Hvilken tider lever vi i – og hvordan forvalter du den.
Min kone følte frykten snek seg inn på henne her om dagen, pga det media og politikerne planletter mot uvaksinerte – ikke rart. Jeg og min kone har aldri hatt noe enkelt liv – vi har opplevd ting som de fleste andre har sluppet – av trakassering, mobbing, forfølgelse, hat, arroganse, baksnakking – og mye av det fra andre kristne – og for å ikke snakke om de usynlige angrepene, som for det meste har truffet meg, fordi jeg har en blogg – for å advare – fra Herrens hjerte. De kaller det å være vekter. Ikke spør Gud om å få en sånn tjeneste – fordi det kan virkelig maltraktere deg.
Men samtidig så er vi ikke sånne som trekker oss tilbake. Vi ser oss ikke tilbake – til hva som har vært – enten det er våre egne mislykkende, feil og mangler – eller alle opplevelsene – vi brenner bruene, og strekker oss fremover – som Paulus sier:
«Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» Fil 3:13-14
Når da Gud hadde ført oss gjennom alle stormer – så kom det en periode hvor ting ble en mer velsignet – helt til mars i fjor – hvor vår korrupte ex-statsminister stengte ned samfunnet – og sammen media drev med skremselsstrategi, for å oppnå globalistiske mål. Hvor du og jeg er målet – for noe som ligner marxistisk overkontroll, men bare mye verre. Da er det interessant å se at mange kristne ikke tar ballen – de ser ingenting – fordi de er blinde – de hører ingenting – for deres ører er igjentettet – fordi fokusen på nytelsen her nede, har vært i ett større fokus, enn Kristus selv. Vi minnes hva Jesus sa:
«Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: – Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem.» Joh 12:39- 40
Gud vil ikke blinde noen – men når vi ikke lyder det grunnleggende budet:
«Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!» Luk 10:27
Det omhandler rett fokus – og eneste måten å få det på, er hele tiden å være sulten – og alltid ett ønske om å søke Gud – selv om man gjør feil, går feil – faller i synd – ingen slipper unna å tråkke i satans feller/eller kjødets behageligheter – men spørsmålet er – hva gjør du når du først kommer ned i dette – vil du da betale prisen for å komme ut av det, eller forbli i grøften – til din mulige undergang?
Jeg tenkte på dette bibelverset – dere husker kanskje den presten som oppdro Samuel? Han het Eli. Eli kom under en forbannelse, selv om han var rettferdig, fordi han ikke tuktet sønnene, som var prester – som ødela offrene ved å stjele offerkjøttet for seg selv – som var en vederstyggelighet for Gud (det var ett bilde på Offerlammet Kristus Jesus) – og horet med kvinnene som tjente i tempelteltet. Det står:
«Den synd som de unge mennene gjorde, var meget stor for Herrens åsyn, for de hånte Herrens offer.«1Sam 2:17
Vi husker ett tilsvarende vers i NT i Hebreerbrevet 6 – om å ikke synde med vitende vilje, som jeg skrev noe om her – og at det da ikke finnes rom for omvendelse. En alvorlig sak – som også kristne burde legge på hjertet. Dette var tilsvarende denne dommen som kom over disse 2 brødrene – og Eli hørte dette:
«Eli var nå meget gammel, og når han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt, han til dem: Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører av hele folket her hvor ondt dere farer fram. Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører om dere. Dere forfører Herrens folk. Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud være voldgiftsmann. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? – Men de hørte ikke på det deres far sa, for det var Herrens vilje å la dem dø«. 1Sam 2:22-25
Legg merke til denne myke tonen til sønnene – ingen straff – ingen respekt – som de fleste ledere og fedre er i dette landet, avsatt av dominerende kvinner eller av samfunnet uetiske og onde uetiske falske rettferdighet. Om vi ikke tukter våre barn – så vil en vred Gud gjøre det – ikke fall i den fellen. Nå sier jeg at vi menn må begynner der vi er – og ta vår autoritet fra fienden – og reise oss bit for bit – og be Herren om visdom – så vi kan stagge Jesabel ånden, og opprøret, som ofte finnes i landets kvinner. En kvinner blir rolig – når hun blir satt i sin posisjon – ikke når hun tar mannens posisjon. Se bare hvor feige de fleste kvinner er i konfronterende situasjoner – eks. som de 2 politidamene i Kongsberg, hvor 5 ble drept – eller hvor nervøs og redd de mest høytskrikende feministene er – når det kommer til Islam. Du forstår – kvinner vet i bunn og grunn når de skal underordne seg – bare de møter nok myndighet, selv om denne er ren ondskap. Derfor satt Gud mannen til å råde, for å beskytte kvinnen og barna – fra denne tiden bedrag – Å, som vi trenger Guds Menn i denne nasjonen, som reiser seg. Fordi i Regjeringen og Stortinget er det stort sett bare kvinner og barn som styrer.
Om mannen er vanskelig, så kan man gjøre som kona til Smith Wiggelesworth – da han i en periode var frafallen – og nektet hun å gå på møte – ettersom han da ville låse henne ute. Men hun gikk i lydighet til Gud – og kom tilbake – og døren var låst. Hun sov ute på prammen den natten – da Smith åpnet døren på morgenen – så hoppet hun opp – ga han en klem – og sa God morgen, Smith – sovet godt – og så gikk hun inn og lagde frokost til han.
Jeg sier ikke alltid at det er løsningen – fordi man trenger alltid visdom, og ikke alle menn vil bøye seg for kjærlighet, og noen er rett og slett farlig – men i dette tilfelles, og i de fleste andres tilfeller mener jeg å tro – så smeltet det Smith – så han ble en verdensevangelist – og vant utallige tusener inn i himmelen – og vekte opp over 20 døde. Han rystet nasjonene med Guds kraft. De fleste menn i denne nasjonen – trenger oppmuntring til å ta sin plass – og kvinner har faktisk makt til å gjøre mye, for at det skal lykkes – ved din Gudsfrykt – og ved Åndens hjelp.
Uansett – det kom en forbannelse over sønnene til Eli. Og jeg skal forklare. Gud uttalte bla. dette over Elis hus, pga sønnenes ondskap – og i posisjon som prester:
«Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nå lyder Herrens ord: Det være langt fra meg! Den som ærer meg, vil jeg ære, og de som foraktet meg, skal bli til skamme. Se, dager skal komme da jeg hogger av din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel.» 1Sam 2:30-31
Dette her er egentlig en slektsforbannelse – det ble forløst åndskrefter inn i familien til Elis – og ætten etter. Dette betydde ikke at senere slektsledd kunne bli fri fra det, det kunne brytes ved omvendelse. Men om ingen gjorde noe med det – så ville det følge etter i barn – barnebarn – barnebarnsbarn etc. Moses fikk ett møte med Gud – og det ble ropt ut:
«Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare gjennom tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet. Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn inntil tredje og fjerde ledd.» 2Mos 34:6-7
Så la oss se på en med navn Abjatar – vi husker historien om at Saul forfulgte David, og i sin nidkjærhet, så drepte han en hel prestelandsby, med alt fra voksne til småbarn og kvinner – ettersom soldatene nektet, så gjorde angiveren Doug det i steden – han drepte alle, for Saul. Men Abjatar, som den eneste overlevde – og fulgte David som prest – helt til han kom på slutten av sitt liv – da Davids Sønn Adonja forsøkte å kuppe tronen fra David, før Salomo fikk sin rettmessige plass. Det ble stanset – og Adonja ble senere drept av Salomo. Og det står om Abjatar:
«Og til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til gården din, for du har fortjent døden. Men i dag vil jeg ikke la deg dø, fordi du har båret Herren Herrens ark foran min far David, og fordi du har delt alle min fars trengsler med ham. Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke få være Herrens prest lenger, for at Herrens ord skulle bli oppfylt, det som han hadde talt mot Elis hus i Sjilo.» 1Kong 2:26-27
I følge engelske Wikipedia – var Abjatar den 4 i slektsleddet til Eli -den siste som tjente som prest, forbannelsen nådde sin slutt i det slektsleddet. Men forbannelsen bøyde hjertet hans, etter å ha vært trofast i mange mange år – mot kongen og Gudsmannen David. Jeg antar at han måtte ha tjente han opp mot 35-40 år – da han til slutt sviktet.
Profetisk inn i vår tid – ett vitnesbyrd
Profetisk, så vil jeg bruke bildet mot nåværende slekt i dagens samfunn. Da jeg ble frelst i 1988 – hadde jeg tunge slektsforbannelser over mitt liv. Det gjorde at jeg ble veldig ustabil som person – og det var mange følelser som dro meg hit og dit. Jeg bruker å si at en av de få tingene som gjorde at Herren så på meg med nåde – var min oppriktighet, ellers kan jeg ikke huske at jeg kan skryte av noe som helst. Og jeg hadde alltid en hunger – og da jeg var mest bundet, så klarte jeg ikke å lese masse i Guds Ord – uten at det ga meg indre smerter.
Men jeg var veldig opptatt av endetiden – så jeg har brukt utallige timer på å studere Bibelen i Daniels bok, Åpenbaringsboken, spesielt Matteus 24 – Og lukas 17 og 21 – og 1 Kor. 15 – om bortrykkelsen – og 1 Tess. 4 og 5 – og 2 Tess. 2 – mm. Det andre var at jeg ofte leste historiebøkene i GT – som Samuelsbøkene, Kongebøkene og Krønikerbøkene Dette ble en av mine få holdepunkt i troen ved bibellesning – så det bikket kanskje noe over. Men det ble mitt «levebrød». Og Ånden lærte meg masse små ting – som jeg før ikke skjønte.
Uansett – på den tiden var «alle» andre kristne mye friere enn meg – og de holdt god avstand til meg – de fleste – med tanke på hvor mange venner jeg hadde hatt på 90 tallet (og ikke minst når jeg bodde i Bergen i ca 1,5 år – og i Uppsala i 3,5 år). Det var en smertefull tid – og det gikk sakte – hvor jeg bit for bit – nærmet meg sannheten om mitt eget liv – hvor slektsforbannelsene ble for tunge å bære – så ved å erkjenne min egen synd, velsigne alle som jeg var bitter på – så vendte Gud forbannelsen til velsignelse – 10 år tok det – for at åndene måtte vike, og jeg måtte lære – fra bunnen av – hvordan disse løgnene – som var innpodet siden fødsel og oppvekst – ble avslørt – bit for bit – og så måtte jeg lære meg å bli «normal» – om det finnes noe som heter sånn. Jeg måtte istedenfor løgnen – åpne opp for Bibelske sannheter, og gjøre opp med egne dårlige vaner og motiver. Sannelig var det smertelig – men også i takt med Herrens nåde.
Frafallet tar plass, som 2 Tess. 2 prater om
I takt med min frihet, så så jeg plutselig at de fleste jeg anså som sterke, ikke var så sterke – og mange begynte å falle fra, falt i synd, skilte seg og giftet seg med en ny – og mye annet. Jeg følte jeg gikk mot strømmen – mens de fleste kristne rundt meg – stoppet opp – og flere og flere begynte å flyte med strømmen.
Da Korona plandemien kom i mars 2020 – så avslørte det seg raskt, hvem kristne som hadde sand i grunnvollen sin – og de løp og tok vaksiner, eller lød myndighetene momentant. De hadde lært i den tiden jeg ble formet – å bli mer og mer kokt ned av verdens ånd, og mer opptatt av systemer – enn ett levende liv med Ånden.
Du vet – jeg og min kone har ofte vandret i tro – vi beveget oss – uten trygghet for å få arbeid eller bo, uten midler – fra Østlandet – til Vestlandet – og så videre til Sverige – for så etter 5 år – å lande tilbake der vi startet. Sikkert ikke Guds A plan – men jeg lærte mye om hva Abraham gjorde – det var nettopp det ordet vi fikk – fra en fremmed vaktmester i menigheten – som ga oss ordet – at vi skulle være som Abraham, fra tro til tro – og ja, dumt i mennesker øyne – men det er egentlig den eneste tryggheten en kristen har – ikke i sitt hus, eiendom, venner, allianser, penger, status, makt etc. Da min kone fortalte kort noe av det vi gjorde i tro – til en viktig person i en Frie Venners menighet – så ble hun helt satt ut – det var totalt uforståelig for henne. Men i dag så er menigheten hennes – en slave av myndighetene. Så spørsmålet er – hvem er fri – og hvem er bundet? Men mange der – var mer opptatt av å være aksepter av verden – enn å ha kristne som var som «løse kanoner» – om Jesus hadde dukket opp i Norge, så hadde mange norske kristne vært de første til å korsfeste Han – fordi vi sitter mer fast i ting, som ikke tåler lyset – enn vi ønsker å erkjenne for oss selv.
Fremmed for Gud
David Wilkerson sa i sin bok «Visjonen» – om de kristne som ble fremmed for Gud:
«Jeg ser mange av de siste kristne, som en gang elsket Gud, lide skipsbrudd på troen fordi fornøyelsen har tatt dem i eierskap. De som elsker Gud finner ingen glede i narkotika, ulovlig sex, alkohol, tobakk eller pornografisk skitt. Det vet djevelen. De fleste kjødelige lystene støter og er avskyelig den kristne.
Men jeg ser tusenvis av kristne sitte i teater og bli påvirket av dens nedbrytende krefter som de en gang forkastet. De har ikke hengitt seg i noen bestemt synd, men etter hvert har de har blitt mer og mer hengiven til langfilmer på TV, ulike fester og sosiale arrangementer med tilhørende vindrikking. De elsker faktisk Gud, men de elsker fornøyelsene enda mer. De er egentlig ikke syndere for Gud, bare fremmede. De har blitt så fanget i fornøyelser, og prøver å leve et «moderne» kristen liv, at de selv ikke er klar over de drastiske endringene som har skjedd i deres liv.
Mange av dem vil bli overrumplet av den plutselige evakueringen av kristne fra jorden. De har blitt trivelige selskapsmennesker, men ikke i stand til en times samtale med Gud i bønnekammerets stillhet.
Fremtidens stor synd blir misbruk av fritiden. Dette har ingenting å gjøre med de ukene som blir brukt på ferie. Det har ikke heller noe med den tid man reiser rundt i Europa eller Israel. Det er ikke snakk om jakt- eller fisketurer. Heller ikke surfing, båtliv, vannski eller riding. Alt dette er fullt legitim og godt i seg selv. Jeg snakker om all den bortkastede tid. Jeg mener tiden mennesket har for seg selv, til å gjøre hva hun vil. Tid som hun kunne bruke til å lese Guds ord. Tid hun kunne bruke i bønnekammeret i samtaler med sin himmelske Far.»
Den våkne og utholdende troen
Jesus selv snakket om det – i Lukas 18:
«Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette: Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min! Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg. Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18:1-8
Legg merke til at når menneskesønnen kommer – vil han da finne troen på jorden – hva er så tro? – Jo enken som aldri ga seg! Hun var utholdende – og skulle ha sin rett. Kristne som gir opp pga. de føler isolasjon pga nedstengningene til myndighetene, for å kunne fortsette å dra til Sverige å handle eller ferie, eller tror de har kjøpt seg frihet – står i fare for å havne under samme dom som Esau – som solgte sin førstefødsels rett for linsesuppe. Dette er lettkjøpt frihet, fordi du ikke hadde opparbeidet noen eller nok utholdenhet, for den tiden du en gang visste måtte komme. De fleste kristne er flasket opp med Jesu gjenkomst og endetiden – men ser ut som om de har glemt det.
Jeg tror det er mange som elsker Jesus, men som frykter Han lite. Som når denne tv evangelisten som lagde masse gode lovsanger – falt i synd, og havnet i fengsel. Så spurte en predikant hvordan det kunne skje, jo, han elsket Jesus, men fryktet Han ikke! En som frykter Jesus – vet at Gud ser på deg, selv når du er alene – og vet at om du synder, når ingen andre ser deg – så ser Herren deg! Og da ransaker man hjertet – til enhver tid – sånn at man ikke blåser seg opp med gass – som en ballong – og blir funnet for lett, som Kongen i Daniels bok.
Alle kristne burde forstå nå at Korona og vaksinene – er en advarsel på samme måte måte som da fingeren skrev på veggen i Babels slott:
«Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus har de brakt deg. Du og dine stormenn og dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein – de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand.
Men den Gud som har din livsånde i sin hånd, og som råder over alle dine veier, ham har du ikke æret. Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. Og dette er den skriften som ble skrevet her: mene, mene, tekel, ufarsin. Dette er tydningen av ordene: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.» Dan 5:22-27
Å skåle med det hellige med denne verdens avguder (som Belsasar gjord), er når du tar gift inn i dine årer, og forurenser Herrens tempel – synden er like ille. De flest burde ha skjønt at noe var galt – når de stengte ned alt! Ingen forskning støtter det – og aldri har det blitt gjort før – unntatt på ett og annet ukjent småsted. Og å tvinge på masker burde få deg til å våkne. Om du ikke skjønner de ytre tegnene – så burde du i allefall ha en følsom ånd, sånn at du kan merke en advarsel der. Selv Hans Rustad – og hans venn Geir Furuseth som jobbet i Document.no – hadde bestemt at de ville ta dette – men så følte de en illevarslende følelse på innsiden, så de lot det være. Når Rustad som ikke har så høy bekjennelse av troen, som så mange andre kristne har – gjør dette – burde vi ikke forstå ett og annet er feil! Samtidig – når Rustad deler kristentroen, så er det mer tro der, enn hos mange andre predikanter jeg hører. Åpenbaringsbokens advarsler begynner sånn:
«Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!» Åp 2:7
Hvem har ører i denne tiden – og hvem vil vende om til Herren med hele seg – om det trengs?
Profetiske Artikler 