Verden er en døende plass – hvor folk daglig, går fortapt inn i sitt verste mareritt – som aldri har sin ende. I boken Eden – så selv de mest dominerende menneskene – endte opp i «dragens» mage. Dødsriket er ingen spøk – det er tortur – og varer for evig. For ett menneske er evig – selv om kroppen dør – så dør ikke ens ånd – ens indre virkelige menneske. Jeg kom over denne videon – som jeg opplevde rørte ved meg – en kvinnes vitenesbyrd:
Hun hadde alt på G – som vi sier det – var topp volleyballspiller, hadde blitt ferdig med skolen – og var på vei ut i livet – sånn som verden ser på livet. Men så ble hun gravid – og hun skjønte at dette ville «ødelegge hele hennes liv» – og begynte å fundere og bestemme seg for å ta abort. Mens hun grunnet på det, og hadde bestemt seg – så en natt, som hun sovnet – så fikk hun en visjon – hun så en abortklinikk, og hun så at hun lå der, og en enorm kulde var i rommet – og at rommet var fylt opp med demoner, hun følte at døden var i rommet – så så hun en demon som sto og ventet på å ta imot det døde barnet. Så følte hun at livet ebbet ut av henne – hun kom til å dø – hun ville ikke overleve aborten.
Hun så ned og så at magen og føttene var fullt av blod – blødningene stoppet ikke. Hun tenkte – ikke bare mister jeg mitt barn – jeg mister meg selv. Og følte døden. Jeg så ikke lenger en demon med fotenden av sengen – men mange demoner begynte å fylle opp rommet. Jeg visste at de ville ta meg med til deres plass. Plutselig – da jeg tenkte at livet mitt var over – så jeg en dør til høyre, som åpnet seg – det kom ett lys ut av rommet – og det var så sterkt, at det blendet meg totalt. Hun hørte bare en manns stemme – som sa «Disse er mine» – og ut av stemmen, så vibrerte det liv inn i rommet – og Han strakk ut armen til meg – og jeg visste at jeg ville bli trygg. Samme som stemmen sa – de er mine – så forsvant hver eneste demon i rommet.
Hun våknet av visjonen – og svettet og følte seg redd. Det var søndagsmorgen – hun bestemte seg for å dra til en kirke med en gang. På veien ned – så lurte moren på om alt var bra – og hun ville jo ikke fortelle at hun var gravid. Men da sa moren at hun hadde hatt en drøm den natten – hvor jeg mottok en telefon fra sykehuset, hvor de fortalte om problemer med hennes datter – og hun skyndte seg til sykehuset – hvor de fortalte at de trodde hun ikke ville klare seg. Hun så i drømmen, at datteren var full av blod på magen og på bena. Legene sa at hun hadde blødninger, og at hun kanskje ikke klarte seg. Da fikk hun sin andre kallelse – som hun sa – når moren fortalte om sin drøm.
I kirken – som mor og datter var – så stoppet pastoren prekenen midt i møtet – og sa Den Hellige Ånd ønsker at vi skal be. Pastoren fikk kunnskapens ord – og sa at det var en kvinne der som vurderte abort. Jeg tror Herren ønsket å stoppe møte – så denne kvinnen kunne velge livet. Og hun sa ja. Idag er datteren 22 år – og en lovsangsleder – og farter rundt på korstog ol. – hvor mennesker gir livet til Jesus. Video slutt!
Du vet – det finnes ingenting bedre enn Livet. Og dette var ett sterkt vitnesbyrd – også om hvor døden er på den ene siden – og livet på den andre. Dessverre, de fleste velger døden – og dødsriket er full av ulykkelige sjeler, rik som fattig – mens de levde i dette livet. Ordet sier:
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.
Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Luk 16:19-30
Pinen for denne mannen var reell – den rike mannen er også ett bilde på de nasjoner som har vært i rikdom – her i Vest – og har nådd en mål av misnøye og død – i vårt indre liv. Abrahams fang, var før Jesu seier på Golgata, der de rettferdige ble samlet (i jordens indre), i fred, ved siden av de fortapte på den andre siden – Bibelen sier:
Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt. Ef 4:8-10
Så Jesus fullførte deres betaling ved sitt blod – og forløste de til Evigheten – i det vi kaller Himmelen.
Samtidig i historien, så finnes det ingen måte å overbevise ett menneske på – ved bare å fortelle om fortapelsen – om da ikke Gud gir deg visdom til det, eller enda sterkere, Guds kraft – sånn at mennesket kan komme i syndenød. Den rike mannen ønsket at Lasarus skulle gå til hans brødre, som enda levde – så ville også de tro! Men Abraham sa da – de har Moses og Profetene – og vi som lever i nåden, vi har Evangeliet. Dvs. hele Norge har tilgang til masse bibler – enkelt å kjøpe – eller også å få tak i gratis. Men Ordet er det eneste som kan gi tro, ikke om du ser engler ol. – selv om som i dette vitnesbyrdet over, kan klart være ett unnatak, som kan skje når noen er bønnebarn ol.
Som jeg delte i dette vitnesbyrdet – en som møtte sin pappa i fortapelsen – Rita Chuter, Storbritannia – så døde hun et lite øyeblikk – og fikk møte sin kjærlighetsfulle far i dødsriket – men som nektet å ta imot en Pastor, når han lå på dødsleiet – og ville ikke høre om navnet Jesus. Men her møtte hun han – og han advarte henne, før hun kom tilbake til sin kropp. Men endog – hun klarte ikke å ta imot Jesus – på mange år – til tross for denne opplevelsen. Det var først når hennes datter kom og vitnet for henne – at hun tok steget ut – og ble frelst. Så engler og opplevelser – er vel og bra – men det er først og fremst Guds Ord – som skaper både frelse og overbevisning.
Du skjønner – det er en kamp for å bli frelst. Jeg husker selv den enorme kampen før jeg selv tok imot Jesus. Ca. 2 år – før jeg ble frelst – så var jeg så søkende – og jeg var på ett møte på Gjøvik – jeg tror det var indremisjonen. Og så kom Den Hellige Ånd over meg – og jeg visste, at jeg visste – at jeg måtte gå frem – og bøye kne. Men jeg gjorde det ikke – jeg løp ut – og tok første tog hjem. Huske at jeg ba Gud om tilgivelse – og ba om å få en ny sjanse. Husk det – du får kanskje 2 eller 3 ganger sjanser til å vende om – når Ånden kaller. Men om du nekter det – så får du nok ikke flere sjanser! Da herder du din sjel. Evangeliet er ikke noe man bare kan kaste vrak på, ettersom nåden i evangeliet er så enormt – da de fleste mennesker aldri får høre evangeliet i det hele tatt – og går fortapt uten å ha hørt om Jesus.
En vekkelsesforkynner fortalte om en mann som han ofte vitnet for – men han sa hele tiden – nei, jeg vil ikke bli frelst nå – jeg vil leve livet, så ville han ta imot Jesus på slutten av livet. Dette sa han ofte. Da han ble gammel og lå for døden – kalte han evangelisten til seg. Og evangelisten ville be – men mannen sa – nei, du kan ikke be for meg – jeg kan ikke omvende meg lengre. Evangelisten forsøkte – men det var som hele Himmelen var stengt. Mannen hadde forkastet sine sjanser så mange ganger – at sjelen hadde herdet seg. Han lå bare og ventet – på en gru dom – som han uunngåelig måtte møte – alene – og bli plaget for evigheten. Han visste hva som skulle skje – før han så døde!
Så andre gang Gud kalte meg – så husker jeg at jeg sa til Gud at Han måtte hjelpe meg til tro. Og det ble en voldsom kamp hjemme – min bestevenn som var en satanist, forbannet meg – og alt gikk galt – men evangelisten som hadde møtt meg, ga seg ikke – og fikk dratt meg på møte – og der – på konserten – så tok jeg mot Jesus. Og ble frelst på en merkelig dato – 14 mai 1988 – da Israel feiret 40 år som Stat – på en Jerusalem konsert. I år så feiret MIFF og Norge Idag Israels 75 års jubileum, den 14 mai 2023 – i Stavanger. Så 40 betyr prøvelse – og det har det vært nok av! Men nå kan jeg glede meg med Herren – at Han har holdt meg frelst og vært trofast – i 35 år til lørdagen som kommer.
Det er et troverdig ord. For er vi døde sammen med ham, skal vi også leve sammen med ham. Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham. Fornekter vi, skal også han fornekte oss. Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. 2 Tim 2:11-13
Profetiske Artikler 