Ved å bygge på det vi har gjennomgått i tidligere kapitler, kan vi nå bevege oss inn i det praktiske når det gjelder selv-utfrielse.
Her er det ikke spørsmål om slavisk å følge prinsipper punkt for punkt. Du må forstå de prinsippene som er fremsatt og så handle ettersom Den Hellige Ånd leder deg. Når du først har fått tak i dette med selv-utfrielse, kan du sette deg selv fri uansett hvor du er – knelende i bønn, gående, arbeidende, mens du kjører bil.
Når du vet hva du gjør, og den innvendige fienden også vet at du vet hva du gjør, kan befrielse til tider gå automatisk uten at du bevisst er med. Din generelle bekjennelse av frihet i Kristus og din regelmessige lovprisning til Herren, er våpen som Den Hellige Ånd bruker for å svekke og bryte lenker.
1. Erkjenn at Jesus Kristus er Befrieren
Glem aldri at Jesus Kristus er Frelseren og Befrieren (Ap.gj. 5,31). Han alene betalte prisen for din forløsning, og han alene er sterk nok til å gjøre denne forløsningen til virkelighet i deg. Enten du blir satt fri idet du alene søker Gud eller ved hjelp av andre, er det Herren Jesus som bringer friheten. Vi setter oss selv fri, ikke i den betydning at vi gjør det helt på egen hånd, men i den betydning at vi arbeider sammen med Herren og det er vårt samarbeid med ham som forløser hans befrieletjeneste til oss.
Ettersom tiden går og du blir dyktig i å bruke åndelige våpen, er det mulig, uten selv å være klar over det, å begynne å stole på metoder og prinsipper i stedet for på livskilden til disse prinsippene; å begynne å ha tro på din tro istedet for på Kristus, grunnleggeren for din tro; eller å begynne å ha tro på din bekjennelse i stedet for på Kristus, ypperstepresten for dine bekjennelser.
Hvor viktige de følgende retningslinjene enn er, vil alle dine ord og handlinger være kraftløse uten at du uopphørlig erkjenner Jesus selv som Befrieren og er totalt avhengig av å bli betjent av Den Hellige Ånd.
2. Underkast deg totalt Jesu Kristi Herredømme
Dette er ingen «religiøs handling» som du gjør en gang for alle og så glemmer. Det må være ditt hjertes kontinuerlige holdning. Jesus er din Herre. Ditt liv tilhører ham. Du er hans eiendom.
Det kan hjelpe deg å begynne med en fast høylydt bekjennelse: «Herre Jesus, jeg erkjenner at du er min Herre. Du har kalt meg til din eiendom, og jeg sier med glede ja til din vilje for mitt liv. Fast bestemt og villig overgir jeg ethvert område av min ånd, sjel og kropp til deg. Jeg velger å vandre på dine veier. Jeg velger å bli fylt med din Ånd, Du er Herre.»
Hvis du ikke er født på nytt av Guds Ånd, så trenger du å komme til Jesus, Frelseren, og motta tilgivelse for syndene og det evige livs gave. Du må være villig til å vende deg fra enhver syndig holdning og handling, og være villig til fra dette øyeblikket av, å følge Herren Jesus Kristus av hele ditt hjerte.
Dersom du ikke er sikker på hvordan du kommer til Gud kan du bruke den følgende bønnen, gjøre den til din egen, og si fra hjertet:
«Kjære Gud, jeg trenger tilgivelse og kommer til deg, og jeg ønsker å få et rett forhold til deg. Jeg er klar over at det koster å følge din Sønn, men jeg ønsker å følge ham av hele mitt hjerte. Jeg bekjenner at jeg har syndet mot deg, og ber deg om å tilgi meg nå. Jeg tror at Jesus Kristus døde for meg idet han fjernet min synd, og at han sto opp fra de døde, og overvant Satans og syndens makt over meg. Jeg overgir meg nå til Jesu herredømme. Jeg erklærer at Jesus Kristus skal være min Frelser og Herre. Ved tro, tar jeg imot tilgivelse og det evige livets gave. l akk, Herre Jesus, for at du har frelst meg og for at du kommer inn i mitt liv.”
En av de første lydighetshandlingene mot Jesus, etter at du har gitt ditt liv til ham, vil være å bli døpt i vann, idet du offentlig erkjenner din atskillelse fra Satans og syndens herredømme (Markus 16,16).
Du blir også nødt til å be Herren Jesus, han som døper i Den Hellige Ånd, om å fylle deg med sitt nærvær, slik at du kan fortsette din kristne vandring i hans kraft (Ap.gj. 2,36-41).
3. Vær klar over Satans nederlag.
Han har ingen rett til å plage deg, Kolosserne 2,9-15. Begynn din krigføring med en indre visshet om seier gjennom Herren Jesus. Du kjemper ikke for seieren, men fra en seiersposisjon som Jesus allerede har vunnet for deg. De skjulte åndene du angriper er nedkjempet fordi prisen for din forløsning allerede er betalt fullt ut. De kjenner sitt nederlag; du må også kjenne det. Hele ditt angrep på fienden må være på Golgatas grunn. Onde ånder har ingen lovlig rett til å røre deg (forutsatt at du ikke med vilje gir etter for enkelte synder).
4. Krev din fulle frihet.
Tro du har fått den. Bestem deg for at dagene med å be og be til Gud om hjelp er over. Velg å reise deg opp fra panikk og nederlag, og ta imot friheten din i tro. Jesus sa:….
«Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.” (Markus 11,24). [Se kapittel 8].
Når du først har tatt imot svaret ditt i tro, behøver du ikke å be på nytt. Fra da av, bekjenner og befaler du sannheten, for vi mottar ved bønn og stadfester ved bekjennelsen.
5. Erkjenn roten til problemet ditt
Erkjenn at det er onde ånder bak problemene som du har strevet med og som du ikke har vært i stand til å bryte deg fri fra. De gjemmer seg lett fordi de er usynlige. Hemmeligholdelse er et av deres mest strategiske våpen i sin utnyttelse av oss. De første dagene eller ukene mens du kjemper deg fri er avgjørende, særlig hvis du ikke opplever manifestasjoner. De onde åndene vil sannsynligvis forsøke å overbevise deg om at de ikke er der. Tanker som, ”Jeg har ingen demoner,” kan svært godt komme til deg. De presenterer sine tanker som om de kom fra deg selv.
6. Begynn å angripe fienden
Utrustet med åndelige våpen og idet du bruker din autoritet i Kristus (kapittel 7), begynner du å angripe et område eller områder der du har behov. Du kan for eksempel si:
”I Herren Jesu Kristi navn kommer jeg imot dere skjulte ånder og binder deres aktivitet i livet mitt. Dere kan ikke lenger gjemme dere fordi jeg nå er klar over hva dere har holdt på med. Jeg binder dere og frasier meg gjerningene deres.”
Tal så direkte til et spesielt område. Dersom det er frykt som er problemet så si:
«Åndsmakter av frykt, jeg snakker direkte til dere. Jeg driver dere ut av mitt liv nå. Jesu Kristi blod har forløst meg. Dere har ingen lovlig rett til å plage meg. Dere forlater meg nå ved hvert naturlige åndedrag. Kom opp og ut nå. Jeg løser meg selv nå. Fryktens ånder forlat meg nå. Ved Den hellige Ånds kraft har jeg nå overtaket. Takk Herre Jesus, for at du tar mine befalinger og skaper lys av mørket. Jeg står fri. Jesu blod helliggjør meg. Jeg priser deg Herre. Ander av frykt går nå. Ut ved hvert åndedrag…”
Det hjelper å starte denne typen av krigføring med høye befalinger. Du behøver imidlertid ikke å rope. Du kan snakke rolig. Salvelse er ikke lyd. Etter at du har gitt kommandoslag mot fienden i noen få minutter, forandrer du det til innvendige befalinger. Legg hovedvekten på innvendig befaling, men fra tid til annen taler du ut. Husk at mange ånder går ut gjennom munn og nese sammen med pusten. Noen ganger biir de hindret fra å gå dersom du snakker hele tiden. [Kapittel 12].
Hvis du kjenner deg presset på et område, men ikke kjenner navnet på ånden eller åndene som manifesterer seg, så si:
”Jeg går imot årsaken til dette presset. Jeg snakker til enhver ånd som presser meg nå. Gå i Jesu navn.”
Du behøver ikke å kjenne navnene til åndene for å overvinne dem. Når du ikke kjenner navnet, så tal til årsaken til det presset du kjenner. Hvis du ikke er i stand til å bevege deg i gaven til å skjelne åndene, så er det viktig å vite dette. Tal til enhver slags ånd ved ondets rot.
7. Vær aggressiv mot fienden
Husk at vi er blitt befalt å ekballo onde ånder. Dette er ord som har aggressiv mening «kaste ut, drive ut, avsløre, hive ut, dra ut, sende vekk.» På samme måte som Jesus «kastet ut» pengevekslerne fra tempelet med en pisk i hånden, så la oss reise oss opp innvendig og «kaste ut» åndene som besmitter våre kropper, tempelet for Den Hellige Ånd.
8. Tro at det du sier det skjer
Nøkkelen til forløsningen din, er tro. Vi tar imot ved bønn og stadfester det ved våre ord. Jesus sa at vi skulle tale til fjellet (det vanskelige området) og tro at det vi sier det skjer. [Kapittel 8].
Vi har kanskje ikke nok tro til å flytte hele festningsverket i en eneste kommando, men vi har alle tro for et visst mål av svekkelse og at det finner sted en nedbrytning.
Bland dine befalinger med positive tros-erklæringer. Vær autoritær. «Fiende – ut! Jeg står i seier! Jeg står fullkommen i Jesus Kristus! Alle onde ånder marsj ut! Ved hvert åndedrag kaster jeg deg ut!»
Dersom manifestasjoner kommer så få ikke panikk, men fryd deg. Fienden reiser seg fordi han er blitt oppdaget. Han er på vei ut. Stå fast dypt inne i deg og fortsett å kommandere.
Nylig hjalp jeg til med å fjerne en tykk mursteinsvegg ved å bruke en slegge. Det tok en gruppe menn flere dager å fullføre nedrivningen. Muren falt ikke ned umiddelbart. Til tider måtte vi plassere slag etter slag på ett område før mursteinene endelig falt.
Det samme skjer når en fjerner åndelige hindringer. Forestill deg at ordene dine svekker et område:
”Jeg står imot dette festningsverk av frykt. All slags frykt, jeg svekker dere nå. Dere svekkes mens jeg binder dere. Jeg binder dere så stramt at dere ikke kan gi noe uttrykk i mitt liv. Jeg binder aktiviteten i sinnet mitt. Jeg binder aktiviteten i følelsene mine. Jeg overvinner dere ved Kristi blod og mitt ords vitnesbyrd.”
Når du slik har svekket et område, så begynner du å drive åndene ut: ”Jeg kaster dere ut ved hvert naturlige åndedrag. Kom opp og ut i Jesu’ navn. Dere forlater meg nå. Takk, Herre, for den forløsning jeg nå får …”.
9. Bruk fantasien din
En ren fantasi kan være til stor hjelp for deg mens du forløser deg selv. På forskjellige måter kan du med ditt indre blikk forestille deg det som skjer.
Bare et enkelt bilde av et ord hjelper. Hvis du går imot åndsmakter av frykt, kan du i din fantasi se skrevet inne i deg ordet «FRYKT». La dette ordet representere festningsverket. Rett befalingene dine mot dette ordet og forestill deg samtidig at du taler til åndene bak ordet.
Du kan kanskje se for deg en eller annen form for festningsverk: kanskje en festning, en mur, jernporter, eller lenker. Skriften taler om bånd, lenker, nett, snarer, åk og festningsverk. Ta disse og anvend dem på det åndelige plan: ”Jeg bryter hver lenke. Jeg løser meg selv fra alle fryktens lenker i Jesu’ navn.”
Kanskje vil du se deg selv som en soldat kledd i rustning med et sverd i hånden. Når du snakker til fienden, så se deg selv slå sverdet inn i fiendens rekker. Å befri deg selv eller andre er krig – åndelig krig. Derfor er dette en god anledning til å slippe fantasien løs.
Jesus snakket om at onde ånder betraktet menneskelige legemer som «sitt hus»; og han snakket om at huset var «feiet rent» (Matteus 12,44). Du kunne for eksempel se for deg at du blir feiet ren på samme måte som et værelse i et hus.
”Jeg setter sinnet mitt fri. Ved kraften i det dyrebare Blodet, feier jeg mitt sinn rent for all frykt. All uren-het forsvinner. Jeg feier dere ut som søppel…”.
10. Vær følsom for Den Hellige Ånd
Vær deg bevisst at du samarbeider med Herren og åpne deg for Den Hellige Ånd. Kjenn hvordan Den Hellige Ånd, Guds finger, tar dine ord og salver dem.
Anstreng deg ikke for å få åpenbaring, men vær åpen for det. Du merker kanskje at det kommer inntrykk opp i tankene, bilder, ord eller en følelse av at du vet hva du skal gjøre, noe som du ikke hadde tenkt på tidligere.
Den Hellige Ånd kan også friske opp hukommelsen. Mens du taler imot åndsmakter av frykt, kan du plutselig huske noe som hendte for mange år siden og som du for lengst hadde glemt. Du kan huske den dagen på skolen da du ble ydmyket foran hele klassen. Du innser plutselig at det var da dine problemer med forlegenhet begynte. Eller du husker kanskje den gangen du ble latt alene hjemme mens foreldrene dine gikk ut, og hvordan du senere har vært redd for å bli overfalt.
Når slike ting kommer opp i tankene, kan du bli mer konkret i befalingene dine:
”Jeg fortsetter å tale imot all frykt. Enhver ånd som fant sin plass den dagen da jeg ble ydmyket på skolen foran hele klassen, all forlegenhet, all mindreverdighet, forlat meg nå. Ved kraften i Guds Ånd, bryter jeg deres makt nå. Enhver rot av frykt som grep meg fordi jeg ble latt alene, jeg taler til dere, dere er i mitt «synsfelt», og jeg sikter rett på dere nå. All frykt for å bli overfalt, all frykt for å være alene, jeg rykker dere opp med roten i Jesu’ navn. Når jeg nå puster normalt ut, går dere med pusten. Takk Jesus, for forløsningen.”
11. Vær utholdende i å bryte bånd
Bånd kan være svake eller sterke. Et svakt bånd kan ofte brytes raskt, mens et sterkt, kan ta lang tid. Husk at åndene arbeider i familier. Det kan være mange ånder i dette ene festningsverket.
Forestill deg hvordan det er å bryte inn i et fysisk festningsverk. Du inntar ikke festningen ved bare å bryte deg gjennom hovedporten. Det kan være mange forskjellige bygninger eller rom på ulike nivåer innenfor disse store murene. Styrken i enkelte åndelige festningsverk kan bare forstås ettersom en person trofast og utholdende arbeider med å bryte dem ned. Mye tid kan gå før det siste lille området inntas for Herren.
Ta regelmessig tid til åndelig krigføring inntil du kommer ut i frihet. Lever du med stort innvendig press, som i mitt tilfelle, så prioriter det å daglig være innfor Herren i bønn, å lese i hans Ord og å ta tid til krigføring.
La ikke fienden gi deg følelsen av å være selvisk fordi du bruker så mye tid på ”deg selv”. Djevelen er svært dyktig. Han vil si hva som helst for å hindre deg i å komme ut i frihet. Fienden fortalte meg at jeg var egoistisk; at jeg måtte slutte med min selviskhet. Til slutt måtte jeg bare innse at det var umulig å hjelpe andre effektivt før jeg selv var fri.
12. Forstå at press avler press
Når onde ånder har et sted å bo, virker det som om de er forholdsvis tilfreds. Men settes det press på dem om å gå, viser de gjerne sin styrke.
Det er som når en katt sover tilfreds på fanget ditt. Når du lar den få være der, er alt rolig. Men bestem deg for å Hytte den så vil du plutselig få motstand. Ut kommer klørne som griper tak i klær og hud. Jo mer du forsøker å løfte den, jo dypere inn går klørne.
Slik er det ofte når en kaster ut demoner. Når du presser dem for å få dem til å gå, begynner de å reise seg. Enkelte av manifestasjonene deres kan være ekstremt sterke, og kan fysisk rive i en person, i sin motstand mot å bli tvunget til å gå.
Selv om de fleste manifestasjoner opphører umiddelbart når bønnen opphører, opplever enkelte mennesker at visse manifestasjoner fortsetter selv når de ikke direkte holder på med krigføring: svimmelhet, hodepine, anspenthet, følelsen av å være syk osv. Mennesker som opplever dette kan få mange dager med ubehag og vanskeligheter.
Da fienden var blitt avslørt og bragt til overflaten i mitt eget liv, var min vei til friheten brolagt med sterk motstand. Jeg hadde stadig fysiske smerter som var veldig trettende. Enkelte dager var jeg sterkt anspent. Andre dager følte jeg meg svimmel. Like før det skulle skje dypere utfrielser følte jeg meg syk. Og så, da jeg gikk inn i krigføring, og idet befrielsen kom, kunne jeg kaste kraftig opp.
Noen mennesker som opplever slike ting, finner det vanskelig å fortsette å presse på. Kampen kan være ennå vanskeligere hvis du lever i en situasjon der de som er rundt deg ikke forstår hva som skjer. Alt jeg kan si er: press på, gi ikke opp, og frykt ikke. La Herren styrke deg daglig til du til slutt, lik sølvet som renses i ild, kommer ut, renset fra all urenhet.
Nå et ord til mennesker som ikke har noen følelse av manifestasjoner: Du kan også finne at du har dager der du ikke er helt deg selv. Du synes kanskje at du lett blir opphisset eller utålmodig eller bare på en eller annen måte er anspent. Dette kan også skyldes at det skjer indre reaksjoner på krigføringen.
Enkelte mennesker merker ingen ting, verken manifestasjoner eller opprørthet, verken i eller innimellom krigføringen. La ikke dette gjøre deg mismodig. Det er ved tro at du blir satt fri. Vi skal ikke se etter fysiske manifestasjoner eller reaksjoner. La ikke fienden lure deg til å tro at det ikke skjer noe.
13. Erkjenn det Gud gjør
I kapittel 14 henviste vi litt til Josef og hans lidelser, som alle var forordnet av Gud. Gud arbeidet grundig med denne unge mannen og utrustet ham, ikke bare for jordisk tjeneste, men også for den evige tjeneste.
Når vi samarbeider med Gud på den rette måten, vil han bruke alt i våre liv til vårt beste. Ikke misforstå det jeg sier, men han kan til og med bruke demoner når han samarbeider alt til det beste for oss (Romerbrevet 8,28).
Det er Gud som er suveren, ikke djevelen. Når vi bryter oss ut av demonisk fangenskap, lærer vi å bruke våre åndelige muskler, lærer å forløse tro, lærer å utøve åndelig autoritet, og lærer å regjere. Disse ting kan bare utvikles i oss under press.
Dette betyr ikke at vi skal være passive overfor det Satan gjør, men vi skal betrakte Jesus som Herre, og forstå at det ikke hender oss noe som han ikke er klar over og tillater.
I Paulus’ liv brukte Herren til tider en Satans engel som fikk tillatelse til å plage ham for å holde ham ydmyk på grunn av de åpenbaringer han hadde fått. Ordet plaget betyr ”å slå med knyttneven”. Han var under demonisk press, tillatt av Gud. Tre ganger ba han Herren om at den skulle bli tatt fra ham, men midt i presset, sa Herren: «….Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet. ”… (2. Korinterbrev l2,9).
Eg gjennomgikk perioder der jeg følte at jeg ikke kunne klare fiendens press lenger. I disse kriseperiodene gråt jeg innfor Herren, men hver gang overrasket jeg meg selv da jeg ble klar over hva jeg sa. Dette var Herrens verk og jeg ropte ut omtrent slik:
«Herre, jeg velger fortsatt din vilje. Du kjenner det presset jeg ikke synes jeg klarer lenger. Du kjenner mitt inderlige ønske om å komme ut av dette, men jeg bekjenner at du er Herre. Mine dager ligger i dine hender. Jeg velger fortsatt din vilje slik at ditt verk kan fullføres, selv om det betyr mer lidelse som dette.”
Etter en slik programerklæring, følte jeg sterkt Guds suverenitet over mitt liv, og en visshet om at på tross av fiendens intense nærvær, fikk Gud sin vilje gjennom det hele.
14. Hold fast på Kristus-bevisstheten
Så la oss derfor …løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og füllender. Hebreerne 12,1-2
Selv om du kjemper mot ondskapens åndehær, vær hele tiden klar over Herren Jesu nærvær og makt. Det er bare hvis du forblir Kristus-sentrert at du vil være i stand til å lykkes.
Hold alltid hans Ord framfor deg, særlig Bibelsteder om seier og trøst som spesielt gjelder i din situasjon. Uansett hvordan du føler deg, må du fortsette å bekjenne din fullkommenhet i Herren Jesus. La nederlag og negative bekjennelser erstattes av positive daglige erklæringer av hva du er i Kristus.
Profetiske Artikler 