Tidlig i 1995 ga Herren meg en drøm som ble den første i en serie sammenhengende profetiske opplevelser. Jeg publiserte et sammendrag av denne første drømmen i The Morning Star Prophetic Bulletin og The Morning Star Journal under tittelen The Hordes of Hell Are Marching. Mens jeg fortsatte å søke Herren angående den store åndelige kampen som jeg så, fikk jeg en rekke visjoner og profetiske opplevelser knyttet til innholdet i drømmen. Jeg publiserte et sammendrag av dem i The Morning Star Journal som The Hordes of Hell Are Marching, Parts II og III.
Denne serien var sannsynligvis den mest populære vi noen gang har publisert. Mange ønsket at vi skulle gi ut alle tre delene i én bok. Jeg bestemte meg for å gjøre det, og samtidig fylle ut alt som ble utelatt i de fortettede versjonene. Da jeg akkurat skulle overlevere stoffet til redaksjonen, fikk jeg nok en profetisk opplevelse som inneholdt det jeg visste var det viktigste av det hele. Dette er inkludert i bokens del fire og fem. Det er også en betydelig mengde tidligere upublisert materiale i de tre første delene av boken.
Hvordan jeg mottok visjonen
Et av de vanligste spørsmålene jeg får om denne visjonen er om hvordan jeg mottok den. Jeg synes spørsmålet er viktig, og vil derfor prøve å gi et kort svar. Først må jeg forklare hva jeg mener med visjoner og profetiske opplevelser.
Profetiske opplevelser, som jeg kaller dem, er mangfoldige og mangfoldig. De inkluderer alle de grunnleggende ordene som Herren brukte til å snakke til sitt folk i de Hellige Skriftene. Fordi Herren er den samme i dag som han var i går, sluttet han aldri å kunngjøre seg for sitt folk på samme måte nå som da, og de samme erfaringene finnes gjennom hele kirkens historie. Apostelen Peter forklarte i sitt brev i Apostlenes gjerninger 2 at drømmer, syner og profetier er knyttet til den siste tiden og Den Hellige Ånds utgytelse. Når vi stadig nærmer oss slutten av tidsalderen, blir disse tegnene mer vanlig i vår tid.
En av grunnene til at de begynner å bli så vanlige nå, er at vi trenger dem for å fullføre oppdraget vårt i denne tiden. Det er også sant at Satan, når han ser Skriften, dessverre kan forvirre mange kristne på grunn av betydningen av profetisk åpenbaring i Guds forhold til sitt folk. Han begynner derfor å utøse sine egne falske gaver i overflod over dem som tjener ham. Men det ville ikke være noen forfalskning hvis det ikke også fantes en ekte vare. Tross alt ville ingen få ideen om forfalske tre-dollarsedler, om det da ikke fantes noen ekte sånne sedler.
Da jeg som ny kristen i 1972 leste dette stykket i Apostlenes gjerninger, forsto jeg at hvis vi lever i Åndens tidsalder er det viktig å forstå hvordan Herren taler til oss. Jeg kan ikke huske at jeg spurte om noen slik opplevelse, men jeg var fordypet i dem, og det motiverte meg enda mer til å forstå dem.
Siden den gang har de med jevne mellomrom kommet ofte. Men jeg har også opplevd lange perioder hvor de var helt fraværende. De har imidlertid alltid kommet tilbake, og enten blitt mye sterkere eller hyppigere. Nylig har de blitt begge deler. Gjennom dette har jeg lært mye om de profetiske gaver og erfaringene- og det profetiske folket jeg kjenner, som jeg mer vil gå i detalj i en senere bok.
Det er flere nivåer av profetisk åpenbaring. De første stadiene inkluderer profetiske «inntrykk». Disse er ekte åpenbaringer. De kan bli usedvanlig spesifikke og nøyaktige når de tolkes av de som er vant til og følsomme for dem. Men det er på dette nivået at våre åpenbaringer kan være tilsmusset av våre egne følelser, forutinntatte forestillinger og fordommer. Jeg har derfor bestemt meg for ikke å bruke slike uttrykk som «Så sier Herren» om åpenbaringer på dette nivået.
På inntrykksnivå kan man også motta visjoner. De er diskrete og må sees med «hjertets øyne». Også disse kan være veldig spesifike og presise, spesielt for de erfarne. Jo mer vinduene i våre hjerter åpnes, som Paulus ba om i Ef 1:18, jo sterkere og mer brukbare kan de bli.
Det neste nivået av åpenbaring innebar en bevisst følelse av Herrens nærvær, eller salvelsen av Den Hellige Ånd, som opplyser vårt sinn på en spesiell måte. Dette skjer ofte med meg når jeg skriver eller snakker, og det gir meg mye større tillit til viktigheten og nøyaktigheten av det jeg sier. Jeg vil tro at det var dette som skjedde med apostlene da de skrev brevene i Det nye testamente. En slik opplevelse gir oss stor tillit og tro, men den er likevel på et nivå hvor den kan farges og påvirkes av våre forutinntatte meninger, menighetslære osv. Det var nok derfor Paulus i noen tilfeller skrev at han ga sin egen mening, men at han trodde han hadde Herrens Ånds samtykke. Generelt er det et mye større behov for ydmykhet enn dogmatisme når man har med det profetiske å gjøre.
Åpne visjoner er på et høyere nivå enn inntrykk. De har en tendens til å gi oss mye større klarhet enn vi ellers har, til og med sammenlignet med når vi bevisst opplever Herrens nærvær eller Den Hellige Ånds salvelse. åpne visjoner ligger utenfor oss, og sees like tydelig som en film på et lerret. Siden de ikke kan kontrolleres av oss, tror jeg det er langt mindre risiko for innblanding i slike åpenbaringer.
Et annet høyere profetisk nivå er henrykkelse. Dette er hva apostelen Peter opplevde da han ble bedt om å gå til Kornelius’ hus og for første gang forkynne evangeliet for ikke-jøder. Apostelen Paulus opplevde også en henrykkelse da han ba i templet i Apostlenes gjerninger 22. For Bibelens profeter var henrykkelse vanlig. Henrykkelse er som å drømme når man er våken. I steden for å bare se en «film» som i den åpne Visjonen, opplever du det som om du er med i filmen, man er der på en underlig måte. Henrykkelser kan variere i styrke fra de milde når man fortsatt er klar over det fysiske omgivelsene og kan handle innenfor den, til dem der kan bokstavelig talt føle at man er med i Visjonen. Dette ser ut til å være hva profeten Esekiel opplevde ganske ofte, og det apostelen Johannes sannsynligvis opplevde da han mottok synene som er nedtegnet i Åpenbaringsboken.
Visjonene i den her boken begynte alle med en drøm. Noen av dem kom til meg under veldig intense opplevelser av Herrens nærvær, men de fleste fikk jeg under et visst nivå av henrykkelse, de fleste mens jeg fortsatt var klar over omgivelsene mine og fortsatt var i stand til å gjøre ting i dem, for eksempel å svare på telefon. Når synene ble avbrutt, eller da de ble så intense at jeg måtte reise meg og gå rundt, vendte jeg umiddelbart tilbake til den samme situasjon som jeg hadde avbrutt, så snart jeg satte meg ned igjen. En gang ble opplevelsen så intens at jeg reiste meg og forlot hytta på fjellet hvor jeg pleier å søke Herren, og dro hjem. Da jeg vendte tilbake en uke senere, kom jeg nesten umiddelbart tilbake i henrykkelsen til samme handlingsforløp som jeg hadde avbrutt.
Jeg vet aldri hvordan jeg skal sette i gang slike opplevelser, men jeg har nesten alltid hatt friheten til å stoppe dem. Ved to anledninger kom store deler av denne visjonen ved det jeg syntes var svært upassende anledninger. Jeg hadde tatt turen til hytta mi for å få gjort noe viktig arbeid før fristen gikk ut. På grunn av dette ble to av journalutgavene våre litt forsinket, og den siste boken jeg skrev hadde jeg håpet å bli ferdig med noen måneder tidligere. Men Herren ser ikke ut til å bry seg mye om våre tidsfrister.
I drømmen og i henrykkelsen opplevde jeg det jeg anser for å være sterke gaver av utskilling og kunnskapsord. Noen ganger når jeg ser på en person eller ber for en menighet eller tjeneste, lærer jeg ting om dem som jeg naturlig nok ikke vet noe om. Men under disse profetiske opplevelsene har disse gavene fungert på et nivå som jeg aldri personlig har opplevd i «det virkelige liv». I denne visjonen kunne jeg for eksempel å se på en avdeling av den onde hæren, og umiddelbart oppfatte alle dens strategier og evner. Jeg vet ikke hvordan denne kunnskapen kom til meg, jeg visste bare alt, og i detalj. I noen tilfeller kunne jeg se på noe eller noen og kjenne til fortiden, hvordan den var nå og hvordan den ville være i fremtiden, på en gang. For å spare tid og plass i boken har jeg tatt med ting jeg lærte på den måten som fakta, uten å forklare hvordan jeg fikk det til.
Ved å bruke profetiske åpenbaringer
Jeg må ettertrykkelig si at jeg ikke tror at noen form for profetisk åpenbaring er for å etablere doktrine. Vi har Bibelen for det. Det er to grunnleggende bruksområder for det profetiske ordet.
Den første er å avsløre Herrens strategi for nåværende og fremtidig tid i visse ting. I Paulus drøm, da han fikk beskjed om å reise til Makedonia, har vi et eksempel på dette, så vel som i henrykkelsen hvor han fikk beskjed om å forlate Jerusalem umiddelbart. Vi har også eksempler på dette i Agabus tjeneste. En av åpenbaringene han mottok hadde å gjøre med en hungersnød som ville komme over hele verden, og den andre med Paulus sitt besøk i Jerusalem.
Vi ser også at slike åpenbaringer er gitt for å belyse områder som er i Skriften, men som ikke er tydelig sett. Et eksempel er Peters transe, som fremhevet både Herrens vilje og sunn bibelsk lære. Skriften viste tydelig at hedningene kunne motta evangeliet, men det hadde ennå ikke blitt forstått av kirken.
Visjonene i denne boken inneholder noen strategiske åpenbaringer. De fremhever også noen bibelske lære som jeg ærlig sagt ikke hadde sett før, men som jeg nå tydelig kan se klart. Imidlertid har jeg kjent til og undervist i de fleste av de lærene som ble opplyst for meg, selv om jeg ikke kan si at jeg har levd så mye etter dem. Mange ganger tenkte jeg på hvordan Paulus oppfordret Timoteus til å ta hensyn til sin egen lære. Mye av det som ble talte til meg i disse opplevelsene har jeg selv lært mange ganger. Jeg vet at har mislykkes i å praktisere en del av undervisningen min sånn som jeg burde, og derfor tok jeg imot mye av det som personlige tilrettevisninger. Jeg forsto imidlertid at budskapene gjaldt for alle, så jeg har tatt med dem her. Jeg ble oppfordret av noen til å skrive dette som en allegori, i tredje person, som på Kristens reise (med Bunyon). Av flere grunner bestemte jeg meg for å ikke gjøre det. Først og fremst forsto jeg at noen ville oppfatte en slik skildring som et produkt av min egen kreative evne, og det ville være feil. Jeg skulle ønske jeg var så kreativ, men det er jeg ikke. For det andre følte jeg at jeg kunne vært mye mer nøyaktig hvis jeg reproduserte materialet nøyaktig slik jeg mottok det. Derfor har jeg gjort mitt beste for å gjengi disse opplevelsene slik jeg mottok dem. Imidlertid anser jeg min hukommelse for detaljer som en av mine største svakheter. Noen ganger har jeg stilt spørsmål ved hukommelsen min angående visse detaljer i denne visjonen, og derfor mener jeg at du bør stå fritt til å gjøre det samme. Jeg tror det er sant for alle slike budskap. Bare Bibelen fortjener å bli betraktet som ufeilbarlig. Jeg ber om at Den Hellige Ånd vil lede deg til sannheten når du leser, og skiller hvert ugress som kan være der fra hveten.
Rick Joyner
Profetiske Artikler 