Jeg merker dessverre at ikke så mange er opptatt av befrielse – eller å skjønne den åndelige verden. Men folk vil gjerne vite det profetiske, spesielt om fremtiden – eller skjulte ting som Globalismen gjør – eller innlegget jeg skrev om «Satans mørke verden» – men akkurat den artikkelen der var deprimerende å skrive. Ok – vi sveiper innom for å se hva djevelens onde tjenere gjør, men vi er der ikke lenge. Men når jeg skriver ting der Ånd på – spesielt befrielse – så er heller holdningen noe lunkent. Grunnen til det, er at de fleste kristne, har disse kreftene i seg, og man er ikke villig til å gi dem fra seg – og man føler faresignaler på å gå inn på ting som avslører ens eget mørke. Fordi demoner skjuler seg bak sterke følelser – og de fleste ønsker ikke å være «overåndelige» – og lever «godt» med sine daglige plager i relasjoner og i andre sammenheng.
Men det betyr ikke nødvendigvis at man er mye bundet – man kan føle seg fri – ha venner som man fungerer godt sammen med – gjøre det godt på alle områder – men når man snakker om åndelige ting, så er det som noe slår seg vrang på innsiden – og man mister interessen. Men vekkelse og helliggjørelse – som bibelen maner oss til – ligger der som noe av det viktigste med troen – om du skal gjøre Guds vilje. Og det koster! Og det kan koste så mye – at de fleste lar være! For gjør du dypdykk inn i Guds verden, spesielt befrielse – så vil plutselig flere eller alle dine venner – din slekt – kollegaer etc. – ikke være så veldig interessert i å ha kontakt med deg lengre. Det er en av prisene for å vandre på dypet med Herren. Irritasjonen i åndeverden – vil være belastende.
Hvem vil ha ett Paulus liv?
Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet mer. Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser – i fare på elver, i fare blant røvere, i fare blant landsmenn, i fare blant hedninger, i fare i by, i fare i ørken, i fare på hav, i fare blant falske brødre, i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. I tillegg til alt annet har jeg det som daglig ligger over meg, omsorgen for alle menighetene. Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem voldes anstøt, uten at det brenner i meg? 2 Kor 11:23-29
Jo mer kraft, jo mer strid på ditt liv. Derfor – når det begynner å blåse – så gir mange kristne opp – og så kompromisser man litt, sånn at man kan holde vedlike sin sosiale status – for andre – for hvem vil bli ydmyket under Guds Ånd? Vel – du kan velge – vil du bli ydmyket og sønderknust her i livet – eller vil du bli det fremfor Guds trone – når du er der i evigheten? Jeg sier ikke at du går fortapt – jeg sier at du og jeg blir krevd av den forvaltningen som Gud ga oss, som Jesus beskriver i bla. Matteus 25 – om disse tjenerne som fikk sine talenter utlevert.
Alle kristne har fått noe i seg – som det er bare du og jeg – ved tro, som kan brukes. Som teks. jeg kan ikke synge, eller skjønner noter – selv om jeg alltide har ønsket meg det – men blir imponert over folk som har denne formen for talent – og som har flott stemme og gir Gud ære med den. Men Gud har derimot gitt meg gaven til å skrive og å formulere meg – og det forvalter jeg – og bare evigheten vil se om det er bra eller dårlig – det som ser bra ut her nede, er ikke nødvendigvis bra i Guds øyne – veldig sjelden faktisk. Så kan det være noen som er imponert over eks. mitt talent – men for meg er det helt naturlig. Og Paulus skriver noe om dette:
Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk gave, skal han bruke den i samsvar med troen. La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede.
La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det onde, hold fast ved det gode. Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre! Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen! Kom de hellige til hjelp i deres nød. Legg vinn på gjestfrihet! Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke! Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! Rom 12:6-15
Så å forvalte – kan være mye mer enn bare å synge, spille på instrumenter, holde tale – være møtesvert i menigheten etc. – ofte kan de beste forvalterne, være skjult for den mer offisielle menigheten – som er akseptert av de fleste. Det er mange som er ledet av Ånden, eller strider en nesten umulig strid, men likevel står de – og samtidig så forsøker kristne å trykke de enda mer ned – du vet, sånne får ofte høy lønn i Himmelen, fordi de bruker det lille de har, for å stride sin umulige omstendigheter med ekteskap, mobbing på jobb, etc. etc. Man ser bare gode forvaltere med troens øyne – ikke med menneskers kjødelige øyne, som de fleste har en tendens til å gjøre.
Vær ikke lunkne i iveren – vær brennende i ånden sier Paulus. Jeg husker når jeg var nyfrelst – så var jeg i en noe religiøs forsamling – hvor man kan si at ilden ikke akkurat var brennende. Jeg var da i fyr og flamme over min nye tro – en eldre dame snudde seg rundt – og fortalte at hun husket hvordan hun selv møtte Jesus – og så den samme iveren i meg, som kanskje hun en gang hadde – men la til at dette ville bli borte etter hvert. Men må det det? Det er du og jeg – som kan gjøre noe – med at vi er gode forvaltere – eller dårlige! Jeg sier ikke at det er lett – det er det aldri. Men å være selvtilfreds – og tenke at nå er alt perfekt – vel det var sånn Bill Wiese tenkte det også – han hadde alt perfekt – han og kona hadde det perfekte ekteskapet – godt menighetsliv – var godt akseptert – men Gud hadde en mørk plan i vente – som sjokkerte han – da han en natt sto opp for å drikke litt vann – så falt han sammen – og hans ånd for ut av kroppen – og han havnet i 23 minutter i dødsriket – av vanvittig lidelse og pine – du kan lese vitnesbyrdene her:
Fra Helvetes dyp – II – Vitnesbyrd
Jeg kan legge til en reels – en historie jeg har hørt om før. Rundt 70 tallet så begynte Sovjet å borre i jorden – og lagde det hittils dypeste dypdykk – temperaturen var på 1100 grader, og de hadde en mikrofon – som klarte å kopiere lyd – på 17 sekunder – før mikrofonen ble ødelagt pga varmen – de hørte de fortaptes rop:
Om lyden er ekte – jeg vet ikke – men den høres uansett ille ut, og ganske så realistisk. Men om du har fantasi – av å vite millioner av stemmer som er rundt deg, i dødsriket – som er under tortur – så sier iallefall de som har vært der nede en kort periode, før de kom tilbake til livet – at det er noe av det verste med alt – alle de fryktelig høye skrikene. Bill Wiese forteller også det i denne korte snutten:
Etter Bill Wises 23 minuttene i fortapelsen – så kom det lys inn i hans torturcelle – og Herren viste seg, og følgende har jeg klippet ut:
Enda jeg var lettet og trøstet, følte jeg meg samtidig så syndig og skitten. Da jeg sto der i Den Hellige Guds nærvær, ble jeg svært bevisst på syndene mine. Jesus bøyde seg ned og rørte ved skulderen min. Styrken vendte øyeblikkelig tilbake til meg. Min neste tanke var: Hvorfor sendte du meg til dette fryktelige stedet?
Han svarte før jeg rakk å stille spørsmålet. «Fordi mange mennesker ikke tror på at helvete eksisterer», svarte Han meg
Og etterpå – så løp Bill Wiese med sin visjon – og har vunnet mange, mange mennesker for sin tro – ved sine vitnesbyrd! Du har også ting i ditt hjerte – som Herren vil bruke – om du bare gjør deg selv tilgjengelig! Si bare – Her er jeg Herre, Jeg vil gjøre din vilje – uansett! Det var nettopp det Jesaja gjorde, da han fikk visjonen om Herrens storhet;
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg! Jes 6:1-8
Det er viktig å se – at før Gud kunne kalle ut Jesaja – så måtte Jesaja gjøre opp med sin synd, som var tungens tale – kanskje baksnakkelse, sladder (du vet, det er lett å bli kritisk til de ugudelige, og alle deres fryktelige valg og livsstil). Og bare for å ha sagt det, om ikke Jesaja hadde gjort opp med sin synd, så hadde resten av Jesaja boken – kanskje ikke blitt til – eller ikke blitt som Gud ønsket det – eller at det hadde blitt mindre kapitler. Du vet – om du renser deg – og blir ren foran Herren – på alle de områdene som binder deg – selv de små – så vil også forvaltningen bli mye bedre og sterkere – og kursen på den Smale Sti – som Herren har beredt for enhver en av oss å gå på – vil bli klarere og enklere å se farene som lurer ved veien – for å lure deg til å ta snarveier, eller å gå deg vill – eller havne i forvirring, åndelig tåke, mismod, depresjoner og villfarelse. Jesus sa det sånn:
Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. Matt 11:28-30
Så hvordan definerer Bibelen byrder – jeg tenker det bibelverset her forteller det:
Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer. Matt 8:16-17
Jesus brøt Satans lenker over folk – noe vi kan se på i dette bibelverset:
og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham. Apg 10:38
Selv de som var nær Jesus – ble befridd:
Etter at Jesus var stått opp, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. Mark 16:9
Er ikke det spesielt – at den som så den oppstandne Jesus først – var den Han hadde drevet 7 urene ånder ut av. Gud sørget for at sine nære medarbeidere – holdt seg fri – unntatt Judas, som var fortapelsens sønn.
Min første forbeder, som hjalp meg i befrielse i 7 år – så ett syn, en gang han satt i menigheten på ett møte – han tittet seg rundt – og så at folk var bundet med lenker – men lenkene var omkranset med blomster og alt annet som så fint ut. Altså – man selvrettferdiggjorde sine lenker – og kanskje kalte det Kristi Lidelser – eller annet – for å åndeliggjøre ting – som Jesus allerede hadde betalt på korset. Man skal ikke lide av egen bundenhet – men mange gjør det endog.
Jeg led smerte – fra jeg var liten – jeg husker jeg løp til min mor – det var nok før jeg begynte på skolen, og sa «Mamma, mamma, jeg har så vondt i magen» – hun tok meg til legen – som ikke fant noe. Men den konstante smerten jeg vokste opp med – var ikke depresjoner – som psykiaterne sier, men onde ånder – som var innpodet i meg – fra jeg ble skapt – såkalt slektsforbannelser. Det merkelig var at jeg følte det – mens andre som hadde det samme, sa ofte ingenting om det. Men det skulle enda gå kanskje 10-15 år – før jeg ble frelst – og enda over 20 år, før Gud kunne befri meg.
Som nyfrelst, merket jeg at smerten økte betraktelig – fordi Den Hellige Ånd, som nå bodde i meg, irriterte de urene åndene som bandt meg. Den Hellige Ånd bor i min ånd, åndene bodde i min sjel – de ligger ved siden av hverandre, i magen – når du ler eller kjører karusell og det kiler – det kommer fra din mage, fra din sjel – men når du ber – eller lovpriser Jesus – så aktiviserer du Guds kraft som er innpodet i deg i din ånd, ved Korset, og du merker at det renner kraft fra ditt indre, magen – og det skaper en irritasjon over ditt åndelige vertsskap – sånn at folk orker ofte ikke å være lenge i Guds nærvær – eller orker ikke mange sterke åndelige møter – etc.
Spesielt på Livets Ord – da jeg var ganske nyfrelst – så merket jeg disse åndelige tingene i meg – jeg elsker å lovprise Jesus – jeg kunne holde på i timer. Men når du hele tiden lovpriser – hele tiden hører 3 timer med Guds Ord undervisning hver dag – er på søndagsmøter etc. – så til slutt så begynte jeg en morgen i 1989, etter ca 2-3 måneders tid på bibelskolen, under lovsangen – å miste fullstendig kontroll over meg selv – mørke følelser i meg gjorde at jeg følte det var like før jeg falt i bakken. Så i desperasjon søkte jeg åndelig hjelp, hos en av disse som drev med sjelesorg – det var Sten Nilsson. Han som skrev boken «Åndevård beste själevård» – dvs. noe som Åndelig omsorg beste sjelesorg – altså dine problemer i din sjel – med smerte, depresjoner, maniske tanker etc. – løses på det åndelige planet og ved Guds Ord. Etter at Sten Nilsson hadde bedt – så så han at jeg var bitter mot min far – på den tiden hadde jeg en fysisk far – og en stefar – og jeg var litt usikker på hvem av dem han mente – men trolig min stefar – men kanskje ubevisst min fysiske far – uansett jeg ba bønnen, og tilga dem – mens Guds kraft var der, og en kreftsvulst i min sjel, iallefall for det øyeblikket – forsvant. Det ble enklere etterpå.
Men bitterhet er ofte bare starten på befrielse. Ingen som er bitter – eller ikke kan tilgi sin neste – kan noen gang regne med å få befrielse – eller nåde fra Herren. Tilgir du ikke – uansett hva som er gjort mot deg – så kan heller ikke din Himmelske far tilgi deg. Du må skjønne – at det kostet Gud som hater synd, mye – å tilgi deg alt, selv pedeofile – tilgir han – folk som har gjort incest, horkarer, prostituerte, voldsmenn, mordere, avvikere, terrorister, løgnere, politikere (det er ikke ironisk, utenom noen få som Truls i KRF, så er de fleste politikerne en gjeng med avvikere) – om de da søker Herren, for sin urene ferd – og vender om – så de får fred.
Vi snakker om pedofile – og sånne avvikere har verden vanskeligheter for å tilgi. De hater dem – fordi de ser barna deres som det mest uskyldige. Og pedofile handlinger er grusomt. Men pedofile er også bundet av krefter – hvor mange av dem, har blitt utnyttet seksuelt når de selv var små – det er en fryktelig arv – men de kan få nåde, og så holder Gud ingenting mot de – men deres straff i samfunnet, må de ta – som eks. fengsel. Men det er bare halvparten av deres frelse – så må man drive ut disse kreftene – og ofte så er bundet sammen med mer komplekse ting – av åndelige fester – man må grave alt det mørke frem – og det kan ta tid. Verden sier at en med pedofile følelser ikke kan avvennes fra det – men jeg vet at det menneske kan bli totalt fri fra det – sånn at han ser på barn med kjærlighet – og ikke lyst. Gud kan – der verden ikke kan!
Vel – artikkelen ble ikke helt som jeg hadde tenkt – men det får stå seg til!
Profetiske Artikler 