« Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg. Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg? Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte. Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror«. Matt 18:32-35
Jeg har ofte tenkt på en artikkel jeg tidligere har delt – om 2 helt spesielle vitnesbyrd, om å bli fri fra utilgivelse – eller kraften i tilgivelse. Begge vitnesbyrdene er helt unike – fra dødsrikets porter, til å få nåde og tilgivelse!
…………………………………………………………………………………………………………
Dette her er ett kraftfullt vitnesbyrd – og ett ganske unikt. Det er sjelden Gud opererer på denne måten. Historien handler om en katolsk kvinne. Hun går i kirken og lever ett ganske prektig liv – iallefall i sine egne øyne. Men så snur alt tvert om – hun faller ut av en buss i fart – og dør. Hun går ned til dødsriket – hvor hun blir omringet av demoner som begynner å plage henne – hun forstår ikke hvorfor hun er der – og ber til Jesus 3 ganger – demonene flirer – og hun kan se lyset og kjenne varmen fra ilden hun skal tilbringe evigheten i – Men hun var veldig bestemt at hun ikke skal være der – og ber en desperate bønn – og da skjer det noe – plutselig er det som om det åpner seg en vei opp derfra – bort fra Dødsriket – hun går opp trappene og havner på en eng med de vakreste blomster – hvor hun hører lovsanger til Den Evige – så kommer Jesus henne i møte. Og de innleder en samtale – hun kunne ikke forstå hva galt hun hadde gjort – for å havne der – og Jesus begynner å peke på henne synder – og hun gir ham rett – Jesus går også i rette med henne fordi hun ber til hans mor (Maria dyrkelsen i den Katolske kirken) – som han ser som avgudsdyrkelse – man skal kun be rett til Gud.
Men til slutt peker Jesus på hennes verste synd – hun kunne ikke tilgi sin egen stemor. Hun forteller at når hun var tenåring – så brukte denne kvinnen heksekraft for å få hennes egen mor til å dø – og hun døde – så kom hun inn og giftet seg med hennes far. Og hun forsøkte å forsvare ovenfor Jesus at det var riktig å ikke tilgi. Jesus svarte at ja, hun er en heks – men om du ikke tilgir – så sender jeg deg tilbake til der du kom fra. Da ydmyket hun seg raskt – og ga Jesus rett. Og hun tilga.
Nå har jeg gjengitt etter hukommelsen hovedessensen i dette vitnesbyrdet. Men det gir oss en forståelse av hvor stor synd Gud synes utilgivelse er – om du nekter å tilgi din neste, uansett hvem og hva den har gjort – så vil heller ikke Gud tilgi deg!
Vi kan lese om betydningen av tilgivelse i Bibelen:
«Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» Matt. 18:21-35.
Tjeneren som først ble skyldig å selge alt for å betale sin gjeld – er ett bilde på oss – den dagen vi fant frelsen i Kristus – så ettergav Gud oss vår synd. Vi hadde ingenting å gi Ham – og Han tok oss inn i sin familie av nåde – pga Korset forsoning. Vi hadde stjålet, vi hadde drept (om ikke fysisk, iallefall med vår tunge), vi hadde baksnakket, vi hadde mobbet, gjort andre ondt, vi hadde rett og slett brutt Hans bud – men da vi krøp i ydmykhet inntil Hans kors – så renset Han oss fra all våre skyld.
Men i gjengjeld krevde Han at vi skulle gjøre det samme som Han gjorde mot oss – mot vår neste – for å bli lik vår Far. Tjeneren i denne lignelsen – hadde forbrutt seg mye mindre mot han – enn hva Han selv hadde gjort mot Kongen. Og derfor ble også Han som hadde renset oss for våre synder – vred – og overgav oss til «fangevoktere» for å utføre straff og kjenne på misshandel – dette betyr at Gud overlater oss til demoners vold – så lenge vi ikke ydmyker oss, og tilgir vår neste hva han muligens har forbrutt mot oss. Selv store skyldnere – som drap, svindel, tyveri, forræderi, selv incest utført av egne mor/far, og alt annet vi kan komme på – når du da tilgir – så frigjør du deg selv.
Husk! Bare fordi du tilgir – så betyr ikke det nødvendigvis at du bør omgås med den som har utført ugjerningen – du tilgir for ditt eget hjertes frihet – og du også frislepper den som er skyldig mot deg, så den også har muligheten til å finne lyset. Du forløser en frihet i det usynlige – som også vil frisleppe din overgriper. Det betyr ikke at de finner Veien til evig fred – eller veien mot Korset – men tilgivelse er uansett noe av den sterkeste kraften som finnes!
Pastoren som døde i sinne mot sin kone – han tilga henne ikke
Jeg vil ta med ett vitnesbyrd til – som forteller hvor nøye Gud er med sine lover.
Vitnesbyrdet handler om en kristen pastor, Daniel Ekechukwu – som nektet å tilgi sin kone, som hadde gjort noe dumt – og da hun banket på hans dør flere ganger, så ville han bare straffe henne – dette startet på torsdag, fredags morgen kjørte han ned gaten i sinne, og så kolliderte han – havnet på sykehus hardt skadet, men ba om å komme hjem, noe sykehuset frarådet, men kona tok han med hjem, og på veien ba han Gud tilgi sine synder, men han tilga ikke sin kone – da så han 2 engler, som ba han ikke si noe, så tok de han med – og han var død.
Først fikk han se himmelen – med all den skjønnhet. Skarer som priste Gud – han klarte ikke å se lyset de alle vendte seg mot, og tilba – det var for sterkt for ham. Så fikk han se bygningene, som var bygd av helt annet materiale enn hva man har på jorden. Han kom til en plass – hvor han hørte lovsang – men så ingen mennesker som sang. Men englen pekte på blomstene – som sang, og svingte seg i lovsangen – mens de svaiet frem og tilbake.
Så tok engelen han med ned til Dødsriket – og der så han massevis av sjeler som hadde dødd på jorden – de var fra alle raser, kulturer etc., men de så ikke hverandre og kunne ikke kommunisere med hverandre, men var hver og en plaget av en egen straff, i en egen pine – og det så ut som de sto i en ild, men det var ingen flammer å se – gikk ut fra dem og plagde dem. Skrikene i deres pine, var øredøvende. Da de så ham, men ikke engelen – så gikk de fremover mot han, og kom fallende ned og ropte om hjelp, en ropte og sa han var en pastor, som sa han stjal fra kirken og løy – og ba om hjelp, og sa han var rede til å vende om. Rett etter at pastoren sa dette, så det ut som pinen og plagen økte. Han fikk også se noen fryktelig sjeler som ble plaget i en avdeling – de spiste eget kjøtt – for så å se det vokse ut igjen- engelen sa at de praktiserte heksekraft på jorden, og deres spesialitet var å spise menneskekjøtt (kanibaler) – og nå får de høste i all evighet, det de selv hadde sådd.
Pastoren forteller i ettertid i sitt vitnesbyrd at denne plassen var ikke skapt for mennesker – men for djevelen og hans engler. Men stae mennesker, som er ulydig mot Gud som djevelen, havner der. De får felles straff.
Så, mens han var og så dødsriket sa engelen noe skremmende – Daniel, om ditt liv er over nå, så vil din plass være her – fordi du hadde utilgivelse mot din kone før du døde. Engelen fortsatte, da du var på det første sykehuset, så ba du Gud om å tilgi deg, men du ba ikke Gud å tilgi din kone – og derfor blir heller ikke du tilgitt. Det handler om at du høster det du sår. Du kan ikke så utilgivelse til din kone, og tro at du kan høste tilgivelse fra Gud.
Da engelen sa dette, så kjente han i hele sitt indre – at alt det engelen sa var helt sant. Jeg diskuterte ikke dette med engelen – fordi jeg husker at jeg kranglet med min kone – og jeg løp fra henne. På torsdag kveld, så banket hun på døren – jeg kunne ikke åpnet opp døren for henne. På fredag morgen, hun banket på min dør. Så sa hun god morgen – jeg aksepterte det ikke, snakket ikke med henne – var helt stille, og dro fra henne. Min kone provoserte meg og fornærmet meg – hun gjorde noe feil – jeg var sint på henne, irriterte på henne – så jeg aksepterte ikke (å tilgi henne) og var urokkelig – dro fra henne, hadde bil ulykken, og så døde jeg.
Jeg kunne ikke si noe mot dommen – fordi jeg tenkte på hva jeg skulle gjøre med henne, straffe henne med. I mitt hjerte var jeg irritert – og Gud dømte mitt hjerte.
Og han ble helt forferdet. Han fikk panikk – fordi det steder der var ikke bra for noen.
Mens de sto og diskuterte/pratet – så kom det tusenvis av sjeler og falt skrikende ned i fortapelsen – ovenfra og ned der han sto.
Oppe på jorden, så var det en ung kvinne som hadde fått ett ord om at Daniel skulle bli reist opp fra de døde. Hun ville at liket skulle bli hentet fra likhuset. Men hennes far nektet henne det. Men ting begynte å skje på ett mirakelfull måte i hennes favør. En mann hadde dagen før, vært i nærheten av bygget, der liket lå – og da hørte han himmelsk sang og musikk. Dagen etter ville han hente liket – så Daniels kone, og disse, fikk han da ut av likhuset. Kledde av liket og svøpte han inn. De tok han ut av svøpen, og la han på ett bord. De ba for han – om at han skulle våkne til liv.
Engelen sa til Daniel i Dødsriket at han sendte han tilbake til verden, til denne generasjonen – for dette var den siste generasjonen (dette skjedd i 2001). Oppe på benken, hvor liket lå – så begynte Daniels kropps hjerte å slå. Og plutselig slo han øynene opp – og der så han en mengde folk – som jublet over at han ble levende (dette har de filmet i slutten av videon – da han lå der død – folkemengden rundt han – og at han etterpå satt på en stol).
Min kjære venn – Utilgivelse, selv etter en krangel – er en synd som Gud ikke tilgir. Så vær snar til å forsone deg – om dere blir bitre på hverandre. Om du ikke føler for det – så be, bare tilgi og tilgi – selv om du ikke føler for det. Du sier bare i ditt bønnekammer – Jeg tilgir den og den for hva den har gjort mot meg – så kan du også be Gud å tilgi deg selv for at du kanskje ikke har tilgitt deg selv. Viktig også å elske seg selv – som sin neste. Og om en i din familie, nære, søster eller bror – vil ha din tilgivelse, så gi den så raskt som mulig.
Å følge Jesus handler å vandre i tro – ikke leve etter følelsene. Derfor må tilgivelse gjøres i tro -ikke fordi man føler for det. Noen ganger kan det ta lengre tid – før den vonde smerten går ut – men har man bestemt seg – så vil bitterhetens rot til slutt bare forsvinne – og du begynner å elske det mennesket fra hjertet – sånn som Herren elsker det!
Profetiske Artikler 