Kapittel 3 – GUDS STORHET

I de følgende kapitler vil det rettes mye oppmerksomhet mot Satan og hans gjerninger. Når vi ser omfanget av hans makt og virkning på menneskeheten, må vi være forsik­tige så vi ikke finner oss selv stående i ærbødighet innfor hans tilsynelatende storhet og makt.

Det er sant at Satan er mektig. Han er denne verdens gud, og på grunn av dette fleiper jeg ikke med ham eller henviser til ham med kallenavn som ”den gamle jævelen”. Imidlertid er hans kraft som intet når den sammenliknes med Guds kraft. Hvis vi bare ser på Satan, virker Satan svært stor; men dersom vi sammenlikner ham med Gud, er han liten.

I mine egne opplevelser der jeg kjempet mot mørkets makter som til tider var ekstremt sterke, var det alltid stor trøst i å vite at den Gud jeg hele tiden henvendte meg til, var en allmektig og overlegen Gud – mye, mye større enn Satan som bare var et skapt vesen og hvis makt var brutt av en triumferende Kristus!

En dag gjorde Den Hellige Ånd Salme 113 levende for meg: Vers 4:

«Herren er opphøyet over alle folk, over him­melen er hans herlighet.»

Jeg husket hvordan Salomo grunnet mens han overveiet byggingen av et jordisk tempel for Herrens navn. Han sa,

”Men hvem makter vel å bygge et hus for ham ? Himlene og himlenes himler rommer ham ikke.” 2. Krøn. 2,6).

Og etter at templet var bygget erklærte han:

”Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himle­nes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd.” (2. Krøn. 6,18).

Salomo hadde ingen liten Gud, men en som ikke en gang kunne rommes av himlenes himler.

Vers 5: «Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt?»

Dette er et retorisk spørsmål idet det opplagte sva­ret er:

«Ingen er som Herren vår Gud som troner i det høye.»

Ingen kan sammenliknes med Ham. Ingen annen, inkludert Satan, fortjener å nevnes. Selv den største skap­ning i Guds skaperverk fremtrer som et støvkorn sam­menliknet med Herren som troner i sin herlighet som et allmektig fjell. Et støvkorn mot et fjell! Finnes det sammenlikning? Kan den mindre utfordre den større? Kan Satan utfordre Gud?

Spesielt utpekte vers 6 seg for meg:

”Han (Gud) som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden?” (Eng. overs.: som ydmyker seg til å betrakte de ting som er i himlene og på jorden).

Hjertet gjorde et hopp i meg. Jeg fornemmet Guds stor­het på en ny måte. Tenk over det! Gud må ydmyke seg for å se ned på jorden. Ikke bare det, Gud må ydmyke seg for å se på himlene!

Fantasien min våknet: Jeg så mennesket, så veldig, veldig lite. Mennesket som sto på en jord som syntes stor for ham, men fra Guds synspunkt så ørliten. Mennesket som strekker seg ut mot den stjerneklare himmel med kraftige teleskoper for å utforske universets dybder. Lyset som går med en hastighet på 300.000 km i sekundet. Univers som befinner seg millioner på millioner lysår borte. Men­nesket som ikke er i stand til å forstå sin skjebne, men Gud som ser og kjenner dem alle. Og så å tenke på at det skal komme en dag da universet skal rulles sammen som en kappe (Hebr. 1,11 -12), og Gud skal skape nye himler og en ny jord (2. Peter 3,10-13).

Jeg så for meg en Mektig, Allestedsnærværende Gud som holdt, ikke mennesket, ikke jorden, men hele universet i sin hånd. Han holder det i sin hånd som et sandkorn. Fra Guds synspunkt er universet så lite at Han må ydmyke seg for bare å kunne se på det; for ikke å snakke om for å betrakte den lille planeten som kalles Jorden; og ennå mindre for å betrakte en bitteliten skapning kalt menne­sket.

La oss betrakte Herren som den Han er: Skaperen, Kil­den til alt liv, alle tings Opprettholder, den Allmektige Gud! La oss så innse Satans litenhet. Vår fiende forsøker å snu bildet: Å få oss til å se ham selv som den mektige og Gud som den lille. La oss ikke bedras.

Det er også viktig å ha klart for seg at den Allmektige Gud har opphøyet sin Sønn, Jesus Kristus, og gitt Ham stilling som universets høyeste autoritet. Efeserne 1,20- 21 sier at Gud satte ham (Jesus) ved sin høyre hånd i him­melen, over all makt og myndighet, over alt velde og herre­dømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.”

Som kristne tjener vi den allmektige Gud som har all makt. Når vi går fram i Jesu Kristi navn, navnet som er over alle andre navn, er det overhodet ingen grunn til å frykte en konfrontasjon med mørkets rike.