Jeg har tenkt noe på vekkelse – og da tenker jeg på hva jeg kaller den siste vekkelse som har vært her i Vest – altså Pensacola – jeg sier den siste store, fordi Lakeland revival – var ikke akkurat det jeg kaller en vekkelse – da han som ledet det, falt i synd, og holdt fast på det. De små oppvåkningene som eks. Asbury, ser jeg mer som en vekker av Guds folk – før den større kommer – sånn at folk er mer forberedt på det. Mange troende har vært lenge borte fra Gud nærvær i eget liv – og deres hjerte har stivnet som jorden i en ørken – som er sprukket. Men i jordsmonnet ligger det frø – og bare venter på vann. Det er sånne små drypp gjør, som Asbury, eller andre bevegelser også i dette land – at de mykgjør ens hjerte – og klargjør jordsmonnet (hjertet) så Guds livet, Guds kraft, begynner å vokse til og spres seg – så man går ut og bærer frukt – og vinner en døende verden.
Vekkelse er å våkne opp – og når du og jeg som kaller oss troende er våken, så kan vi «vekke» opp de døde, dvs. de ufrelste. Da må vi omvende oss fra synd – for det er nettopp det som får oss til å gå i søvn. Så Kilpatrick – pastoren i Pensacola – forteller (oversettelse lengre ned):
Det kommer ikke frem i denne sendingen – men Pensacola menigheten, lå i ett såkalt Red District – altså ett horestrøk – etter at vekkelsen slo seg gjennom, så ble den tømt for disse prostituerte – og etter hvert ble en del av de med i forbønnsteam ol. – som frelste. Dette er iallefall min lengsel – at vi får så mye kraft – at folk vender om – og ser attraksjonen i Jesus. Vi har for mye religiøsitet i våre menigheter – at vi knapt kan holde på en nyfrelst. Vi må ha Guds kraft – det var nettopp det som skjedde i Pensacola – det kom så mye kraft, at i løpet av 5 år – så hadde flere millioner vært innom møtene. Og hadde skapt mange ringvirkninger – også for de som ikke var der, men fikk ett møte med Herren – enten via å se det på TV – eller høre på folk som hadde vært der.
Profetiske Ord
I Bibelen Hesekiel kap. 37 så står det om den store skaren med skjelett – og beinrester som ligger over alt – jeg vet at dette er profetisk for Holocaust og jødene – men noen ganger – så føler man også at man nesten som ett skjelett – hvor restene er fordelt over alt – fordi vi mangler noe mye mer. Vi har kanskje alt – lære – teoretisk – kanskje gått på bibelskole – vært på misjon – eller evangelisert – men endog – kan man føle seg rett og slett tom. Men i Hesekiel så sier Herren:
Da sa han til meg: Profeter om disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren til disse benene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi ånd i dere, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. Esek 37:4-6
Man ble frelst – og man vandret med Herren – fordi Han ga oss nåde – til å være Hans. Men selv da – kan man komme i perioder hvor man er tom. Og i Hesekiel så hadde benrestene blitt en kropp – men manglet ånd.
Da sa han til meg: Profeter og tal til Ånden! Profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte mennene, så de kan bli levende! Jeg profeterte slik som han hadde befalt meg. Og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter – en meget, meget stor hær. Esek 37:9-10
Det er forskjell å ha litt Ånd – og ha mye Ånd. Jeg snakker nå i profetiske termer – over Hesekiel – kanskje noe utenom hva Hesekiel og Herren mente. Men i dette tilfellet – så tror jeg det er rett og sette det inn i denne sammenhengen – fordi Ånden la det i mitt hjerte.
Fordi veldig få av oss – har vært inn i dypet av Herrens herlighet – en stund – og følt hva vekkelse er. Jeg var med ett par år i trosvekkelsen i Uppsala – og jeg opplevde og så mye av Guds herlighet da – 1989-1991. Så jeg har sett noe – men ikke så kraftig som Pensacola – eller kanskje man kan si, det var 2 typer helt ulike måter som Ånden bevegde seg på. Gud er ingen firkant – Han åpenbarer seg akkurat sånn Han ønsker det – og du vil kjenne det igjen ved den Ånd Han lot bo i deg.
Og ingen av oss har enda opplevd Pinsevekkelsen, da den var på topp – som teks. en søster som ble truffet av Guds kraft i Azusa Street – og ba i kinesisk i flere dager, hun kunne ikke tale eget språk – og tenkte kanskje at Gud ønsket å sende henne til Kina. Eller som når jeg ble døpt på Livets Ord som nyfrelst i 1988 – og møtte en gammel Guds dame, hun stoppet opp og snakket til meg – og sa – så fint at ungdommer døper seg – så la hun til, ja, jeg husker når jeg ble døpt – da kom Ånden over meg, og løftet meg opp i luften, og slapp meg ned i dåpsbassenget – jeg må si jeg ble lang i maska, når jeg fikk høre det. Så kjære dere – vi har enda nesten ikke sett noe av Hans herlighet . Ikke det av vi setter vår lit til undrene og miraklene eller det overnaturlige – men det må få være med, når vi løfter opp Jesus Kristus – og Hans Rike.
Kilpatricks Vitnesbyrd – om vekkelsen
Først forteller Kilpatrick om bønnemøter – som det skjedde overnaturlige ting, som du hadde ikke trodd det – om de ble deg fortalt. Kilpatrick forteller videre om ett møte han hørte med Kenneth Hagin – hvor Gud hadde talt til Ham, at Gud hadde reist han opp – for å tale til den generasjonen – så de ikke glemmer den overnaturlige kraften fra Gud. Så sier Kilpatrick i det møtet han hadde i Pensacola for flere år siden – når jeg sto her på plattformen – så talte Herren til meg – Jeg har rørt ved deg og Jeg har rørt denne menigheten – si til folket noen av disse historiene – så de ikke glemmer Guds kraft eller Brownsville, eller at de glemmer Guds kraft i deres egne liv.
Han fortalte om begynnelsen – før Pensacola – han var pastor i flere menigheter. Han var vant til Guds nærhet, han var vant til å be – og brukte å få bønnesvar. Og han var også vant til at kirkene vokste og multipliserte seg. Han var pastor i Brownsville i 22 år – han var alltid salvet – og kunne aldri tenke seg å være noe annet enn en predikant.
Å tjenestegjør som pastor – han ville være salvet – og så tegn og under – noe han var glad for det – da de bygde det nye kirkelokalet i Brownsville i 1991 – alt var fantastisk – han var på TV – veldig flott – fantastisk familie, som elsket han, fantastisk kone – og han dro på møte en lørdag – og fortalte Gud – jeg sa: – Jeg er sår, jeg er ensom – og jeg vet ikke hvorfor jeg er ensom. Gud jeg er ensom og sår. Jeg vil se virkeligheten av det jeg preker. Jeg vil ikke preke og så ikke se realiteten.
Men Herren talte til ham – om du gjør dette til et hus av bønn – så vil jeg utgyte min Ånd. Så han sa til Herren – at bønnemøtene var det som fikk minst oppmerksomhet i hele uken. Du vet – folks tanker vandrer (rundt). Så han spurte Herren – hvordan skal jeg lage dette til ett hus av bønn. Han ble litt satt ut – og sa til Herren – jeg er ærlig med deg, jeg er ikke riktig begeistret å gjøre noe som dette på søndagen.
Men Herren sa – om du gjør dette til ett bønnehus, så vil Min Ånd komme hit. Pastoren sa – hjelp meg med å lage en plan. Gud ga meg en ide av 12 bønne banner, en bønn gjaldt overnaturlig helbredelse, en for sjeler (frelse), en for krigføring, en for ledere i landet, bønn for de offentlig skolene, en for vekkelse – det var 12 stykker til sammen. Jeg sa til folket at vi skulle sette opp disse 12 bannerne i helligdommen og spre dem over hele kirkesalen vår som rommet rundt 2500 seter.
Jeg sa, vi skal ha lovsang og tilbedelse først – så avslutter vi – så går alle til disse bønne bannerne – og så ber vi. Om du ber rundt hvert bønne banner i 5 minutter, så har du bedt en time (5×12). Så vi ba i en time – til 2 timer. Folk elsket det. Vi hadde en hellig nattverd hver søndag kveld – jeg ba for folk som gjorde seg klar for å gå til sykehus, kirurgi og lignende ting – jeg la hendene på dem og ba for dem. Så hver kveld vi hadde møte – og var ferdig med prekenen – så hadde vi BønneHus. Og det vokste.
Når jeg første startet med bønn – og selv før – så plaget djevelen meg – du må stoppe dette tullet – om du ikke stopper dette, du vil miste ditt folk. Folk kommer ikke på bønnemøtene på søndag kveld – de vil gå til andre menigheter for heller å høre en preken – så du bør slutte med det tullet nå. Kilpatrick – du vil miste ditt folk. Jeg måtte trosse meg gjennom det. Om du noen gang får ett Ord fra Herren, så lover jeg deg en ting, det vil bli testet. Du må holde ut til du får seier. Gir du opp – så får du det ikke. Så vi var utholdende.
Når vi først startet med bønn for vekkelse – så følte vi at det ville skje når som helst – enhver uke – ganske snart. Etter bønn i 2,5 år – så følte det som det ville aldri skje. Så dette lærte jeg av dette – om du starter med bønn, og du tenker at det snart vil skje, så vil det nok ikke skje snart. Om du har bedt lenge, og du tenker at det ikke vil skje – da er det nok gjennombruddet veldig nær. Og det var akkurat sånn det var. På Farsdagen i 1995 – da kom det.
Kilpatrick var nær til sin mor, og hun hadde akkurat gått fra dette livet. Det var tøft. I det øyeblikket – han gikk til kirken – men ville ikke være der. Jeg ville ikke høre Steve – jeg ville ikke høre lovsangen – jeg ville ikke sitte på plattformen – jeg ville være alene, for meg selv.
Men Steve gikk opp og preke, og prekte ikke mer enn 15-20 minutter – jeg husker enda hans budskap – 2 punkter – Jesus elsker deg – og Han har en plan for ditt liv. Etter 20 minutter – kalte han folk forover – det var 1700 mennesker på møtet den morgenen. Så når vi kalte folk frem til forbønn – det kom 1000 mennesker frem til forbønn. Jeg følte meg utafor – fordi det var Farsdagen – og jeg sa til meg selv – å Gud, så må vi be for 1000 mennesker på Farsdagen. Og han startet med å be for folk. Jeg satt i min stol og jeg kom meg ikke opp. Jeg så på alt – som å, bror – etter en stund, jeg satt der for 15-20 minutter – vel, dette ser ikke bra ut – det er best jeg kommer meg opp, og anstrenge meg litt.
Jeg gikk over plattformen, jeg gikk ned trappetrinnene fra plattformen, mot hovedgulvet – så følte jeg en vind som blåste rundt mine sokker – det føltes ut som en vind som pisket rundt mine sokker – og da jeg kom ned dit – så tenkte jeg, denne air conditionen var ganske sterk denne morgenen. Så Steve ba for stor høy gammel man – så tok jeg min hånd på Steves rygg – som om jeg hadde min hånd på denne mannens skulder – så Steve gikk gjennom og ba for han, så flyttet Steve seg – jeg kunne ikke gå – og kom meg nesten ikke opp på plattformen – og når jeg kom opp på plattformen – så sa jeg til publikum – Dette her er det! Dette er hva vi har bedt for. Når jeg ga denne bekreftelsen til publikum – det eksploderte som en bombe der inne – folk begynte å falle uten at noen la hendene på dem – sjefen for en stålbedrift – bedriftsledere – sykepleiere – mødre – alle typer folk bare falt om.
Jeg sa – min Far – hva er dette. Og i det øyeblikket – så var det ingen som rørte meg. Og jeg falt ned og traff gulvet . Jeg lå nede i 4 timer. Hva tenkte du på når du lå der nede? Jeg skal si deg det – min mor brukte alltid å si til meg – sønn, jeg synes synd på deg, fordi du har ingen far. Jeg sa alltid, å mamma, jeg kjenner ikke far – jeg sa du er viktig og nok for meg, at du er min mamma og min far. Så da jeg traff gulvet – det første jeg sa til Herren – mine ben har sviktet, jeg har truffet gulvet – jeg kan ikke en gang løfte mitt hode. Jeg var ikke redd, men jeg kunne ikke løfte mitt hode – og det første jeg hørte Herren sa til meg – du vet, Herre hva er dette – hva er dette – og jeg hørte Herren si – Gratulerer med Farsdagen!
Og jeg hadde prekt en 10 dels serie om Herrens herlighet, som salvelsen – og mye rundt dette – og så lå jeg på gulvet under herligheten, så visste jeg ikke hva det var. En av de første leksjonene jeg lærte. Du kan preke noe med stor autoritet og med kraftfull salvelse – men inntil du erfarer det selv, så vet du ikke hva du snakker om (ett klipp fra Steve Hill fra 11:15 og videre – hvor han bla. ber folk å ikke gå hjem, fordi de kunne ikke skjønne hva Gud ville gjøre for de, for de som var truffet av Guds kraft og utslått, var i Himmelen, ikke i Pensacola)
Det som virkelig traff meg – jeg lå nede på gulvet til ca. kl. 1600 på ettermiddagen – og jeg visste ikke hva vi skulle gjøre med barna – fordi de var enda på barnemøtene, og foreldrene kunne ikke hente dem. Så til slutt – medarbeiderne som jobbet med barna – sa vi tar barna inn der foreldrene er. De fikk disse uskyldige barna i denne prosessen – de visste med en gang hva det var – de startet å tilbe med en gang. Jesus, Jesus, Jesus – sa de. Skriftordet kom til mitt sinn, da Jesus var i templet – barna ropte Hosianna, Hosianna – og folk sa, be de være stille. Men Herren sa, om de blir stille, så vil steinene rope. Det var den første opplevelsen jeg hadde – mens jeg lå der på gulvet og hørte alle disse barna, i alle aldre – konstant i Ånden
Da sønnene endelig kom og hjalp meg opp fra gulvet – og puttet meg på min stol – jeg hadde ingen kontroll på kroppen. De snudde seg for å gå vekk, så jeg sa – legg min hånd på mitt hode – så jeg kunne holde hodet mitt oppe. Fordi jeg ville se – om folk fortsatt var der – for å se hva som skjedde. Det første jeg så i vekkelsen, var en kvinne der og deres lille jente – satt mellom hennes bein. Jentas dress var ikke bundet og hadde ikke noen sko på, ansiktet var rødt, hvor hun hadde grått – hun var under 5 år – kanskje 3,5 til 4 år. Moren holdt rundt den lille jenta, og hvisket hest – er du ok! Men datteren tok ikke øynene bort fra taket. Hun sa – mamma – ser du ikke Ham. Moren sa – hva? Englene i taket holder hverandre i hånden. Det var starten på dette. En 5 års vekkelse – som brakte inn 4,5 millioner mennesker fra nasjoner.
Hva skjedde på kvelden? Jeg kunne ikke drømme om at man kunne kjenne Guds herlighet så sterkt – og så vandre bort. Og jeg fungerte ikke helt bra – jeg fikk hjelp. Jeg følte dette i måneder – det var en sånn hellig ting denne vekkelsen – det du følte og de du så – sjeler ble frelst, folk ble kalt til tjeneste, og vi var i kirken hele natten – da Steve sa adjø – og det neste, når solen sto opp. For når folk kom fra hele verden – du kan ikke forlate folket – og så gå hjem. Du må være der og be for dem. Og de er der i tusentals. Etter ca. 10 dager, så kom det folk i tusentals. Ryktene gikk raskt. Først kom de fra 2 eller 4 ulike stater – og så ulike stater i USA, så ulike nasjoner. Fly landet fra Russland, Sør-Amerika, Europa fra hele verden. Folk ville ikke gå til hotellet først – de ville forlate flyplassen og dra rett på møte.
Folk sto i kø fra tidlig morgen i timer – til vi tok kvelden 1830. Vi har jo sett video fra storm som kom over Florida, som det bruker å være – og folk nektet å forlate sin plass i køen. En gang jeg dukket opp – så var det et fryktelig tordenvær – jeg sa til sikkerhetsvaktene der ute – jeg sa at dere måtte åpne dørene til kapellet for folk så de får ly – de sa, pastor vi gjorde det – men de ville ikke miste sin plass i køen. Folk ble våte i tøyet og håret – bare så de ikke mistet sin plass i køen – for å komme inn i kirken. Du og jeg vet at folk gjør ikke sånt, om det bare er ett møte eller for en god preken. Det var ett Gudsnævær der. Det er det jeg forsøker å bygge opp i mitt liv – og min tjeneste – rundt Guds nærvær (Guds herlighet) fordi det er terapautisk og folk vil bare sitte der – I Hans herlighet i timer – og det vil forandre deres liv.
Du kan ikke ha dette natt etter natt, tusentals som kommer – hver uke uten at det krever noe av menigheten. Hva skjedde med den? Jeg har bare godt å si om Brownsville – for der var det masse sivile tjenere som jobbet for myndighetene, flyvåpenet og marinen. De var veldig elskelige og bønnemennesker – de elsket sin pastor – det var en eksepsjonell plass, fra jeg tok over i 1982. Da var det ikke flere enn 300 mennesker. Jeg viste fra den første tiden jeg kom dit – dette er en skjebnens plass, og jeg visste ikke da hva jeg pratet om. Men jeg husker en ting – etter kun å ha vært der 1 måned – og jeg underviste på søndagsskolen i andre etasjen. Etter å vært ferdig, jeg gikk ned trappene mot mitt kontor – og mitt kontor hadde en veranda ut – jeg gikk ut og ba – så åpnet jeg mine øyne og fikk en visjon – jeg har bare sett 3 visjoner i mitt liv. Jeg så solen skinte på toppen av bilene som langt som øyet kunne se – en haug med bilder parkert foran Brownsville – og hele området – helt ned mot motorveien. Da jeg så igjen, det var ingenting der – bare skolen. Han tenkte – hva betyr alt dette? Først 13 år etter brøt vekkelsen løs – da vi hadde mektige møter – og jeg gikk igjen ut på verandaen – og noen plystret etter meg – og jeg så meg rundt – og så så jeg oppfyllelsen av denne visjonen – biler overalt – parkert – så langt øyet kunne se. Det var helt nøyaktig som jeg så i visjonen.
5 års tjeneste – ble du trøtt? Det er vel ikke ordet – men sliten – men jeg kan forklare – på dagen var jeg så trøtt, men også Steve. Vi visste knapt hvor vi skulle sette føttene. Og ofte får man problemer med å sove den korte tiden man har. Men når du kom tilbake til kirken – og du kom inn i Guds herlighet, Guds nærhet, du ble som ny – og bare kviknet til – som om du aldri hadde vært trøtt. Vekkelsen gikk over etter 5 år – vi la hendene på så mange mennesker – sikkert millioner. Da hadde vi gått så langt som vi kunne gå – ikke det at vekkelsen hadde sluttet – vi bare kunne ikke fortsette. Psykisk? Vi tørket ut – og vi ble advart.
Hva vil du gjøre nå? Jeg vil være mer forberedt – for når det skjedde, så hadde jeg ingen håndbok eller bruksanvisning. Hver dag jeg sto opp – så var det som å klatre opp en stige og å balansere på ett stramt tau. Og gå på det tauet hele dagen – for å forsøke å holde balansen – respondere riktig. Jeg responderte ikke på kritikk i det hele tatt – jeg holdt tungen i tøyler. Jeg innrømmer at jeg gjorde det 2 til 3 ganger. Det var sikkert også noen andre ting – men jeg tror jeg gjorde det ganske bra. Men jeg tror ikke at noen gjør en perfekt jobb. Fordi du blir kastet inn i en arena – som du ikke er vant til. En arena av krigføring, som du aldri før har noen erfaring med. Jeg har aldri måtte ta hånd om djevler som det. Jeg har aldri måtte ta tak i kritikk. Jeg hadde ingen erfaring med medier – internasjonale medier. Jeg har aldri måtte ta tak i hekser og trollmenn, som kom fra hele verden som kastet hekseri og forbannelser på deg – det satt deg på en annen arena.
Men la meg si deg en ting – det vil aldri bli en bevegelse fra Gud, eller bare en bevegelse – det vil være 2 bevegelser – en fra Gud – og en fra satan. Jeg husker i starten – hvor vi hadde herlige møter – og folk løp frem for å bli berørt av Gud – så sa jeg til Herren – vet du om djevelen vet om dette – Ånden sa til meg, han vet! Og han kommer! Vær klar! Om Gud beveger seg – så burde du være forberedt. Fordi det kommer en annen bevegelse fra satan – og han vil gjøre sitt beste, for å overvinne, overmanne og utrydde dette. Om han ikke klarer det i starten, så vil han henge rundt og forsøke å komme tilbake for å forsøke å infiltrere.Hva er det du erindrer best fra den vekkelsen? Når du ligger på bakken og opplever Guds nærhet/kraft – det var skrekkinngytende – full av æresfrykt. Det tok pusten av deg.
Jeg husker en kveld vi kom inn – Steve gikk oppe på plattformen – og det føltes som vi aldri hadde opplevelse av vekkelse i våre liv. Han gikk på scenen – og mengden var stille. Det føltes ikke som det hadde blitt opplevd i måned etter måned. Jeg så på Steve – og han så på meg – pastor, tror du det er over? Jeg vet ikke Steve – jeg vil ikke fundere over det. Han prekte den kvelden – Lindsay ledet lovsangen – og mens Lindsay ledet det – hans stemme lød annerledes ut – når han sang – det var en sprø stemme – det var klart – atmosfæren tynn – det føltes ikke ut som den samme kirken. Ellers som den samme Gud ledet lovsangen. Steve gikk opp – og forsøkte å si noen få ting – stemmen hans var også sprø og klar – og atmosfæren var tynn. Så tok lovsangslederen en eller 2 sanger til – før prekenen – så i den siste sangen han spilte – så bare dukket Guds kraft opp som en vind – så følte Du Guds herlighet igjen – også i sangen. Da Steve gikk opp – og begynte å tale, så kunne du høre herligheten i stemmebåndet hans.
Jeg lærte – at når du tror at det som en gang var, ikke lenger er der – ikke slutt! Ikke gi Opp! For alt kan snu på en to tre! Alt! Dette ble en lærepenge for Steve og meg – for uansett hva som skjedde senere – så påvirket det oss aldri – for om du har hatt en læreseksjon – så lærer du – og jeg lærer raskt. Det var noen få nettet – det var akkurat som det – og så snudde det, og Guds kraft kom kvikt og sterkt.
Noen smakebiter fra Pensacola vekkelsen, Brownsville – her litt dårlig oppløsning fra ett møte – men se gleden:
Steve Hill taler om overbevisning. Det er virkelig kraft i ordene hans. På slutten synger denne unge jenta – sangen jeg tror het Merch Seat – hvor synderne løper frem til frelse. Å måtte det skje i vårt land!
Charity James heter jenta – her kaller Steve inn synderne nok en gang – og hun synger:
Her fra ett annet møte – om du ser 1 time og ca 8:45 minutter inn i sendingen, ser du noen japanere som får ett riktig møte med Gud (ikke vær redd manifestasjonene – men som i Pensacola forsøkte de ikke å stoppe det, men heller ikke oppmuntre til det). Jentene som skjelver – forteller at de hadde mange problemer for å komme til møtet. Skelvingen i følge jenta, var fordi hun ville gi hele kroppen sin til Gud. Tid 1 time og 13:45 så kommer en japansk mann opp kan ikke engelsk – men en venn oversetter – og han forteller om 2 tragiske ting, som en venn/student som har tatt selvmord – og han er den eneste som i hans menighet på 100 stykker – som var her – og så brøt han ut i hellig latter. Du kan se at disse menneskene får en riktig dusj av Herren (og nei, ikke alle manifestasjoner er av Herren, men dette er ekte – men du vil kjenne de igjen i ditt hjerte – og på frukten).
Så kom det en kvinne – som trodde hun skulle på ett show – hun var fra ett tradisjonell menighet som ikke var vant til denne typen møter – men så falt hun under Guds kraft – og visste ikke helt hvordan hun skulle tolke det. Men hun hadde følt seg så rolig etter det. Så tok pastoren henne opp på scenen – og der falt hun igjen.
Her ett mer eller mindre ett lovsangsmøte – så en preken med Steve Hill:
Om du føler at satan har stjålet mye for deg – så er det pay back tid – vi går inn og stjeler det satan har stjålet fra oss – og tyven må gi igjen 7 ganger, står det i Ordspråksboken av det han har stjålet – her er sangen Enemys Camp – vi går inn på fiendens område – og tar tilbake det han stjal fra meg – han er under våre føtter – i Kristus Jesus:
Her fra Happy Song – vår glede er i Kristus – vi må ikke glemme Salme eks. 149-150 – vi må prise Herren og gi hele vårt hjerte til Herren:
Tenk på Roberts Liardon – da han var i himmelen 8 år gammel. Han sa at lovsangen var helt vilt – man bare hoppet og tok helt av – og danset rundt. Meningen er at bønnen i Fader vår skal oppfylles: – Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden. Matt 6:10 – Man må inn i det overnaturlig – og høre Hans fotsteg – gripe Himmelens krefter – og forløse dem her ned – sånn at mennesker får endelig møte den eneste meningen med livet – og kjenner samme glede – som Gud ga oss i frelsen! Sang og dans er helt bibelsk – og det forløser Guds kraft. Husker jeg hørte en Cathrine – hun var fra Sørlandet – gikk på Livets Ord Bibelskole – og hun var temmelig vill når hun ledet lovsang på Livets Ord – og det var veldig sterkt. Men Livets Ord var en liten smak på vekkelse – noe annerledes enn Pensacola – og ikke så sterkt – men det skjedde utrolig mye sterkt også der – husker vi hadde ett helt møte – bare med latter – Ulf Ekman rullet ned alle 15 trinnene, eller hvor mange det var – ned fra scenen – mens han lo. Gleden i Herren er vår styrke. Og lovsangen var utrolig – når de rette menneskene ledet lovsangen.
Vi må ta tilbake det satan har stjålet fra oss – og så kan vi synge Devils Camp – og Happy Song – og la Gledens olje røre ved oss – og bevege våre føtter – i herlig glede.
Profetiske Artikler 