Kap. 16 – FORBØNN TIL BEFRIELSE AV ANDRE

Det følgende er forslag som kan være til hjelp når du ber for andre. La deg imidlertid ikke begrense til å kopiere andre. Enhver veileder skulle utvikle sin egen måte å betjene på:

1.  La personen sette seg på en stol; for eksempel en spisestuestol uten armlener. Dette gjør det lettere med håndspålegging.

2.  I den første samtalen er det viktig at personen får anledning til å åpne seg og snakke om problemene. For noen vil dette ta lang tid, for andre mindre. Vær en god lytter. Taushetsplikt er en selvfølge!

3.  Erkjenn at Jesus er tilstede som ifølge sitt Ord er med dem som samles i hans navn. Matteus 18,20.

4.  La personen bekjenne Jesus Kristus som sin Herre og avvise mørkets gjeminger. Dersom han ikke klarer å be på eget initiativ, så la ham gjenta en bønn etter deg. Proklamer Herrens vilje for denne veiledningstimen.

5.  Legg hendene på personen og tro at det skjer en overføring av liv mens du betjener.

6.  Begynn å be som tidligere nevnt i de områdene der det er erkjent behov. Vær åpen for inntrykk fra Den Hellige Ånd og lær deg å flyte med mens han veileder.

7.  Mens du går løs på områdene høyt, så la personen samarbeide innvendig.

8.  Hold papirhåndkle eller servietter klar i tilfelle behov.

9.  Vær klar over at mange mennesker ikke opplever noen manifestasjoner. Dette er intet bevis på at de ikke settes fri.

10. Vær villig til å tilbringe tid i bønn. En del av suksessen når det gjelder tjenesten for andre er å ta tid. En eller to timer kan gå veldig fort. Be Herren lære deg å kjenne når du skal slutte veiledningstimen.

11. Vær rolig når du betjener. Det er ingen grunn til å «skrike» mot fienden selv når han manifesterer seg. Det kan være tider da Den hellige Ånd får deg til å snakke høyt; men i normal bønn kan du betjene med et normalt stemmenivå.

12. Hold det åndelige presset mot det området eller de områdene du behandler. Du fører krig mot intelligente åndelige vesener. Vær direkte og autoritær.

13. Før du avslutter så spør personen om han føler noe indre press. Dersom han gjør det, så tal til årsaken og bryt dets makt før du stopper å be, slik at personen går oppmuntret og ikke skuffet hjem.

14. Avslutt med å takke og prise Gud for det han har gjort. Vær som veileder nøye med at personen holder sine øyne på Jesus, Befrieren, og forsikre deg om at det er Jesus som får takken.

15. La personen vite at han er velkommen til å holde kontakt dersom han har noen spørsmål eller trenger mer hjelp. Enkelte vil trenge å få ny time for ytterligere forbønn.

16. I løpet av veiledningstimen skal du lære personen prinsippene for selv-utfrielse slik at han selv lærer seg til å samarbeide med Gud og ikke alltid er avhengig av deg.

Ønsk deg åndelige gaver

Selv om det er god hjelp i å lære fremgangsmåter, så finnes det en høyere måte å betjene på, som alle veiledere burde ønske å oppnå. Det er en dimensjon av åndelig innsikt som tas imot gjennom åndsgavene slik som visdomsord, kunnskapsord, og prøving av ånder. Å flyte i denne dimensjonen setter en veileder i stand til å se årsaken og løsningen på problemene.

1. Korinterbrev 14,1 sier: «….Søk med iver å få de åndelige gaver…» Ordet å søke (eng. ønske) betyr på gresk ”å ivre etter”. Ordboken sier at ivrig betyr «fylt med eller inspirert av intens begeistring eller iver.”

La oss ønske og være åpne for å ta imot enhver utrustning som Gud ønsker å gi oss. Jo bedre utrustet vi er, jo mer vil vi oppnå til hans ære.

En tid til å hvile og en tid til krigføring

For å bryte festningsverker, trenger vi ikke bare åndelig styrke, men også fysisk styrke. Når en person blir fysisk trett gjennom åndelig kamp, er han mindre i stand til å begi seg inn i aggressiv krig.

Noen ganger er det bedre å slutte etter en lengre bønnestund, og heller avtale en annen dag der personen er mer uthvilt.

Andre ganger er det best å fortsette krigføringen selv om personen er aldri så trett. Enkelte problemer bringes bare til overflaten etter lange perioder med krigføring.

Når demonene så kommer til overflaten kan de manifestere seg med stor styrke. Det kan virke naturlig for en veileder å ønske å stoppe og la personen få hvile seg litt når han ser at denne er utkjørt, men i slike stunder: hvil ikke. Når noe større kommer til overflaten som det har tatt lang tid å bringe opp, er det helt vesentlig at alle de som er involvert reiser seg i all sin kraft for å stå imot og drive ut demonene.Ved å holde presset på, blir resultatet vanligvis et gjennombrudd.

Dersom det ikke blir gjort noe med åndsmakten, på grunn av tretthet, vil de som regel slå seg til ro igjen, og det kan ta mye tid og krefter å bringe dem til overflaten igjen en annen gang.

Er kampen hard så fortsett å oppmuntre personen til ikke å gi opp, men å bruke all sin besluttsomhet til gjennombruddet kommer. Press imidlertid ikke person lenger enn han er i stand til å gå. Hvis han blir alt for utkjørt, må du stoppe og gå videre en annen dag. I tider i med intens åndelig krigføring trenger vi å minne oss selv om at jo større kamp, jo større seier. Den friheten som kommer er mer enn belønning nok for innsatsen.