Det er ikke så mange som er klar over USAs konstante dobbeltmoral – som spesielt har vært godt synlig siden Israels opprettelse. Dessuten er USAs synder store som fjell. Det finnes flere såkalte «positive» profeter eks. virker ofte gjennom Sid Roths program – men for å være ærlig, uten å henge ut noen, så er det sjelden de fenger meg. Kanskje jeg er for negativ – jeg vet ikke! Men jeg likte særlig godt David Wilkerson – fordi budskapet og Åndsatmosfæren over hans talte ord – var sånn som en gudfryktig sjel elsker å høre! Men Wilkerson er kontroversiell for de fleste kristne – akkurat som den sanne Bibelske Jesus Kristus er det!
Men Wilkerson var ett unntak, i motsetning til all den bedratte kristendommen som da (og nå) var i USA – og han advarte USA mange ganger. Men de fleste kristne hørte ikke – akkurat som i dette landet. I denne artikkel nummer 2 over USAs fall – vil jeg ta den profetiske analytiske Ramon Bennett – som bor i Jerusalem, opprinnelig fra England. Da tyskernes bombet London under 2 verdenskrig, der Ramon vokste opp – så sa hans ufrelste far profetisk – at den 3 verdenskrig, ville begynne i Midtøsten. Og disse storkrigene fremover i Midtøsten vil ha ett sentrum: Israel, egentlig ett åndelig angrep på det profetiske ordet om endetiden – for kan satan kvitte seg med jødene, kan han fortsette å regjere på jorden i 1000 vis av år til. Dessverre er det ikke så mange kristne som på dypet forstår Guds plan for Israels nå og i endetiden – og i 1000 års riket.
Forfatteren skriver ikke bare om Israel, og hvordan USA driver med ytterste dobbeltmoral, men også ulike synder som er vanlig i USA – ofte skjult for vestlige øyne, da det er sjelden at noen gidder å skrive om det eks. i Media. Man lager glansbilder idag – av det som er stygt, ekkelt og vemmelig – sånn er det når denne generasjonen, som er den ondeste, siden Noah og Lots dager. Og USAs måte å være på – blir ett forbilde for andre nasjoner – som følger de i deres umoralske løsslupne liv av dobbeltmoral og ikke stå for noe som helst av verdi eller gode normer.
Kapittelet er hentet fra «Israel og Nasjonenes fall» – som er opprinnelig fra 1993, men dette er en oppgradert versjon fra desember 2015 – og den har nå blitt oversatt – så godt det har latt seg gjøre:
Amerika – Ramon Bennett, fra Israel og Nasjonenes fall
Det er kanskje heldig, at det bare er nasjonen Israel som har blitt utpekt av Herren for å få sin triste historie om «urettferdighet, overtredelse og synd» (2. Mosebok 34:7) nedtegnet i en så omfattende form. Verdens innbyggere er i stand til å les dette historiske dramaet i Bøkenes bok, Bibelen, på hundrevis av språk og dialekter, og mange som leser det holder Israel opp til latterliggjøring. Men jeg lurer på hvor mange av disse som ville ønske å ha sin egen nasjon utsatt for slike intens gransking?
Israel har en mer enn 4000 år lang historie – historien til mange nasjoner abonnerer knapt på fem prosent av det. Likevel når stanken fra deres «urettferdighet, overtredelse og synd» til himmelen i løpet av deres korte eksistensperiode. Det er passende at Amerika står i spissen for vår alfabetiske liste, for uten argumenter er det i dag verdensledende innen «urettferdighet, overtredelse og synd» og leder klart alle andre nasjoner i umoral og perversitet, og som alltid søker å eksportere sin egendyrkede fordervelse i stor utstrekning. Kloden.
I 1892 ga den amerikanske høyesterett en uttalelse om Amerika: «Dette er en kristen nasjon.» I 1912 gikk president Woodrow Wilson så langt som å si: «Amerika ble født som en kristen nasjon.» I august 1947 bekreftet president Harry S. Truman høyesterettsavgjørelsen fra 1892 ved å fortelle pave Pius XII: «Dette er en kristen nasjon.» I juni 2007 sa abort og ekteskap av samme kjønn som fremmet presidenthåpet, Barack Hussein Obama: «Vi er ikke lenger en kristen nasjon.»
De tidligere lederne gjorde det helt klart at kristendommen skulle være USAs religion. Fire ganger er Gud nevnt i Grunnloven, og som hovedregel skulle bare kristne velges til regjeringsposter. Delaware State Constitution av 1776 var typisk for den tiden:
Alle som er utnevnt til offentlige embeter, må si «Jeg bekjenner tro på Gud Faderen og på Herren Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, og på Den Hellige Ånd, én Gud, velsignet til evig tid. Og jeg anerkjenner skriftene til det gamle og det nye. Testamenter som skal gis ved guddommelig inspirasjon.»
Men det var 239 år siden. Siden president Obama tiltrådte, har president Obama utelatt ordene «Gud» og «Jesus Kristus» fra noen hans State of the Union og andre store taler; på 2015s nasjonale bønnedag fordømte Obama aggressivt kristendommen og lovpriste islam. Han er registrert som å ha sa at det muslimske kallet til bønn «er den søteste lyden jeg vet.» Og i september 2008, i et intervju med ABCs This Week, refererte Obama til «min muslimske tro». Først etter at ASCs vert George Stephanopoulos avbrøt ham ved å si: «Du mener «kristen tro,» endret Obama med et smil om munnen sine innspilte ord fra «min muslimske tro» til «min kristne tro.» Lesere kan selv tegne sine egne konklusjoner om den utvekslingen.
I september 2015 viste en opinionsundersøkelse at bare 14 prosent av de republikanske velgerne trodde Obama var en kristen, 54 prosent trodde han er muslim. Med Obamas tilsynelatende vilje til aldri å si «islamsk terrorist» eller «radikal» Islam, sammen med hans motvilje mot å la amerikanske tropper engasjere seg med IS-krigere, sa tidligere hustaler Newt Gingrich på Fox News i november 2015 at:
USAs president kan være den farligste presidenten i nasjonal sikkerhet i amerikansk historie – han lever i en fantasiverden.
AMERIKANERE BØR IKKE MISTE AV ØYNE det faktum at Obama nekter å koble islamsk terror med islam, han kommer alltid med noen unnskyldninger for islamistenes brutale handlinger. Obama har tillatt millioner av muslimer å immigrere til Amerika mens han bare tillater en relativ håndfull forfulgte kristne som er på flukt fra islamsk barbarisme. Og under Obamas embetsperiode har han allerede lagt til følgende ansatte i Det hvite hus:
Arif Alikhan, assisterende sekretær for politikkutvikling for det amerikanske departementet for innenlandssikkerhet. Mohammed Elibiary, Heimevernrådgiver. Rashad Hussain, spesialutsending til Organisasjonen for den islamske konferansen (OIC). Salam al-Marayati, Obama-rådgiver og grunnlegger av Muslim Public Affairs Council og er dets nåværende administrerende direktør. Imam Mohamed Magid, Obamas sharia-tsar fra Islamic Society of North America.
En svimlende åtti prosent av islamske moskeer og «kultursentre» i Amerika er under påvirkning av den saudiske wahabbi-sekten av islam, strengeste form for islam som fremmer sharia-lover, som er i strid med grunnloven. Obama fyller med vilje Det hvite hus og plasserer nasjonens sikkerhet under wahabismen. Rottene vokter osten!
STATENS FORHOLD ER NÅ BLI ENDRET siden grunnleggelsen av republikken, og bekjennende sodomitter og lesbiske, trollmenn og hekser kan og blir valgt til offentlige verv. Gud blir systematisk fjernet fra USA og erstattet av islam. Bønn har ikke bare blitt kastet ut av skolene, men det er vedtatt lover for å forhindre at elever samles i grupper og deltar i det privat. Bibelstudier er for det meste ulovlige på offentlige skoleområder, og det samme er å bringe en bibel inn på skolens område. Etter hvert som kristendommen i Amerika forsvinner, går den moralske koden og kulturen den genererte tilbake til total irrelevans.
Statistikk fra amerikanske myndigheter viser at siden 1962, da bønn ble avskaffet i skolene og sekvensiell lovgivning ble vedtatt for å effektivt forby bibellesing, vise de ti bud, fremsette påkallelser og velsignelser ved skoletilstelninger osv., har resultatene vært katastrofale. David Barton skriver:
Vi har gått fra offentlige skoler som underviste i moralske prinsipper og godt medborgerskap med høye skoleprestasjoner, til skoler som har manglende respekt for autoritet, sex, narkotika, sinne, kniver, våpen, drap, ingen moralsk lære, ingen omtale av Gud og lave SAT-score. Gjennomsnittlige karakterer registrert i Standard Achievement Tests (SAT) har gått ned hvert år. Tenåringsgraviditet har steget over 550 prosent og seksuelle sykdommer har epidemiske proporsjoner og øker fortsatt; Senter for seksuelt overførbare sykdommer rapporterer en økning på 79 prosent for 2013 i forhold til året før. Skilsmissefrekvensen i USA har blitt mindre hvert år de siste 20 årene. Landsdekkende voldskriminalitet steg også svimlende 544 prosent på 20 år fra 1962, og nådde toppen på 1990-tallet, men selv i 2013 var svimlende 450 prosent høyere enn voldskriminaliteten i Storbritannia.
I august 2015 publiserte New York Times en artikkel der den sa:
«Byer over hele nasjonen ser en oppsiktsvekkende økning i drap.» Og i september 2015 rapporterte AFP at større byer, inkludert Washington D.C., ser drapsraten øke fra 40,5 prosent i hovedstaden til mellom 60 og 76 prosent i andre byer. Dessuten, i 1992, for første gang noensinne, uteksaminerte elever på videregående skole mer analfabeter enn foreldrene sine. I 2014 hadde avgangselever på videregående skole et gjennomsnittlig lesenivå på 12-åringer. Det er mer enn 38 millioner tenåringsalkoholikere i dag, og 1000 tenåringer forsøker selvmord hver dag.
I august 1993 rapporterte TIME International at over 4000 amerikanske tenåringer ble skutt og drept i 1990, og at anslagsvis 100 000 elever bærer en pistol til skolen. I 2014 – 2015 hadde tallet steget til nesten 1 000 000 elever på videregående skoler som bar våpen til skolen, og skuddskader er den største morderen blant tenåringer. En seksten år gammel hvit ungdom fortalte TIME: Hvis du har en pistol, har du makt.
Våpen er bare en del av oppveksten disse dager. Antallet drapsofre i alderen 18 år og under er opptil 63 ganger det for andre vestlige nasjoner! Dessuten har USA den høyeste fengslingsfrekvensen i verden – mer enn ti ganger så stor som i noen andre industrialiserte nasjoner. Per 31. desember 2013 var det over 1 570 000 innsatte bak murene i Amerika. St. Louis-kriminolog Richard Rosenfeld bemerket at «den føderale fengselspopulasjonen hadde økt med nesten 800 prosent siden 1980».
En rapport publisert tilbake i 1991, i et sekulært amerikansk magasin, hevdet da at det var «flere mennesker i fengsel på en gitt søndag enn det var mennesker i kirken». I april 1992 bar U.S. News & World Report en fire siders rapport om amerikansk kriminalitet. Rapporten viste en direkte kostnad for den amerikanske offentligheten i løpet av de foregående 12 månedene på 125,8 milliarder dollar. Sammenlign det med 2010 da, ifølge Forbes, forbrytelser som involverer skytevåpen alene kostet Amerika 174 milliarder dollar. Konstante skyting er en anklage mot den fordervede kulturen Amerika tilbyr sitt folk.
I skrivende stund (desember 2015) fant en annen masseskyting sted i San Bernadino, California der 14 mennesker ble drept og 14 andre såret – det var den 355 registrerte masseskytingen i året, flere skytinger enn det var dager i året .
De laveste estimatene for kostnadene ved nettkriminalitet som involverer internett der bankkontoer osv. tømmes – er anslått til å være 100 milliarder dollar, men kan lett være flere titalls milliarder høyere. Tallene på ran, voldtekter, boliginvasjoner, er skyhøye. Amerika sådde «vind» ved å kaste Gud ut av skolene og høster nå «storm» (Hosea 8:7).
DE TI BUD MÅ ENTEN fjernes eller dekkes til i de amerikanske domstolene. Det er derfor ikke overraskende å lese i Reader’s Digest om en dommer som tildeler «arbeiderkompensasjon» til en mann som falt i døden mens han stjal kobberrenne. Dommeren slo fast at mannen var en profesjonell tyv, og som sådan hadde enken hans krav på erstatning. Det var heller ikke forbløffende å lese (igjen i Reader’s Digest) om en undercover-agent som i løpet av seks måneder (før hans forside ble blåst) samlet bevis på rundt 80 amerikanske advokater og dommere involvert i å gi og ta bestikkelser. Etterforskeren sa at antallet som ble avdekket bare var «toppen av et isfjell».
Mange av dommene avsagt av amerikanske domstoler er «kjøpt», og Herren sier: «Hvor lenge vil du dømme urettferdig og vise partiskhet mot de ugudelige?» (Salme 82:2).
SATAN TILBEDELSE OG ENGASJØRELSE I DET okkulte er utbredt over hele landet, og en rekke Satans kirker har blitt dannet. Noen jenter har blitt tvunget til å bli kommende «oppdrettere» – konstant å være gravid med barn (ofte av sine egne fedre), slik at babyen kan ofres i et eller annet demonisk ritual. Jenter har også blitt begravet levende (vanligvis av foreldrene) i flere dager som en del av et satanisk ritual.
2. mai 1993 ble en samling av 200 hekser omtalt i en fullfarget overskriftsartikkel på forsiden av Santa Cruz Sentinel. Ulike fotografier ble vist av heksene som brente røkelse og tilbad sine demoniske guder.
I 1993 ble heksesamlinger publisert lokalt, men i juli 2015 ble oppføringen av en ni fot høy (2,74 meter) statue av Satan i byen Detroit publisert over hele verden. Dette skyldtes delvis at satanistene krevde at statuen skulle plasseres på samme jordstykke som monumentet til De ti bud. Gigantiske statuer av Satan har også blitt reist på hovedstaden til flere andre amerikanske stater.
DE AMERIKANSKE NYHETSMEDIENE VAR UNÅDIGE i sin behandling av Israel under intifadaen – det palestinske opprøret mot israelsk styre som brøt ut i desember 1987 – og publiserte eller sendte «nyheter» som gjentatte ganger ble beskrevet i israelsk presse som – «løgner.» Den underliggende årsaken til den spesielt dårlige pressen som er formidlet til Israel av amerikanske medier, er ifølge Jim Ledermans bok Battle Lines: The Amerikcan Media and the Intifada at amerikanske nyhetsfolk mener at Israel bør opptre mer sivilisert – mer i samsvar med atferdsnormene som passer for et demokratisk land. Det bør gjøres veldig klart på dette tidspunktet at intifadaen faktisk var en krig, ikke en lunsj for utenlandske dignitærer i Det hvite hus. I løpet av de første fem årene med kontinuerlig konfrontasjon ble 1100 palestinere drept – 650 av dem av andre palestinere og ikke av Israel. I Amerika, derimot, ble rundt 125 000 sivile drap begått i løpet av samme tidsperiode – tilsynelatende vurderes dette av media skal være normal, sivilisert oppførsel.
Det ble rapportert av Richard Wurmbrand i oktober 1987-utgaven av The Voice Of The Martyrs (Martyrenes røst), at amerikanske leger hadde undersøkt fanger holdt i det rumenske fengselet under president Ceausescus palass. Etter undersøkelsen ble de friskeste fangene henrettet – deres hjerter, lever, nyrer og andre organer ble deretter ført tilbake til Amerika av legene for transplantasjonsoperasjoner. Tilsynelatende er dette også normal sivilisert oppførsel for borgere i det demokratiske Amerika.
Det er lukrativ oppførsel, for å være sikker – en bekjent av meg gjennomgikk en nyretransplantasjon i 1989 – selv da var kostnaden $75 000. National Kidney Center sa at kostnadene ved transplantasjon i 2005 varierte fra $210 000 og oppover for en enkelt nyre. Rundt den tiden – før og etter år 2000 – våknet en rekke amerikanske tenåringer i hotellets badekar ved siden av en telefon med en vedlagt lapp som fortalte dem om å ringe en nødtelefon for å få hjelp. Tenåringene ble dopet på fester, og deretter ført til et hotell hvor en av nyrene deres ble fjernet. En personlig venns 17 år gamle sønn opplevde dette marerittet.
AMERIKA BLEV IKKE KVITT Gud over natten. Det var rett og slett en progresjon fra forfallet som hadde inntruffet flere tiår tidligere til råttenheten som eksisterer i dag. Slaveri, rasefordommer og en pseudokristendom var bare symptomer på sykdommen. De indianske reservatene og de svarte gettoene som finnes spredt over hele landet, er stumme vitnesbyrd om nasjonens historie. Den 13. oktober 1988 publiserte USA Today en artikkel som inneholdt et intervju med en svart kvinne hvis sønn hadde blitt slått, skutt og lynsjet i 1955 for å ha plystret mot en hvit kvinne. Artikkelen sa: lynsjing ville til og med bli annonsert, og folk ville ta lunsjen til kirken fordi etter kirken ville de gå til lynsjingen.
En pseudo-kristendom er utbredt i hele Amerika, og de gjennomsnittlige amerikanske «kristne» i dag er: elskere av nytelse fremfor elskere av Gud, som har en form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft (2 Timoteus 3:5).
Gallup og andre meningsmålinger tatt i Amerika avslører en alarmerende nedgang i moral blant bekjennende kristne. De viser at skilsmisse faktisk er høyere blant kristne enn blant de ukirkelige, selv om Gud sier rett ut at han hater skilsmisse (Malaki 2:16). Disse undersøkelsene viser også at kristne stjeler, lyver og stjeler i samme takt som de «ukirkelige». Howard Hendriks nevner i sin bok The 7 Laws Of The Teacher at forskning utført av kristne ungdomsorganisasjoner avslører at den eneste store forskjellen mellom kristen og ikke-kristen ungdom er en verbal en: «De kristne svarer ‘nei’ når de blir spurt om de vil lyve, jukse, stjele eller legge seg med noen, mens den ikke-kristne ungdommen sier: ‘Selvfølgelig, hvis det er til min fordel.»
«Den «kristne» lyver om å begå synd, men begår det likevel. Dette bekreftes av Dr. Bruce Wilkinson, fra Walk Thru The Bible Ministries. Mens han forsket for å introdusere et nytt magasin for effektivt å nå kristne ungdom i Amerika, uttalte Dr. Wilkinson i oktober 1988, at: 65 prosent av tenåringer som gikk på kristne videregående skoler i Atlanta, Georgia, var seksuelt aktive: syttifem prosent jukset regelmessig; 30 prosent av eldre hadde stjålet i butikker i løpet av de siste tretti dagene; førti-førtifem prosent av svangerskapene ble avbrutt; ti prosent har prøvd, eller prøvde da, homoseksuelle forhold; og hundre prosent har sett filmer med R-vurdering (17 års grense).
Dr. Wilkinson siterte også fra forskning på kristne bedriftsledere, at 25 prosent har hatt, eller for tiden hadde, et utroskapsforhold, og at de så i gjennomsnitt 30 – 40 timer med TV hver uke.
Så langt tilbake som 1. august 1974 publiserte Capital Voice resultatene av en fersk meningsmåling: 51 prosent av metodistprestene i USA tror ikke på Jesu oppstandelse; seksti prosent tror ikke på jomfrufødselen; sekstito prosent bestrider eksistensen av Satan; åttini prosent av episkopale [anglikanske] prester tror ikke at Bibelen er Guds Ord. De tror det ikke er noen sannhet.
Det er ikke omstridt at det er mange sanne, gudfryktige kristne i USA, men en stor del av hva som kalles «kristendom» i Amerika er like dømt som den som bekjenner ateisme. En pseudo-kristendom innebærer uunngåelig også en pseudo-frelse.
Det må også huskes at det alltid var en sann gudfryktig rest av mennesker blant Israels nasjon. Landet ble ødelagt to ganger, og verken tilstedeværelsen eller bønnene til den gudfryktige levningen i landet stoppet ødeleggelsen. Uten tvil kan dette delvis ha vært på grunn av deres generelle mangel på innsats for å bekjempe den rådende gudløsheten. Det er et velkjent faktum at amerikanere vanligvis er veldig sjenerøse. Det er ikke så godt kjent at av alle de kollektive pengene som ble gitt til kirken over hele verden i 1990, kom 96 prosent fra lommene til amerikanske kristne. Dette er veldig prisverdig og verdt å anerkjenne. Det som imidlertid ikke er prisverdig, er at 94 prosent av disse pengene ble brukt inne i Amerika – på kirkebygg og administrasjon – bare seks prosent gikk til misjon.
Da vi nærmet oss det nye årtusenet, proklamerte fremtredende kristne i Amerika at, med den nåværende hastigheten for kirkevekst, ville nesten hele verden være kristen ved slutten av tiåret (2000). Det ville vært latterlig om det ikke var så tragisk. Og i hele Amerika blir det fortsatt fremsatt store påstander i dag om vekkelse og en enorm økning i kirkemenigheter. Følgende uttalelse fra Barnea Research Group sier alt: 80 prosent av all amerikansk kirkevekst er «overføringsvekst» – mennesker som flytter fra en kirke til en annen, i stedet for at de ukirkelige kommer inn i kirken.
Thomas Macaulay, den britiske historikeren som døde i 1861 på tampen av den amerikanske borgerkrigen, skrev om USA:
- Din republikk vil fryktelig bli plyndret og lagt øde av barbarer i det tjuende århundre som Romerriket var i det femte, med denne forskjellen: at hunerne og vandalene vil ha blitt frembrakt i ditt eget land, av dine egne institusjoner.
Når vi vurderer fakta og tall ovenfor, og de som skal følge, ser vi sannheten i Macaulays spådom. De generiske amerikanske barbarene reiste seg faktisk i det tjuende århundre, men de går absolutt amok i det tjueførste århundre. De amerikanske publiseringsimperiene som markedsfører pornografiske magasiner som Playboy og Penthouse, samt den gigantiske pornografiske filmindustrien, har spredt sitt skitt over hele verden, og korrumpert moralen til gamle og unge, både menn og kvinner. Alt en amerikaner (eller besøkende i USA) trenger er en telefon og et kredittkort for å få «live» skitt pumpet inn i ørene når som helst på dagen eller natten. Filmindustrien føler også at den må ha nakne kropper, sex og stygt språk for å tiltrekke seg publikum. Filmer som f.eks Kristus siste fristelser går under definisjonen av blasfemi.
I New York i 1990 marsjerte homofile gjennom byen og Empire State Building ble opplyst i lavendel til ære for dem. Sodomittene hadde skilt som sa: «Vi vil ha guttene dine; Gud er homofil.» Den 26. juni 2015 avgjorde USAs høyesterett at homofile ekteskap av samme kjønn var enhvers rett. President Barack Obama lot deretter Det hvite hus lyses opp i regnbuens farger for å feire Høyesteretts skammelige kjennelse som legaliserte homoseksuelle ekteskap over hele landet. Men Herren har noe å si om emnet:
«….likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.»(Judas 7).
ABORT ER ALDRI NEVNT SPESIFIKT I Bibelen. Forbrytelsen er så liten at ingen i den antikke verden trengte å bli advart mot det. Omtrent det nærmeste vi bibelsk kan komme noe som ligner på abort, finnes i eksempler der gravide kvinner ble revet opp i tider av krig, som Herren var rasende over:
«Så sier Herren: For tre misgjerninger av Ammons barn, ja, for fire vil jeg ikke ta det tilbake – fordi de skar opp de kvinner som var med barn i Gilead, for å utvide sitt landområde»(Amos 1:13). Å hindre en kvinne fra å bli gravid ga også sin egen del av de forferdelige konsekvenser fra Herren:
«Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren lot ham dø. Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors kone og ta henne til ekte i din brors sted, og oppreis din bror avkom. Men Onan visste at barnet ikke skulle være hans, derfor spilte han sæden på jorden når han var sammen med sin brors kone, for han ville ikke gi sin bror barn.Men det han gjorde, var ondt i Herrens øyne, så han lot også ham dø» (1. Mosebok 38:7-10).
Barneofferet til gudene ga også sterke reaksjoner fra Herren. Han betraktet barna som sine egne:
«..du har slaktet mine barn…….Ve, ve deg!» sier Herren Gud” (Esekiel 16:21,23).
Abort er intet mindre enn ofring av barn til sexguden – den grufulle moderne brenningen av millioner av fostre på alteret for seksuell tilfredsstillelse. I følge boken Abort: Questions & Answers (Spørsmål & Svar), av Dr. & Mrs. J.C. Willke, finnes det 1.600.000 aborter sted i Amerika hvert år, noe som ganske enkelt betyr at 1.600.000 amerikanske mødre dreper babyene sine hvert år. Guttmacher Institute som dokumenterer aborter, uttaler:
«Fra 1973 til og med 2011 skjedde nesten 53 millioner lovlige aborter i Amerika.» Vi bør legge merke til her at det er «lovlige» aborter som er nevnt – det inkluderer ikke mengden av illegale aborter som ble utført hver år. Planned Parenthood, en gigantisk føderalt finansiert (528,4 millioner dollar i 2014) landsdekkende serie av abortklinikker var ansvarlig for 327 653 av abortene utført i 2014.
CNSNews.com rapporterte 31. juli 2015 at Det hvite hus viser at Cecile Richards, Planned Parenthoods president, hadde foretatt 39 besøk i Det hvite hus siden president Barack Obama tiltrådte. Under en tale til Planned Parenthood Conference i april 2013 på Marriott Wardman Park Hotel i Washington, D.C., berømmet president Obama dydene ved Planned Parenthood, erklærte det essensielt for amerikanske kvinners «helse» og i løpet av femten minutter nevnte han aldri «abort». I stedet brukte han eufemismer som «helsehjelp», «valg» og «prevensjonsbehandling», mens den mammutabortleverandøren faktisk er skyldig i spedbarnsdrap.
Obama avsluttet sin tale med å si: Jeg vil at du skal vite at du har en president som kommer til å være der sammen med deg og kjempe for hvert trinn på veien – takk, Planned Parenthood. Gud velsigne deg.»
PRESIDENT OBAMA, MER EN MUSLIM ENN en protestantisk liberal-humanistisk demokrat, har full støtte fra sine demokratiske kongressmedlemmer. Imidlertid rapporterer CNSNews.com at kardinal Raymond Burke, leder av den høyeste domstolen i Vatikanet, sa at husminoritetsleder Nancy Pelosi, en katolikk, må nektes nattverd under den katolske kirkes lov på grunn av hennes langvarige støtte til abort. Angående Pelosi sa kardinal Burke videre:
Dette er et godt eksempel på det den salige Johannes Paul II omtalte som situasjonen til katolikker som har skilt sin tro fra sitt offentlige liv og derfor ikke tjener sine brødre og søstre på den måten som de må for å beskytte og fremme livet til de uskyldige og forsvarsløse ufødte.
ABORTERTE BABYS SMÅ KROPP BRUKERS til eksperimenter – ofte mens de fortsatt lever, og ifølge både Prophecy Today og Lydia Information Bureau er titusenvis redusert til ingredienser til ansiktskrem som amerikanske kvinner bruker for å forsinke aldringsprosessen.
Planned Parenthood går ett skritt videre: hemmelige videoer utgitt i juli og august 2015 av Center for Medical Progress viser Planned Parenthoods «leger» og «administratorer» som selger babydeler – hjerter, lever, lunger, hjerner og diverse vev – til en pris «per element»-basis.
Planlagte foreldreskapsfunksjonærer diskuterte endring av abortprosessen for å få «intakte, fosterkadaver» og for å hjelpe til med å identifisere kroppsdeler fra aborterte tvillinger, inkludert tarmer, hjerne, lunge, arm og «orbits» (øyeepler,) det var allment godkjent at babydeler ble transportert over statsgrenser i strid med føderal lov, men de sa at Planned Parenthood måtte være forsiktig med dette.
De samme menneskene som sier at et ufødt menneskefoster er «en meningsløs celleklump», henter inn «lever og lunger og nyrer». På en av videoene ble det antydet at uskadede, intakte babyer kunne bli levert hel. Da de ble presset av undercover-reporteren, som utga seg som en kjøper, hvordan en levende baby ville bli drept, nektet personalet ved Planned Parenthood å svare på spørsmålet.
Uansett, i den 11. videoen som ble filmet i hemmelighet i Planned Parenthood i Austin, Texas, og utgitt i slutten av oktober 2015, beskriver Dr. Amna Dermish, abortlegen, hva hun gjør for å få uskadde babyorganer – en ulovlig delvis (partiel Birth abortion) fødsel abort. Hun bruker et sonogram slik at hun kan flytte barnet til en bruddstilling (føtter først), trekker barnet ut med føttene først, når hun kommer til nakken klipper hun ryggmargen og dreper babyen. Med andre ord, hun utfører en ulovlig delvis fødselsabort, og dreper en levendefødt baby for å høste organene. I følge videoen håper hun spesielt at denne prosedyren gir intakte fosterhoder for hjernehøsting (Oa: salg av hele hjerner, antar jeg han mener).
Metoden hennes ville være veldig lik metoden som ble brukt av en abortforsker i en rettssak som fant sted i januar 2011, i West Philadelphia. Abortlegen som jobbet i et «skittent, illeluktende skrekkhus», ble siktet for drap etter døden mot en kvinne som led en overdose smertestillende mens hun ventet på en abort. Abortisten ble også siktet for å ha født syv babyer i live og deretter bruke saks for å drepe dem. Distriktsadvokat Seth Williams sa at abortisten «fremkalte fødsel, tvang levende fødsel av levedyktige babyer i den sjette, syvende, åttende måneden av svangerskapet og deretter drepte disse babyene ved å skjære inn i nakken med saks og kutte ryggmargen deres.» En metode refererte til det som «snipping,» sa påtalemyndigheten, som er den samme som beskrevet av regjeringens finansierte Planned Parenthood.
Påtalemyndigheten anslår at abortisten avsluttet hundrevis av graviditeter ved å kutte ryggmargen, men de sa at de ikke kunne straffeforfølge flere saker fordi han ødela filer. «Disse drapene ble så rutinemessige at ingen kunne sette et eksakt tall på dem», heter det i den store juryrapporten. «De ble ansett som «standard prosedyre.»
Og den samme presidenten som fikk Det hvite hus til å lyse opp i regnbuens farger for å feire den uanstendige høyesterettsdommen om homofile ekteskap ba om Guds velsignelse over USAs største abortleverandør. Amerika – én nasjon under Gud? Aldri, det er: Amerika – En nasjon under dom.
I en sjette video utgitt av Center for Medical Progress, varsler Holly O’Donnell, en som jobbet ved en av Planned Parenthoods klinikker som tidligere Blood and Tissue Procurement Technician for StemExpress, et bioteknologiselskap som samarbeider med Planned Parenthood-klinikker for å kjøpe sine aborterte fosterdeler og selge dem videre. O’Donnell sa at det var hensynsløs ignorering av enten menneskeliv eller behovet for å få en mors samtykke til å selge delene til den aborterte babyen sin. Føderale lover om anskaffelse og bruk av humant fostervev krever at pasienter samtykker til vevsdonasjonen etter samtykke til abortprosedyren. Som anskaffelsestekniker var O’Donnells jobb å identifisere gravide pasienter som matchet spesifikasjonene til StemExpress-kunder og å høste fosterets kroppsdeler fra abortene deres.
«Det er ikke et alternativ, det er et krav,» sa O’Donnell og la til: Hvis det var en høyere svangerskap, og teknikerne trengte det, var det tider da de bare tok det de ville. Og disse mødrene visste det ikke.
I juli 2015 rapporterte CNSNews.com at den katolske biskop Thomas Paprocki, leder av det romersk-katolske bispedømmet i Springfield, Illinois, sa:
Den moralske dekadensen i vår vestlige verden på det tjueførste århundre konkurrerer nå med Romerrikets forfall og fall. Historikere forteller oss at abort og barnemord var utbredt, vanlig og for det meste lovlig i grekernes og romernes klassiske verden. Kanskje hvis de hadde hatt teknologien på den tiden, ville de solgt fosterets kroppsdeler for profitt.
Biskop Paprocki fortsatte med å si: Det burde ikke overraske oss at den landsdekkende abortleverandøren Planned Parenthood har blitt avslørt for handel med og salg av kroppsdelene være sjokkert og forferdet over denne moralske fordervelsen. Paprocki påpekte at: salg eller kjøp av menneskelig fostervev er en føderal forbrytelse som kan straffes med opptil 10 års fengsel og en bot på opptil $500 000 …. Ufødte babyer er absolutt ute av stand til å samtykke til å donere organene sine, og innhøsting av organene deres innebærer overlagt drap på disse babyene.
«Ve dem! For de har slått inn på Kains vei, har for vinnings skyld kastet seg ut i Bileams villfarelse…» Jud 11
AMERIKANSK TV ER LANGT DET mest universelle, moralsk korrupte mediet som er tilgjengelig. Og ved sine nøye presenterte nyheter, ofte åpenlyst falske, påvirker den amerikansk utenrikspolitikk og dikterer sine egne forhåndsbestemte ideer til massene. Det er et faktum i historien at den som kontrollerer informasjonen din kontrollerer dømmekraften din, og vil til slutt kontrollere handlingene dine. Overvekt av vold og sex i programmer som vises 24 timer, dag og natt, er den viktigste medvirkende årsaken til det akselererte sammenbruddet av moralen i Amerika. I følge en annonse for TV, etc., i august 1990-utgaven av Christianity Today:
… det typiske amerikanske barnet ser tre og en halv time med TV hver dag. Ved slutten av videregående vil han eller hun ha brukt 22 000 timer foran TV-apparatet! Det var 1990. Spol frem 25 år og de siste tallene forteller oss at barn i USA fortsatt ser i gjennomsnitt tre til fire timer med TV om dagen. Når de er ferdige med videregående skole, vil de ha brukt mer tid på å se på TV enn de har i klasserommet.
Så ingenting har endret seg bortsett fra TV-innholdet. Tusenvis av studier utført siden 1950-tallet har spurt om det er en sammenheng mellom eksponering for medievold og voldelig atferd. Alle unntatt 18 av studiene har svart «Ja». Bevisene fra forskningen er overveldende: Omfattende forskningsresultater indikerer at medievold bidrar til aggressiv atferd, desensibilisering for vold, mareritt og frykt for å bli skadet.
Å se voldelige programmer er også knyttet til å ha mindre empati mot andre. Vold, seksualitet, rase- og kjønnsstereotypier, narkotika- og alkoholmisbruk er vanlige temaer i TV-programmer. Et gjennomsnittlig amerikansk barn vil se 200 000 voldelige handlinger og 16 000 drap på TV innen 18 år. To tredjedeler av all programmering inneholder vold. Programmer utviklet for barn inneholder ofte mer vold enn voksen-TV. Den sterke virkeligheten med å se 22 000 timer med TV, er at det tilsvarer mengden tid brukt på å jobbe en åtte timers, fem-dagers uke – i ti år. Dette betyr at når det «typiske amerikanske barnet» fullfører videregående skole, er han eller hun hjernevasket – politisk og moralsk. Det finnes noen gode, sunne programmer, men de appellerer ikke til det amerikanske flertallet.
TV er også den viktigste bidragsyteren til den amerikanske befolkningens begjærlige natur. Et kontinuerlig bombardement av reklamefilmer som ber den mishandlede seeren om å «Kjøp!» «Kjøp!» «Kjøp!» blir bare avbrutt i løpet av noen få korte minutter for å gå tilbake til programmet. Amerikanerne lever langt over evne og støtter opp om livsstilen sin ved å være konstant, og dypt, i gjeld. Gjelden påløper fordi folk må har det de ikke har råd til, og de belaster seg med månedlige betalinger på hus, biler, hvitevarer, klær, ferier, tannlegeregninger osv.
Kjøperen betaler ofte to til tre ganger den faktiske verdien av hver enkelt vare på grunn av den høye renten som følger med. Bibelen kaller denne måten å leve på for «…grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse» (Kolosserne 3:5) Det vi eier, eier oss ofte og fører oss lenger bort fra Gud:
«….. Og da de ble mette, opphøyet de seg i sitt hjerte, så de glemte meg.» (Hosea 13:6).
DEN STORE AMERIKANSKE DRØMMEN HAR BLITT borte for mange amerikanere. Importen er skyhøy, mens tallene for produksjon og eksport faller eller forblir nesten statiske. Arbeidsledighetstallene fortsetter å stige, og de offisielle tallene for 2014 – 2015 er uklare og tar ikke hensyn til millionene som har gitt opp håpet om noen gang å finne en jobb. Amerikanere som ikke var i arbeidsstyrken i juli 2015 nådde en 38-års høyde på 93,8 millioner. Når dagpengene opphører, regnes ikke en person lenger blant de arbeidsledige, det er der regjeringen får sine arbeidsledighetstall.
USA har gått fra å være den største kreditornasjonen til den største debitornasjonen. Den nasjonale gjelden i 1990 var 3,8 billioner dollar, og den anslåtte gjelden til det amerikanske finansdepartementet for 1995 var brøkdel mindre enn 10 billioner dollar. I august 2015 stod statsgjelden på 18,15 billioner dollar og passerte 103 prosent av BNP (bruttonasjonalproduktet – nettosummen minus skatter på alle produkter og tjenester i landet); imidlertid var BNP for 2013 16,77 billioner dollar og 2014s BNP var 17,42 billioner dollar, så 2015s statsgjeld har allerede passert godt utover årets BNP-tall.
Congressional Budget Office (CBO) spår at når president Obama forlater embetet vil statsgjelden ha økt fra 10,6 billioner dollar til 19,1 billioner dollar, nær en dobling av gjelden under hans ledelse. (pr. 4 oktober 2022, er gjelden på 30.000 milliarder dollar)Denne gjelden må betales tilbake på et senere tidspunkt hvis ikke økonomien skal kollapse helt. Å tilbakebetale statsgjelden i 1995 ville ha betydd at hver mann, kvinne og barn måtte betale 40 000 dollar til den amerikanske regjeringen – i kontanter. I 2015 skylder hver mann, kvinne og barn i Amerika for tiden $59 743 for sin andel av USAs offentlige gjeld. Hele den finansielle strukturen i USA er som et korthus. Larry Burkett, i The Corning Economic Earthquake, registrerer at personlige konkurser hoppet fra mindre enn 100 000 i 1970 til nesten 700 000 i 1990. I 2010 nådde imidlertid registreringene 1,53 millioner, men falt igjen til 988 000 i 2014, men forventes å øke igjen i 2015.
AMERIKANSKE BANKER HAR sviktet med en alarmerende hastighet på rundt 13 hver måned i årevis. Bare i løpet av de første ti månedene av 1991 falt 117 amerikanske banker. Den amerikanske subprime-lånskandalen – offisielt kalt en «krise», men faktisk var det en skandale – som beriket Wall Street-magnatene, men veltet hele verdens økonomi. Det krasjet det amerikanske boligmarkedet og skapte en nasjonal banknød med banker som veltet som dominobrikker.
I et e-brev fra Personal Liberty Digest den 6. august 2015 ble det uttalt at nitten store banker sannsynligvis ville legge ned snart, noe som var et «skremmende» prospekt og kunne forårsake «massepanikk.» Amerika har ennå ikke kommet seg etter den store lavkonjunkturen, som de hadde skapt på egenhånd.
AMERIKANSKE DIPLOMATISKE SUKSESSER ER INGENTING å skryte av heller. President Truman var faktisk det første statsoverhodet som anerkjente den nye staten Israel i 1948 — 11 minutter etter Israel var erklært som stat. Men han gjorde det i direkte opposisjon til det amerikanske utenriksdepartementet, som hadde brukt alle tenkelige midler for å stoppe staten Israel fra å bli født. Abba Eban skriver i sin bok Personal Witness at språket til George Marshall, utenriksministeren, var «virulent» da han formanet Truman for å ville anerkjenne Israel:
De fortjener ikke en stat, de har stjålet det landet. Hvis du gir denne anerkjennelsen, herr president, vil jeg kanskje ikke stemme på deg ved neste valg.
Og George Kennan, sjefen for planleggingsstaben for utenriksdepartementet, skrev:
USAs prestisje i den muslimske verden har fått et hardt slag, og U.S. strategiske interesser i Middelhavet og det nære østen har skapt partiskhet.
Bekymringer for «USAs prestisje i den muslimske verden» og for dens «strategiske interesser» i regionen er det som styrer utenriksdepartementets forhold til Israel – en foreskrevet politikk med dobbeltmoral. USA har bare vært en «venn» for Israel i den grad det har passet det å være. Det gjøres mye om bistandspakken på 3 milliarder dollar som Israel mottar fra USA, men hvor mange mennesker innser at fra denne pakken må Israel betale USA 800 millioner dollar i renter og 400 millioner dollar i tilbakebetaling av lån – utgjør 40 prosent av hele pakken? Av de resterende 1,8 milliarder dollar mottar Israel 400 millioner dollar i kontanter, som 1,4 milliarder dollar må brukes i USA. Derfor koster det amerikanske myndigheter 400 millioner dollar å holde Israel dinglende som en marionett på en snor. Andre nasjoner, for eksempel Egypt, får ettergitt sin multimilliardgjeld, men Israel «gis» hjelp for å betale tilbake de enorme rentebeløpene som belastes på lånene.
Et eksempel på amerikansk kontroll over israelske innenrikssaker var tvungen kansellering av Lavi-jagerflyet. Israel hadde brukt år og millioner av dollar på å utvikle Lavi, og den ble bygget i henhold til Israels brede operasjonelle erfaring i krigsteateret. Tre prototyper var i drift i 1988, og flyet ble sagt å være det beste krigsflyet som ble produsert hvor som helst i verden. Den amerikanske regjeringen truet Israel med straff hvis de ikke stoppet produksjonen av Lavi. Tilsynelatende utgjorde det en trussel mot salget av det amerikanske F-16 jagerflyet. Israel etterkom.
USA har vært den eneste store våpenleverandøren som har solgt våpen til Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Storbritannia, Frankrike, Kina og det tidligere Sovjetunionen nekter å selge til Israel – i stedet forsyner de de arabiske nasjonene som er i en erklært krigstilstand med Israel. Mindre publisert er det faktum at USA også selger våpen verdt titalls milliarder dollar til de arabiske statene – tilsynelatende for å holde en «militær balanse».
Tel Aviv Nativ Center for Political Research sa i utgaven av Midtøsten Intelligence Digest 21. juni 1993 at den svimlende summen på nesten 1 billion dollar hadde blitt brukt på våpen i Midtøsten siden 1973. Andre rapporter viser at av denne enorme summen, så anskaffet Israel bare 15 prosent. Nesten seks ganger så mye våpen som ble solgt til den jødiske staten ble solgt til araberne. Hvem tuller hvem med uttalelser om å holde en militær balanse? Hvilken type balanse er 85 til 15? Nesten hele verden vet at amerikanske interesser ligger mer i arabisk olje- og våpensalg enn hos Israel.
Lite har endret seg i USAs politikk siden 1993 – Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina selger fortsatt våpen til de muslimske statene og nekter å selge våpen til Israel, mens USA opprettholder banksaldoene sine ved å bevæpne både Israel og de muslimske nasjonene i en krigstilstand med Israel. Den 16. juli 2014 rapporterte CNSNews.com:
I en tid hvor Hamas fortsetter å skyte salver av raketter inn i Israel mens de avviser et våpenhvileforslag, har USA sluttført en avtale om å gi den palestinske terrorgruppens ledende støttespiller, Qatar, våpen verdt 11 milliarder dollar.
Noen måneder etter den første Gulf-krigen hadde Jerusalem Post en artikkel der en amerikaner som jobbet i Kuwait ble spurt av en kuwaiter: Hvis vi dyrket gulrøtter, tror du da at du ville ha reddet oss?”
Etter Gulfkrigen gikk det ut en oppfordring til alle stormaktene om våpenkontroll, i mars 1993, fortalte Christian Friends of Israel Watchman’s Prayer Letter oss:
To år etter Gulfkrigen er Midtøsten-våpenkappløpet i full gang igjen som om ingenting har skjedd. Kallet for våpenkontroll har forsvunnet. Frankrike, Storbritannia og USA ble denne måneden vendt mot hverandre, i kampen om en våpenkontrakt på 4 milliarder dollar med De forente arabiske emirater … Sammen med dette trekket fra disse tre landene, møtte mer enn 360 våpenprodusenter fra 34 land opp for åpningen av Gulf-regionens største «våpenbasar» som ble holdt i Abu Dhabi.
Amerika, som alle de andre, selger dødens våpen – rett og slett av grådighet. Dødsfallene, lemlestelsene, skadene og elendigheten som er påført som et resultat, har ingen betydning når mammonen regjerer. Ordet ‘rettferdighet’ har blitt droppet til fordel for «fordel».
En rapport i 1992, fjerde kvartals utgave av Dispatch From Jerusalem, sier:
Israelske tjenestemenn er rasende over det foreslåtte salget av en amerikansk superhemmelig spionsatellitt til De forente arabiske emirater. I årevis har Israel tryglet amerikanerne, uten å lykkes, om å motta detaljerte satellittbilder av regionen. Israelerne ble til og med nektet denne informasjonen da irakiske SCUD-missiler regnet ned over Tel Aviv.
Amerika har også nektet hjelp til israelerne da de forsøkte å bygge en egen satellitt. Det har vært dobbelthandlingen fra Amerika som tvang Israel til å utvikle sine egne satellittsystemer (nevnt på side 69), nå deler Israel ofte etterretningsdata samlet av sine satellitter med USA. Og «Ja», «Nei», «Kanskje» ” tilnærmingen til å kunne kjøpe defensive våpen og militær maskinvare presset Israel til å utvikle mange av sine egne våpen og militær maskinvare.
Israel er i dag den åttende største eksportøren av våpen i verden, hvis inntekter føres rett tilbake til våpenforskningen. og utviklingsprogram. Shmuel Katz, som skrev i Jerusalem Post 6. april 1993, påpeker at USA i august 1975 satte press på Israel for å gi fra seg territorium fra Egypt i Yom Kippur-krigen i 1973. Dette territoriet ble ansett som avgjørende for Israels sikkerhet og inneholdt også Abu Rodeis oljefelt. Tapet av oljefeltet tvang Israel til å bruke milliarder hvert år på olje. Belønningen for å overholde diktatene til den amerikanske regjeringen var:
… et stort løfte om å forsyne Israel med de kommende F15-ene. Når, tre år senere nådde flyene produksjon, det være seg dette løftet ble husket, ble det uansett krenket av den nye presidenten, Carter, som nektet å levere flyene med mindre kongressen ga ham tillatelse til å selge F15-er også til Saudi-Arabia; og løftet ble brutt ytterligere, i 1981, av Reagan-administrasjonen, da den forsynte saudierne med forbedret offensivt utstyr for F15 – og dermed fullstendig svekket den opprinnelige «konsesjonen» til Israel.
VANEN Å LAGE POLITISKE PAKTER og bryte dem har vært en norm i måten USA har forholdt seg til Israel på. I juni 1967, like før seksdagerskrigen, «kunne ikke president Johnson finne» dokumentet fra 1957 som registrerte løftet om å hjelpe Israel hvis Egypt stengte Tiranstredet, noe det hadde gjort den 23. mai. Redaktøren av Middle East Intelligence Digest kommenterer i utgaven av 12. juni 1992:
Å avgi løfter, få Israel til å ta beslutninger basert på disse løftene, og deretter bryte dem; dette har tilsynelatende vært en midtpunkt i USAs diplomati i Midtøsten. H.W. Bush-administrasjonen ble gjentatte ganger beskrevet i Israel som «den mest uvennlige amerikanske administrasjonen i Israels historie.» Jerusalem Post International Edition, 21. mars 1992, siterer James Baker, Bushs utenriksminister, for å si: «Jødene kan gå til helvete,» sier imidlertid John Loftus og Mark Aarons i sin bok The Secret War Against the Jews. Baker sa faktisk: «Til Helv… med jødene (Fuck the Jews), de vil uansett ikke stemme på oss.»
En artikkel med overskriften: «Baker lovte Husseini en stat», i Jerusalem Post International Edition, 13. februar 1993, rapporterer:
«Palestinske ledere har fortalt sine følgere at de ble forsikret av den tidligere amerikanske utenriksministeren James Baker om at de ville se en uavhengig palestinsk stat.»
Under dekke av å være en «ærlig megler» mellom Israel og de arabiske nasjonene, hadde Amerika allerede solgt Israel ut. George Flabash, en PLO-terroristleder sa 9. juni 1989 over den libanesiske Voice of the Mountain Radio:
Etableringen av en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza vil være begynnelsen på undergangen til den sionistiske virksomheten. Vi vil kunne stole på dette nederlaget for å fullføre kampen for å realisere hele målet vårt.
Etableringen av en palestinsk stat blir hyllet som et nederlag for Israel. En palestinsk stat hevdes offentlig å være et startskudd for en krig som tar sikte på å totalt ødelegge Israel, og det amerikanske utenriksdepartementet fremmer det bevisst frem til i dag. Etter at Irak invaderte Kuwait i august 1990, lovet USA å beskytte Israel mot irakisk aggresjon. En israelsk general intervjuet på Israel Radio, kommenterte:
Hvis vi skulle stole på løftene fra USA, ville vi alle vært på bunnen av havet.
Bruce Brill, en etterretningsanalytiker fra Midtøsten, som tjenestegjorde i U.S. Army Security Agency ved U.S. National Security Agency i Fort Meade, Maryland, fra 1971 til 1974, fortalte Israel om bevisst tilbakeholdelse av viktig informasjon fra Amerika. Følgende utdrag er fra en artikkel skrevet av Brill og publisert I Jerusalem Post, fredag den 23 oktober 1992:
I Den tradisjonelle motsetningen til det amerikanske utenriksdepartementet mot Israel gjenspeiles i det amerikanske etterretningsmiljøet. For eksempel … Mens jeg jobbet ved byrået som en arabisk og «spesiell arabisk» trafikkanalytiker på begynnelsen av 1970-tallet, fikk jeg vite om den planlagte invasjonen av Israel 6. oktober 1973 av Syria og Egypt – 30 timer før USA varslet Israel . Personell fra byrået på øvre nivå visste om de planlagte angrepstimene, om ikke dager, før det. Å ikke formidle denne viktige informasjonen i tide resulterte i unødvendige dødsfall og lemlesting av tusenvis av unge israelere. Det amerikanske etterretningssamfunnets anti-israelske politikk har til nå blitt holdt hemmelig, til og med hos selve byrået, siden «the need to know»-regelen som styrer slik politikk, strengt tatt bare brukes for utvalgte ikke-jøder
… Jeg antok naturligvis at Israel , USAs offentlig erklærte venn, ville ha blitt varslet umiddelbart gjennom de riktige kanalene om det forestående angrepet 6. oktober 1973. Nå lever jeg hjemsøkt av muligheten for at jeg på en eller annen måte kunne ha oppdaget at etterretningen ikke ble videresendt, fått det til israelerne og reddet dermed et visst mål av kvalen som ble kjent som Yom Kippur-krigen. Likevel gjorde jeg det ikke, og jeg plages over det hver Yom Kippur. Jeg var en lojal amerikansk militær etterretningsanalytiker som bidro til Israels planlagte død. Tilsynelatende var amerikanske administrasjoner overrasket over at Israel hadde fortsatt å eksistere i møte med så mektig opposisjon.
For noen år siden fortalte professor Eugene Rostow, en tidligere understatssekretær, hvor sjokkert han ble da han på et cocktailparty under en internasjonal konferanse i Brussel hørte en amerikansk diplomat beskrive Israel som et «forbigående fenomen.”
DOBBELT STANDARDENE SOM BENYTTES AV U.S.A. mot Israel er forferdelige, Israel har blitt satt under mikroskop av både regjeringen og media. Hver handling blir både analysert og kritisert. Hvor enn en israeler kunne reise, fordømmer stemmen til onkel Sam ham i avisoverskrifter. Noen av disse overskriftene lyder:
USA slutter seg til FNs kritikk av den israelske planen (Bangkok Post, 22. desember 1990); Amerikanske tropper flyr hjem mens Bush advarer Israel [The Hong Kong Standard, 8. mars 1991); Baker klandrer Israel for manglende fremgang (The Cedar Rapids Gazette, 27 april, 1991); Bush truer Israel (Newsweek, 9. mars 1992).
Tusenvis av slike overskrifter som rapporterer USAs fordømmelse av Israel dukker fortsatt opp over hele verden. Men da Bush-administrasjonen friet til Syria til å bli med i koalisjonen mot Irak for Gulfkrigen i 1991, lukket den og hele amerikanske medier det blinde øyet til den syriske invasjonen av den kristne enklaven i Beirut og ignorerte fullstendig blodbadet, rundt 40 000 syriske tropper, støttet av 2000 stridsvogner, utslettet tusenvis av kristne soldater. Grusomme bilder av 600 kristne offiserer, bundet til hender og føtter – og skutt gjennom bakhodet – ble publisert i israelske aviser og sendt på lokal TV. Amerikanske media ignorerte det hele – det var rett og slett ikke «fordelaktig» for amerikanske interesser. Vil Gud glemme slikt hykleri? Sannelig vil han ikke.
Etter å ha tiltrådt i 2008 produserte president Barack Obama jevnlig en «fullblåst» krise i forholdet mellom USA og Israel fordi Israels statsminister Benjamin Netanyahu ikke bøyde seg for ham slik andre internasjonale politiske spytteslikkere gjorde. Forholdet i 2015 mellom de to landene er det verste på to tiår. Statsminister Netanyahu mener president Obama er håpløst naiv overfor Midtøsten, og at han ikke bare har blitt disrespektert av Obama, men har også blitt bevisst villedet av ham i saker som angår Irans atomprogram.
I september 2009 ble daværende amerikanske utenriksminister Hillary Clinton, med henvisning til statsminister Netanyahu, rådet til å:
finne grunnlaget for å gjøre politikken hans urolig – jeg tror du kan gjøre det selv med nåværende bekymringer i Israel om amerikansk holdning.
Mange (de fleste) av US presidentene har forsøkt å felle Israelske statsministre hvis politikk har forskjellig fra USAs. Noen ganger har de hatt suksess som president H.W. Bush tok ned statsminister Yitzhak Shamir, og president Bill Clinton tok ned statsminister Netanyahu i sin første periode.
Bill Clinton sendte sine toppkampanjefolk for å opprette et kontor i Jerusalem for å spesifikt få Ehud Barak valgt som statsminister, og de lyktes. President Obama hadde noen av sine valgmennesker som jobbet for å fjerne Netanyahu i mars 2015, og ifølge en amerikansk etterforskning startet etter valget, brukte Obama til og med føderale midler for å styrke Netanyahus opposisjon. Obama lyktes imidlertid ikke i å trekke ned Netanyahu.
I stedet ga Netanyahu sin opposisjon et ydmykende jordskrednederlag. Sjefredaktøren for Times of Israel rapporterte følgende morgen:
Kong Bibi hadde ikke bare klart å holde på kronen sin. Han hadde sementert sitt styre.
På HØYDEN AV OBAMA anti-Netanyahu-krisen, som pågår på dette tidspunktet (2015), var og er Iran fortsatt målrettet som djevelen selv, på å produsere atomvåpen og kommer gjentatte ganger med trusler om å utslette Israel. Det meste av verden ignorerer Irans trusler mot Israel fordi det meste av verden er iboende antisemittisk. Imidlertid la Israel planer om å angripe og ødelegge Irans atomanlegg og så det som en eksistensiell trussel mot nasjonen. Israel koordinerer tett med Amerika om sine militære aktiviteter, og det var ikke annerledes når det kom til å planlegge et sofistikert angrep mot rundt femten eller flere atomvåpenområder i Iran. Israel ville ha opptil 150 jagerfly i luften som øvde på en gang, men når Netanyahu varslet Obama om Israels intensjon om å angripe Iran, ville Obama få informasjonen «lekket» til verdens media.
Obama satte også andre land i alvorlig fare da han røpet hvilke flystriper i hvilket land Israel ville bruke. Israel fortsatte selvfølgelig å skrinlegge planene sine. I følge en Wall Street Journal-rapport fra oktober 2015,
«‘Nervene frynset i Det hvite hus’ da USA oppdaget israelsk luftaktivitet over Iran i 2012, og Washington sendte et hangarskip til Midtøsten og forberedte også angrepsfly.» Obamas «lekkasjer» til media på den tiden gjorde et angrep for risikabelt for Israel å gjennomføre, men 2012 hadde ikke vært den eneste gangen Israel penetrerte Irans luftforsvar.
Da det ble vurdert for å bli for sent for ett angrep på Irans kjernefysiske anlegg, ettersom “Mulighetens vindu” hadde blitt stengt, en overordnet sjef i den offisielle Obama administrasjonen – som man mente var Obama selv – kalte Netanyahu for “kylling-møkk” for å ikke ha angrepet Iran.
I DET SOM BLEV STORLIG MISSET AV mainstream-mediene og som bare kan beskrives som en enestående hevnhandling, uten tvil utgått fra president Obamas intense motvilje mot statsminister Netanyahu, har Pentagon i mars 2015 stille deklassifisert et forsvarsdepartementets topphemmelig dokument som beskriver Israels atomprogram. Israels atomprogram, et svært skjult tema som Israel aldri formelt har erkjent og som USA frem til da hadde respektert ved å tie. Ved å publisere det deklassifiserte dokumentet brøt USA aktivt den tause avtalen om å tie om Israels atommakter. Dokumentet beskrev atomprogrammet i stor dybde.
Et svært mistenkelig aspekt ved dokumentet er at mens Obama så det passende å avklassifisere deler av Israels sensitive atomprogram, holdt han deler av Italia, Frankrike, Vest-Tyskland og andre NATO-land hemmeligstemplet, med disse delene blokkert i dokumentet, Dokumentet bemerket at forskningslaboratorier i Israel var likeverdige med sentrale amerikanske laboratorier som utvikler USAs atomarsenal.
Det avklassifiserte dokumentet informerte verden om at Israel utviklet den typen koder som ville gjøre det i stand til å lage hydrogenbomber-koder som beskriver fisjons- og fusjonsprosesser som viser at på slutten av 1980-tallet hadde Israel allerede evnen til å lage bomber som ble ansett som tusen ganger kraftigere enn atombomber.
PÅ SKRIVINGSTIDEN sto den amerikanske kongressen overfor en frist 17. september 2015 for å akseptere eller avvise en forhandlet avtale som bremser Irans evne til å produsere atomvåpen. President Obama brukte løgner og insinuasjoner for å hindre Kongressen i å avvise avtalen, som har en rekke svært alvorlige mangler. Obamas Demokrater forhindret at avtalen i det hele tatt kom til avstemning, noe som gikk i strid med kongressloven. Obama kalte handlingen «demokratisk». Det var uhemmet svindling fra demokratenes medlemmer av kongressen. Og i slutten av november 2015 skrev det amerikanske utenriksdepartementet i et brev til representanten Mike Pompeo (R-Kansas) at:
President Obamas atomavtale med Iran er ikke en «juridisk bindende eller signert» avtale, men snarere en refleksjon av «politiske forpliktelser.» Med Obama som ønsket å etablere en arv for seg selv, og Netanyahu som ønsket å bevare Israels eksistens, slo paret kontinuerlig hodet over atomavtalen. Med Obama som så politisk mektig, var det garantert alvorlige negative konsekvenser for Israel. Israel har imidlertid ikke planer om å absorbere et iransk atomangrep for å opprettholde et kvasiforhold til Obama.
Alle TEGNENE PÅ GUDDOMMELIG DOM kan observeres i hele USA i dag. Statsgjelden er den største gjelden registrert i verdenshistorien, og total økonomisk kollaps fremstår mer og mer sannsynlig. AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer, sammen med kolera, malaria, tyfus, tuberkulose, etc. øker hvert år. Fysiske katastrofer, som forårsaker mange dødsfall og omfattende ødeleggelser, koster milliarder i skader – 15,3 milliarder dollar i 2014 – og blir stadig hyppigere.
I august 2005 blåste orkanen Katrina inn i New Orleans, og skapte USAs dyreste katastrofe gjennom tidene på 108 milliarder dollar. I skrivende stund er California grepet av en ødeleggende årelang tørke som truer å gjøre den om til en støvbolle. Å stjele andres vann har blitt det foretrukne yrket for mange innbyggere og er statens mest lukrative og raskest voksende virksomhet. Skogbranner i California og andre steder ødelegger tusenvis av hjem, og i skrivende stund har mer enn 9,3 millioner dekar gått opp i røyk i 2015.
Den 24. april 2015 rapporterte Expressen at vitenskapelige eksperter ved European Science Foundation sa
«vulkaner, spesielt supervulkaner som den ved Yellowstone National Park, Wyoming, som har et krater som måler 34 x 45 miles (55 x 72 kilometer), utgjør en større trussel mot jorden og menneskehetens overlevelse enn asteroider, jordskjelv, atomkrig og global oppvarming.» De sier at Yellowstone er «en av verdens farligste aktive vulkaner – en tikkende bombe,» som de konkluderer med kan godt å gå av en gang i løpet av de neste 70 – 80 årene og kan «utslette det vestlige USA og påvirke forløpet av den globale historien.«
Amerika led et ydmykende og kostbart nederlag i Vietnam. Den ble også tvunget til å trekke seg ut av Libanon i 1983 – «en stor amerikansk diplomatisk og militær fiasko», ifølge Howard M. Sacher i A History of Israel. Bind II. Gulfkrigen gjenopprettet imidlertid en viss amerikansk troverdighet i verdens øyne. Dette var ikke så mye en krig mellom nasjoner, men mer en krig mellom guder. Det var en konflikt mellom Irak og en koalisjon av 39 nasjoner inkludert USA, Storbritannia, Egypt, Frankrike og Saudi-Arabia; 28 nasjoner bidro med tropper.
Og selv om Herren, Israels GUD, vant krigen i hånden mot Allah, islams gud, tok Amerika all æren for det og general Norman Swartzkopf tjente millioner ved å skrive en bok. Det var få, om noen, virkelige kamper mellom de motsatte hærene i Gulfkrigen. Irakerne trakk seg tilbake så raskt at amerikanske panserkjøretøyer kom for langt foran forsyningslinjene og gikk tom for drivstoff etter å ha jaget dem. Et medlem av 101st Airborne basert på Fort Campbell fortalte meg at når de hoppet i fallskjerm inn i krigssonen, gikk føttene deres ned på bakken og irakiske hender gikk opp i luften. Denne profesjonelle soldaten sa at han ikke skjøt et eneste skudd under hele krigen
I følge Israel Radio den 26. juni 1992 villedet Swartzkopf verdens massene da han viste dem en ødelagt SCUD-rakettutskyter mens det faktisk var en drivstofftank. Og i et intervju med Israel Air Force Magazine, og gjengitt i Jerusalem Post 11. januar 1992, sa sjefen for IAFs etterretning:
«Israel har ingen bevis for at selv en irakisk mobil SCUD-utskytningsrampe faktisk er blitt ødelagt.»
Israel var ivrig etter å se alle SCUD-rakettene bli ødelagt og ønsket at luftvåpenet skulle ta dem ut personlig. Men hun (Israel) ble ikke involvert i krigen, og den amerikanske forfatteren Jim Lederman forteller i sin bok Battle Lines hvorfor:
… både trykte medier og fjernsyn kjøpte seg inn i og godtok uten tvil historien som ble promotert av [USA]-administrasjonen og berømmet Israel for deres «beherskelse» med å ikke gjengjelde seg etter at SCUD-bakke-til-bakke-raketter traff Tel Aviv. USA hadde israelerne ved den politiske og militære nakketaket gjennom hele kriseperioden. De nektet å gi israelerne International Friend or Foe (IFF)-kodene brukt av allierte fly over Irak. Hadde israelerne forsøkt å gjengjelde fra luften, ville de kanskje ikke bare ha sett sine egne fly skutt ned, men enda viktigere, de kan ha skutt ned et alliert fly.
Suksessene som ble hevdet under Gulfkrigen viste seg å være åpenbart falske. Det er definitivt bevist at krigens «helt» – Patriot-antimissilmissilet – selv om det konseptet var bra, var svært ineffektivt. Trettien av de 39 SCUD-rakettene som ble avfyrt mot Israel ble ikke skutt ned og disse skadet eller ødela rundt 5000 israelske hjem. SCUD-missilet som smalt inn i en amerikansk brakke i Riyadh forårsaket de fleste av de amerikanske dødsfallene i krigen. I følge Nashville Banner den 10. april 1992 var både Stealth Jagerne og Tomahawk-missilet bare 50 prosent nøyaktige, og de laserstyrte bombene (dvs. «smarte bomber») traff bare 60 prosent. Banneret sa også at det deklarerte antallet ødelagte panserkjøretøyer var oppblåst med mer enn 70 prosent.
Jim Lederman, i Battle Lines sier:
… de laserstyrte bombene, for eksempel, ble alltid vist frem for å ha fungert perfekt… Alle amerikanske TV-nettverk endte opp med å publisere åpenbart absurde historier som skyldte dødsfallet til allierte soldater fra vennskapelig ild utelukkende på menneskelige feil, ikke på deres verdsatte og dyrebare utstyr.
Antallet fiender, irakiske soldater, ble konstant oppgitt til mer enn 500 000. Men ifølge en Washington-rapport publisert i The Courier Journal, 22. april 1992:
USA og dets allierte møtte et demoralisert irakisk militær på 183 000 soldater, mindre enn halvparten estimert av Pentagon … Amerikanske og allierte tropper hadde en overveldende 5-til-1 fordel ved starten av bakkekrigen 23. februar 1991 .
Ze’ev Eitan, seniorforsker ved Jaffee Center for Strategic Studies i Tel Aviv, uttaler også:
Påstander som ble fremsatt rett etter Gulfkrigen førte til at Irak led tap på 100 000 omkomne. Et annet tall som ble sitert var 150 000 …. Antall aksepterte dødstall varierer nå fra 8 000 til 20 000.
Suksessen til den persiske gulfkrigen var tydeligvis ikke alt som den ble gjort til å være: ytelsen til amerikansk våpen var overdrevet; antall skader og omfanget av skade på fiendens utstyr ble sterkt forvrengt; og antallet fiendtlige tropper var halvparten av det som ble rapportert. Disse fakta ser ikke ut til å være allment kjent. Saddam Hussein ble ikke tvunget fra makten, og han levde for å forårsake mer uro.
Men etter nederlagene i Vietnam og Libanon har de enorme suksessene som ble hevdet i Gulfkrigen gjenopprettet den tapte stoltheten til det voldsomt patriotiske amerikanske folket. Men, USA og England ble tvunget til å deklarere Irak krig igjen I 2003 og denne gangen ble Saddam Hussein tvunget fra makten og ble deretter hengt for forbrytelser mot menneskeheten (se kapittel 20 – Irak).
Det er min faste oppfatning at Israels Gud var arkitekten bak Gulf-krigene, og at han orkestrerte dem med en spesiell hensikt i tankene. Det er ingen tvil om at den åtte år lange andre gulfkrigen ydmyket Irak, men den ødela det ikke. USA mistet 36 700 av sine soldater som døde eller ble skadet, men i 2015 blir USA selv ydmyket i Irak på grunn av fremveksten av islamske jihadister, ledet av Saddam Husseins tidligere hæroffiserer. IS har tatt over store områder av landet, og beseiret uten tvil de irakiske troppene «trent» for å erstatte amerikanske tropper da de trakk seg ut. USA blir også ydmyket av det muslimske Taliban i Afghanistan, et land som USA invaderte etter den forferdelige ødeleggelsen av New Yorks tvillingtårn og døden til rundt 3000 amerikanske sivile av al-Qaida-terrorister i september 2001.
Etter 14 år med krigføring , som så langt har kostet Amerika 21 000 døde og sårede, gjennomfører USA en etappevis tilbaketrekning – med halen mellom bena. Alt skrytet om en «ny verdensorden» og et «tusen lyspunkter» av president H.W. Bush gjorde USA altfor trygg på sin militære styrke og evner – en rekke koalisjonsmedlemmer trakk tilbake sine soldater og støtte til krigen i Afghanistan, og bedømte med rette at det var en tap-tap-konflikt for Vesten.
På grunn av USAs innblanding og rot i Midtøsten står hele regionen i flammer i dag, det er en kruttønne som venter på å eksplodere til en fullblåst 3 verdenskrig. Mord og kaos hersker nå øverst i Midtøsten, og det blir eksportert tilbake til vestlige nasjoner – Jihad-kyllingene kommer hjem til sin soveplass. Tvillingtårn-katastrofen var bare en islamsk forrett, hovedretten tilberedes fortsatt. Amerika vil få en smak av hva Israel har blitt matet med i sin 67-årige moderne historie. Terningen er støpt; Herren vil bruke kaoset i Midtøsten for å lokke den «nye verdensordenen» inn i en konfrontasjon med Israel en gang i en ikke altfor fjern fremtid, og det betyr dom. Sannelig, dommen har allerede begynt for Amerika. Dens synder er svært mange, og vi har bare sett på noen få på toppen av pyramiden.
Når vi ser på Amerika, en gang den mektigste nasjonen på jorden, ser vi det gå i oppløsning foran våre øyne. Før hans død i 1975, 86 år gammel, sa historikeren Arnold J. Toynbee:
Av de tjueto sivilisasjonene som har dukket opp i historien, kollapset nitten av dem da de nådde den moralske tilstanden USA er i nå.
Det var for 40 år siden. Den moralske tilstanden i USA har siden degenerert til total perversitet og gledelig hedenskap. Toynbee sa også: «Sivilisasjoner dør av selvmord, ikke av drap.» Det en gang store USA har begått selvmord og er i sin dødsgang. Det er et stort kor av historikere og kristne prester som sier at Amerika nå konkurrerer med Romerrikets forfall og fall.
Men Herren sier: “..og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.» (2 Krønikebok 7:14). Amerikanske kristne trenger å takle sin synd med åndelig apati, omvende seg fra den og bringe frukter som er verdig til omvendelse. Da må de rope til Herren om nåde på vegne av sin nasjon. Synder som kort blir berørt i dette kapittelet er:
a) Avvisning av Gud
b) Avvisning av Guds frelse
c) Undertrykke eller hindre forkynnelsen av evangeliet
d) Nektelse av å høre og leve etter Guds Ord
e) Å praktisere hekseri, horoskoper og det okkulte
f) Grådighet (form for avgudsdyrkelse)
g) Blasfemi
h) Slaveri og undertrykkelse
i) Diskriminering av fremmede (inkluderer rasediskriminering)
j) Drap, pervers og umoralsk oppførsel
k) Bryte politiske avtaler I) Stolthet over nasjonal sikkerhet m) Bruk av makt og rikdom for å gjøre mindre nasjoner underdanige
n) Allierte til de som fører krig mot Israel
o) Homofili
p) Sodomi (seksuell perversjon, inkludert handlinger med dyr) q) Incest
r) Utroskap, skilsmisse og seksuelle lyster
Dommene er derfor: Nær utslettelse (åtte ganger); Fysiske katastrofer og utbredt død (fem ganger); Ødeleggelse av nasjonen (åtte ganger); Utslettelse (tre ganger); og nasjonens sammenbrudd. Med mindre oppriktig omvendelse snart kommer, har Amerika en klar indikasjon på intet håp – det blir sugd inn i virvelen av Guds vrede – for Herren har strid med Amerika.
Profetiske Artikler 