Jeg så den hvite tronen

Av pastor Thabo

Trøtt og «nede» kom jeg hjem om kvelden. Hele dagen synes å være mislykket. Uten en matbit gikk jeg til sengs. Ikke et eneste bønnesukk gikk over mine lepper den kvelden. Hele mitt indre hadde gått i vranglås.

Om det var en drøm eller et syn, vet jeg ikke, kanskje begge deler. Men det hendte omkring midnatt at jeg fikk se Kristi domstol (den store hvite Tronen).

Noen satt på Tronen. Fra Hans munn gikk det ut et flammende sverd. Hans øyner var som ildsluer. Det kan ikke være Jesus, var min første reaksjon. Men da jeg betraktet Han nærmere, så jeg Hans sårmerkede hender. Jeg så også såret fra spydet i Hans side.

«Det er Jesus, min Frelser!» ropte jeg overveldet.

«Du har rett Thabo,» hørtes en klar røst i nærheten av meg. Han er ikke lenger ved Nådens Trone, men sitter på en annen Trone som dommer. Hans øyne flammer nå mot syndens barn. Et syn så mektig at det er umulig å beskrive.

Den største skare jeg noensinne hadde sett, var samlet. Jeg så utover folkemassen og kjente igjen Kaifas, ypperstepresten. Pilatus, den romerske statholderen var også der. Jeg så soldatene som korsfestet Jesus. Judas Iskariot som solgte sin Mester for 30 sølvpenger var med iblant skaren jeg så. Adolf Hitler, den grusomme tyske diktatoren stod ved siden av Stalin fra Russland. Velkjente filmstjerner skalv innfor Ham som satt foran dem på Tronen.

De kristne var også med, men de satt bak Kristus. Helgener som ble drept og torturert på jorden satt i fremste rekke. Romerske keisere og grusomme herskere som nøt å se at martyrene ble slitt i stykker av villdyrene, vred seg i vånde da de så dem som de hadde drept.

Jeg så ut over verden. Fabrikkhjulene hadde stanset. Butikkene og kontorene stod tomme med låste dører. Alt på jorden var lamslått. Kinoene og danseplassene hadde blitt Stengt. Alle var blitt kalt innfor kongenes Konge og herrenes Herre.

Bare et spørsmål ble stilt fra Tronen: «Hva gjorde Du med Jesus Kristus?» Spørsmålet lød som et ekko ut over menneskene, mens englene sto i giv akt rundt tronen.

Jeg så Voltaire og andre fornektere. En samling av kirkemedlemmer, drankere, tyver, ekteskapsbrytere og mordre var med. Ingen av dem hadde i løpet av nådetiden søkt frelse eller forlatelse. Nå møtte de dommen. Et fryktelig syn.

Bøker ble åpnet. De fortapte ble dømt i følge det som stod skrevet i dem. Hver enkelt individ fantes oppskrevet i bøkene og alt som han hadde tenkt og gjort fra fødselen og til graven fantes oppskrevet.

Bøkenes innhold beviste at «alle hadde syndet og fattes Guds herlighet». Den sjel som synder skal dø som Bibelen hadde sagt. Gamle og unge, rike og fattige, store og små, alle gråt de smertens sene tårer.

«Hadde jeg trodd på Jesus Kristus som døde for meg, da hadde jeg vært frelst», var sikkert alles tanke. Men det var for sent og forgjeves nå.

Jeg hørte mange unnskyldninger: «Men Herre, jeg var jo så trofast i kirken.» Svaret kom: «Det hjelper ikke, for ditt navn finnes ikke i Livets Bok.» En mann leste Joh. 3,16. Han kunne det utenat fra barndommen. Men nå gav det ingen trøst. Selv dette verset ropte i denne stund et evig: For sent!

En annen bekjente bønnfallende: «Jeg var et godt menneske. Jeg holdt sabbaten.» «Du har ikke ditt navn her.» «Men Hvorfor Herre?» stammet mannen, idet han holdt hendene for sitt fortvilede ansikt. Da så jeg en engel lese fra en åpnet Bibel Joh 3,31 og Jesaja 64,6. Mannen falt i hop under bitre tårer.

Neste mann innenfor dommeren var en mann fra mitt eget distrikt. Han hadde vært søndagsskolelærer, men aldri frelst. En engel leste Ef.2,8-9 og mannen bøyde sitt ansikt i fortvilelse.

Store og små stod innfor dommeren. De ønsket at fjellene skulle falle over dem. Hele deres livsfilm ble vist foran deres øyne. Alle skjulte og glemte tanker og gjerninger ble åpenbaret. Individenes synder ble åpenbaret for en hel verden. Selv skalv jeg av redsel innfor hva jeg hørte og så. Navn etter navn ble ropt opp. Menn og kvinner, gutter og jenter stod der og svettet av spenning og med øynene fylte av redsel. Men alle dem som under jordelivet hadde tatt imot Jesus som Frelser, fantes oppskrevet i Livets bok. Ingen ble fordømt på grunn av synd men bare fordi at de hadde nektet å ta imot Jesus som ville forlate og frelse.

Kinesere, japanere, europere, russere, afrikanere, indiere nå stod her innfor Gud fikk samme spørsmål- «Hva gjorde Du med Jesus Kristus? Hva gjorde du med Ham son har nøklene til døden og til dødsriket?»

Jeg våknet opp om morgenen etter denne veldige visjonen og åpnet min Bibel, så jeg at alt jeg hadde sett stemte med Skriften.

Snart er nådetiden slutt og spørsmålet gjelder også deg som akkurat nå leser dette. Hva skal du gjøre med Jesus Kristus? Skal du ta imot Ham, eller forkaste Ham? Ansvaret og valget er ditt! Hvorfor ikke akkurat i dette øyeblikk fly i Hans favn og bli Hans? Ta imot Jesus i dag!

Fra Hemmets vänn