Kap. 4 – SATANS MYSTERIUM

Det var travel lørdagskveld i gatene i Wellington, New Zealand. Som vanlig var jeg ute og forkynte evangeliet. Denne kvelden var mengden særdeles høyrøstet.

En kvinne avbrøt stadig. Hun protesterte mot det jeg sa og ropte ut: ”Vi er alle Guds barn! Alle er barn av Gud!”

Jeg svarte raskt: ”Nei! Det er ikke riktig! Vi er alle i en av to familier: enten Guds familie, eller Satans familie.” Og for å bevise mitt poeng, begynte jeg å sitere Skriften om Guds rike og Satans rike.

Plutselig kom det en annen avbrytelse: ”Her er jeg! Her er jeg!!”

Jeg så opp og ble stum. Foran meg sto ”djevelen selv” – en mann på vei til et karneval. Han hadde på seg et rødt kos­tyme med ører som sto rett til værs; ansiktet var svartmalt og han svingte en tregrenet gaffel. Mengden snudde seg og lo. Da jeg fikk samlet meg, begynte jeg å vise fra Bibelen den sanne beskrivelse av Satan og av Jesu seier over ham.

Både blant kristne og ikke-kristne, er det mange falske forestillinger om Satan og hans rike. Noen tror til og med at Satan ikke er en virkelig person. De ser ham mer som en fantasifigur – menneskets innbilte personifisering av roten til det onde.

Andre aksepterer at Satan og onde ånder er virkelige, men har liten forståelse for denne usynlige verden; de frykter den; en spøkelsesaktig verden; mystisk; noe de helst vil holde seg unna. Enkelte kristne er redd for repre­salier hvis de ”forstyrrer” djevelen.

Disse forestillingene og en slik angst står i motsetning til Skriften. Det er Satan og hans hær som er redd for oss. De vet at vi som tror på Kristus har autoritet over dem. Satan er meget smart og dersom han kan få folk til å tro at han ikke eksisterer, eller få dem til å latterliggjøre hans eksis­tens, så har han vunnet store fordeler. Hans mål er å holde oss i uvitenhet både om seg selv og om vår posisjon og autoritet i Kristus.

Dersom vi skal vinne et slag, må vi kjenne fienden. Vi kan ikke tillate oss å forbli uvitende, men må gjøre oss kjent med det Skriften lærer. Da vil vi, som Paulus sa til Korin­terne, ikke bli overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hva han har i sinne (2.Kor. 2,11).

Det er to steder i det Gamle Testamentet som gir betyd­ningsfull innsikt i Satans opprinnelse og fall: Jesaia 14 og Esekiel 28. Her snakker Jesaia om kongen av Babylon og Esekiel om kongen av Tyrus. Men det de sier går utover disse kongene og beskriver Satan selv. Dette kan sam­menliknes med de Messianske salmene der David som til­synelatende viser til seg selv, egentlig beskriver Kristus (f.eks. Salme 22).

JESAIA 14:12-15:

Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jor­den, du som slo ned folkeslag!

Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete påtingfjellet i det ytterste nord.

Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.

Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.

ESEKIEL 28:12-17:

Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Gud Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!

I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare stener dekket deg: Karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Dine trommer og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dag du ble skapt, stod de rede.

Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener.

Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg.

Ved din store handel ble ditt indre fylt med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra Guds fjell. Jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener.

Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg nedfor kongers ansikt, slik at de kunne se pådeg med lyst.

1. Satans opprinnelse

Gud er den eneste som alltid har eksistert. Han ble aldri skapt, men har eksistert fra evighet av.

Gud skapte alle andre åndelige vesener. Dette inklude­rer englene, kjerubene, serafene (1. Mosebok 3,24; Jesaia 6,1-7; Åpenbaringsboken 4,6-9), og også Satan (Esekiel 28,13,15). Det er viktig å huske dette: Satan er som oss bare et skapt vesen. Hvor mye mindre er ikke det skapte enn Skaperen!

Da Satan ble skapt var han ikke ond. Vi blir fortalt at han var ”seglet på den velordnede bygning” og var “full av vis­dom og fullkommen i skjønnhet” (Esekiel 28,12). Navnet hans var opprinnelig Lucifer som betyr ”den strålende og skinnende” (Jesaia 14,12). Gud skapte en vakker Lucifer, ustraffelig i all sin ferd.

Det synes som om han var en av de fremste, om ikke den fremste, av de himmelske vesener. Han var den ”salvede kjerub med dekkende vinger” (Esekiel 28,14). Dette betyr at han kan ha vært ansvarlig for å beskytte Guds trone. Det finnes også antydninger om at han var overhode for musikken (Esekiel 28,13; Jesaia 14,11).

2. Satans fall

Lucifer som reiste seg i stolthet over sin Gudgitte skjønnhet og visdom, valgte å gjøre opprør mot sin Ska­per for å bli som Gud. I sin egen-vilje gjorde han opprør mot Guds vilje. Han valgte uavhengighet av Gud. Jesaia 14,13-14 snakker om fem ”Jeg vil” i Lucifers ambisjoner: Jeg vil stige opp til himmelen Jeg vil reise min trone høyt over Guds stjerner Jeg vil ta sete på tingfjellet Jeg vil stige opp over skyenes topper Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.

Hans lovløshet bragte Guds gjengjeldelse over ham og han ble drevet ”…bort fra Guds fjell… ”(Esekiel 28,16). Jesus sa i Lukas 10,18: ”Jeg så Satan falle ned fra himme­len som et lyn.”

Åpenbaringsboken 12,9 sier: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.”

3. Satans hær

Lucifer var ikke alene i sitt opprør mot den Allmektige. Han påvirket andre engler til å følge ham. På samme måte som han ble kastet ned fra himmelen ble de det også. Mange Bibellærere mener at en tredjedel av den himmel­ske hær var innblandet:

«Og med sin (den røde drages) hale drog den med seg tred­jedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. ”- Åpenbaringsboken 12,4.

Noen av disse englene blir allerede holdt i forvaring i påvente av Dommens dag, mens andre arbeider intenst og er ennå ikke innesperret.

”Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag. ” – Judas 6.

Satan har organisert de som sammensverget seg med ham i et høyt organisert forbund av åndelige vesener, som oppfyller ulike funksjoner på ulike områder, og som ut­øver forskjellig grad av autoritet og makt. Efeserbrevet 6,12 har fire betegnelser:

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot ver­dens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”

Daniel 10 forteller om en tid i Daniels liv da han hadde fastet og bedt i tre uker. Mens han satt ved bredden av Ti­gris, viste en engel seg for ham og sa,… «Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne for­stand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet.” (vers 12).

Engelen ble sendt fra Guds nærhet den første dagen i Daniels faste, men ble forsinket av åndelige makter i det himmelske. «Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Per­sia” (vers 13).

Perserrikets fyrste og kongene av Persia som holdt enge­len tilbake var ikke de menneskelige, jordiske herskere, men åndelige herskere som hadde en usynlig domine­rende innflytelse over det Persiske imperium.

Mens vi klart skjelner de ulike nasjoner med sine men­neskelige styresmakter, er vi ikke like begeistret for tan­ken om at det i den usynlige verden er korresponderende åndelige herskere som øver innflytelse på den menneske­lige atmosfære og som bestreber seg på å gjennomføre befalingene fra sitt sataniske overhode.

Satans forbund kan sammenliknes med en nasjons væp­nede styrker med sin øverste sjef og underordnede gene­raler, oberster, majorer og så videre, helt ned til den laveste grad, den menige.

Som kristne er vi innblandet i en åndelig krig mot disse usynlige onde kreftene.

4. Satans område

Satans aktiviteter er nå begrenset til ”det himmelske” som inkluderer jordens atmosfære der vi bor. Dette er en lavere sfære enn hans første bolig ved Guds Trone.

Da Jesus for opp til himmelen så …gikk han gjennom himlene (Hebr. 4,14), og ….for opp over alle him­ler…. (E f. 4,10).

Satan har en spesiell innflytelse over aktivitetene på pla­neten jorda. I Efeseme 2,2 kalles han «høvdingen over luftens makter», og i 2. Kor. 4,4 kalles han «denne verdens gud». Jesus viser til Satan som «denne verdens fyrste» (Joh. 14,30).

Da Satan fristet Herren Jesus, forutsatte han at alle jor­dens kongeriker tilhørte ham, og i den siste fristelsen til­bød han disse til Jesus (Matteus 4,8-9). Da Jesus svarte ham diskuterte han ikke Satans rett til dem.

Da Johannes skrev Åpenbaringen, var Satans jordiske hovedkvarter i eller nær Pergamum (Åp. 2,12-13), og kanskje er det fortsatt der. Pergamum lå i det landet vi nå kaller Tyrkia, en nasjon som i dag forbyr forkynnelse av evangeliet og som har en ekstremt liten kristen befol­kning. Interessant!

5. Satans navn

Før sitt fall ble han kalt Lucifer (strålende stjerne), mor­genrødens sønn (Jesaia 14,12) – uttrykk som beskriver hans lysende og skinnende utseende. Esekiel 28,14 kaller ham den ”salvede kjerub”.

Etter fallet, anvendes følgende navn: Det er navn som klart viser hans fordervelse og onde hensikter.

SATAN – motstander (en som er fiendtlig, bekjemper, er imot). Matteus 4,10; Sakarias 3,1.

DJEVEL – Anklager, drapsmann. Matteus 4,l;Johannes 8,44.

SLANGE – En slange, orm. 1. Mosebok 3,1; Åp.12,9.

DRAGE – Åpenbaringsboken 12,3-17.

ABADDON eller APOLLYON – ødelegger. Åpenba­ringen 9,11.

BELIAL – Verdiløs, pervers, 2. Korinterbrev 6,15.

BE’ELSEBUL-”Fluenes herre”-Ekronitenes gud.(Mt.l 2,24-27).

FIENDE – Matteus 13,39.

MOTSTANDER – 1. Peter 5,8.

UNDERTRYKKER – En som dominerer. (Ap.gj. 10,38).

ANKLAGER – Åpenbaringen 12,10.

MORDER – En som ødelegger liv. Johannes 8,44. LØGNER – Johannes 8,44.

LYSETS ENGEL – 2. Korinterbrev 11,14.

BRØLENDE LØVE -1. Peter 5,8.

BEDRAGER – Åpenbaringen 12,9; 2. Korinterbrev 11,3.

HØVDINGEN OVER LUFTENS MAKTER – Efeserbrevet 2,2.

DENNE VERDENS GUD – 2. Korinterbrev 4,4. VERDENS HERSKER -Johannes 12,31; 14,30;

16,11.

ONDE ÅNDERS FYRSTE – Matteus 12,24.

FRISTER – Matteus 4,3.

ULV – Johannes 10,12.

TYV – Johannes 10,10.

ANTIKRIST -1. Johannes 4,1-4; 2. Johannes 7. AVGRUNNENS ENGEL – Åpenbaringen 9,11.

FORDØMMER -1. Timoteus 3,6.

DEN ONDE – Matteus 13,19.

KONGE – Åpenbaringen 9,11.

FANGEREN – Salme 91,3.

6. Satans fiendskap

Satan står imot Gud og alt det Guds Rike står for.

I begynnelsen av menneskehetens historie, da Adam og Eva ga etter for Satans fristelse og syndet mot Gud, sa Gud til Satan at en av Evas etterkommere skulle beseire ham:

Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt.

Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hel.-1. Mosebok 3,15

Å, hvor Satan forsøkte å hindre oppfyllelsen av dette ordet! Da Jesus ble født visste Satan at dette var den Ene som Gud hadde sagt skulle komme, og han forsøkte å gjøre alt for å ødelegge ham.

Han forløste sitt raseri gj ennom Herodes og ga ordre om å drepe alle guttebarn under to år i og rundt Betlehem og håpet at Jesus skulle bli drept i prosessen. Men en engel advarte Josef og han flyktet til Egypt med familien sin (Matteus 2).

Han gjorde enda et forsøk på å drepe ham like etter at han var døpt i Den Hellige Ånd og hadde begynt sin tjeneste. Denne gangen forsøkte Satan å få Ham styrtet utfor en klippe ved hjelp av fiendtligheten fra mennesker i hans egen hjemby; men han lyktes ikke (Lukas 4,16-30).

Satan innrømmer imidlertid aldri et nederlag og for­søkte å få adgang til Jesus gjennom de som sto ham nær­mest. I Judas, en av de tolv, fant han et holdepunkt. Men Herren kjente til Satans intriger og hva det endelige resul­tatet ville bli (Johannes 6,70-71; Lukas 18,31-33).

I sin desperasjon etter å få ødelagt Guds Sønn, besatte Satan Judas som forrådte Jesus (Johannes 13,21-30).

Deretter ved å hisse opp mengden til fiendtlighet med deres rop om ”Korsfest ham!”, og gjennom Pilatus, overga Satan Jesus til den skammelige døden ved korsfestelse. Med Jesus naglet til korset trodde Satan at han hadde vun­net. Men gjennom Guds visdom ble det som Satan så som sin triumf, vendt til hans endelige og fullstendige neder­lag.

Nei, som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forutbestemt til vår her­lighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlig­hetens Herre. 1. Korinterbrev 2,7-8

Selv ikke etter oppstandelsen ga Satan opp, selv om han var slått. Ondskapen vendte seg mot disiplene der de gikk ut og forkynte evangeliet og lærte i Jesu navn. Tradisjonen forteller oss at alle unntatt en av de tolv apostlene døde som martyrer.

Opp igjennom århundrene har denne fiendskap mot Kristi legeme av sanne troende fortsatt; men til denne dag, har ikke fienden vært i stand til å kvitte seg med de som i sannhet vitner om Jesu Kristi Herredømme.

Jesus sa… ”Jeg vil bygge min menighet, og dødsrikets por­ter skal ikke få makt over den.” (Matteus 16,18).

7. Satans begrensninger

Begrenset makt

Selv om Satan utøver stor makt og innflytelse over men­neskeheten, er det den Allmektige Gud som har det siste ordet og som er overlegen i menneskelige affærer. Satan kan bare gå så langt som Gud tillater ham. Vi ser dette klart i historien om Job.

Til å begynne med hadde Satan ikke vært i stand til å røre Job fordi Gud hadde laget et vern om ham og hans hus og alt som var hans (Job 1,10). På Satans forespørsel ga Gud ham tillatelse til å røre eiendommene hans, men ikke Job selv. Med denne tillatelse ødela Satan Job’s esler, okser, sauer, kameler, tjenere, og sønner og døtre; men Job selv var uskadd (Job 1,11-19).

I neste omgang ga Gud Satan tillatelse til å røre Jobs kjøtt og ben, men ikke hans liv. Igjen handlet Satan bare innen­for grensene for det som var tillatt ham og han slo Job med byller, men han kunne ikke ta hans liv (Job 2,4-7). Det var Gud som hadde det siste ordet.

Lukas 22,31-32 er et annet interessant sted: ”Simon, Simon! Se Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jag bad for deg at din tro ikke måtte svikte. ”… Her ser vi at Satan ønsket å motarbeide Peter, men uten å få tillatelse kunne han ikke gjøre det. Tillatel­sen ble gitt, men Jesus ba om at Peters tro ikke skulle svikte. Satan kunne bare gjøre mot Peter det som Herren tillot.

Begrenset i tid

”…Men ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. Åpenbaringen 12,12

Gud har fastsatt en dag da den endelige dom vil bli felt og de rettferdige for alltid vil være fri fra satanisk innflytelse.

Satan er klar over dette, og det er også alle de onde åndene. Ved en anledning der Jesus holdt på å kaste onde ander ut av en mann, ropte de ut, ”Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn ? Er du kommet hit for å pine oss før tiden ?” (Matteus 8,29).

Begrenset i sted

Gud er allesteds-nærværende, han er overalt hele tiden. I motsetning til dette er Satan på samme måte som oss til enhver tid begrenset til et enkelt geografisk område. Job 1,6-7. Det er bare ved hjelp av andre falne åndsmakter at han tilsynelatende er i stand til å virke over hele verden.

8. Tilbedelse av Satan

I sitt begjær etter å gjøre seg selv lik Den Høyeste (Jesaja 14,14), ønsket ikke Satan bare å herske over Guds skaperverk, men han lengtet etter tilbedelse fra hans skap­ninger.

Satan søkte til og med tilbedelse fra Jesus. Hans ønske om dette var så sterkt at han var villig til å tilby Jesus alle verdens riker og deres herlighet dersom han bare ville falle ned og tilbe ham (Matteus 4,8-9).

Fra de tidligste tider har Satan lokket menneskeheten til å tilbe seg. Bedrageren finner stor tilfredsstillelse i å trekke menneskenes hjerter og sinn vekk fra den levende Gud. Romerbrevet 1,25 forteller oss at menneskeheten byttet bort Guds sannhet mot Satans løgn, og begynte å tilbe og tjene det skapte fremfor Skaperen. De vendte seg bort fra Guds herlighet til bilder av mennesker og dyr (vers 23).

Ved å lage seg avguder i forskjellige former og så bøye seg og tilbe dem, tilber mennesket demoner.

Hva vil jeg si med dette ? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til? Nei, men at det som hedningene ofrer, detofrer de til de onde ånder og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder. Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord. ”

1. Korinterbrev 10,19-20.

”Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plager, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde ånder og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå. ”

– Åpenbaringen 9,20

Ved å tilbe demoner hyller mennesket Satan, demonenes hersker. Helt til denne dag tilber millioner av jordens befolkning Satan ved å bøye seg for avguder. Fordi de er forført er mange ikke klar over at det er dette de virkelig gjør. Du tror kanskje at avguderi ikke har noen plass i livet ditt. Men vær forsiktig. Bibelen utvider avgudsbegrepet til å inkludere avguder i våre fantasier som vi higer etter eller begjærer. Kolosserbrevet 3,5 sier:

”Så død da deres jordiske lemmer: utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.”

La oss ransake oss selv så det ikke finnes noen avgud av noe slag som til­trekker oss, vår tid, vår energi og vår tilbedelse.

Satans strategi er rettet mot den dagen da han gjennom antikrist vil få oppfylt hele sitt begjær etter tilbedelse.

”AIle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.”

– Åpenbaringsboken 13,8.

9. Satans nederlag

Da Jesus døde, tenkte Satan at han hadde vunnet en stor seier. I stedet var det motsatte tilfelle.

«Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.”

Hebreerbrevet 2,14-15

«…Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»

-Åpenbaringsboken 1,18

«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

Kolosserbrevet 2,15.

Den seier Jesus vant gjaldt ikke ham selv, men oss (Hebre­erne 2,15). Jesus har fra evighet av vært Guds Sønn, den Ene ved hvis Ord det skapte ble til (Johannes 1,1-3). Da han kom ned fra himmelen, avkledde han seg sin herlighet og makt, og vandret rundt på denne jorden som et menne­ske. Som menneskesønnen, salvet av Den Hellige Ånd, overvant han Satan for oss. Som fallen menneskehet var vi under satanisk slaveri, syndens slaveri.

– Romerbrevet 6,17-18.

Jesus ble synd for oss …”for at vi skal bli rettferdige for Gud”(2. korinterbrev 5,21).

Han ofret seg selv som et sted­fortredende offer på korset. Fordi han var et feilfritt offer, og fordi han var et fullkomment menneske, bar han dom­men over menneskeheten på grunn av deres brudd på Guds lov. Guddommelig rett var sonet ved dette en-gang-for-alle offeret, som gjorde det juridisk mulig for Gud å motta den angrende synder, ikke på grunn av hans rettfer­dighet, men på grunn av Herren Jesu blod (Matteus 26,28). Slik er synderen utfridd fra Satans makt.

Skal denne friheten fra Satans makt fungere i våre liv må vi som enkeltmennesker komme til Jesus Kristus i tro, bekjenne våre synder og vende oss fra vår egen vei, og underkaste oss Ham som Herre. Bare da blir hans seier over Satan vår seier. Uten Herren Jesus, har vi ingen kraft til å reise oss mot satanisk innflytelse. Ap.gjerninger 4,12, Åpenbaringen 12,11.

10. Satans skjebne

Satan og hans engler vil aldri bli forsonet med Gud. Deres endelige framtid er klart definert i Guds Ord: ”Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svo­vel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.”

– Åpenbaringsboken 20,10.

Den samme skjebne vil alle de få som ikke omvender seg og tar imot Jesus Kristus som Herre og Frelser. Jesus taler i Matteus 25 om sin endelige gjenkomst til denne jorden og om at nasjonene skal samles framfor ham til dom (ver­sene 31 – 3 2).

Til de som ikke hadde æret og adlydt ham, sa han: ”.. Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler (vers 41). I vers 46, beskriver han den evige ild som ”evig pine (straff)”.

Når du leser denne boken, så ha hele tiden Satans ende­lige nederlag klart for deg. Dommens dag kommer; det skal gjøres regnskap for synd og Satan vil bli henvist til evig gjengjeldelse.