Nå har jeg delt flere artikler – for å forsøke å danne ett bilde, spesielt om Ukraina krigen. Flere profetiske tjenester sier det samme, Putin er Guds redskap for det som nå skjer. Akkurat som Nebukadnesar var Guds tjener, til å krige, erobre og drepe – fordi Syndens mål i den regionen var fullt – og så kommer det dom – det skjer automatisk, om en ikke alltid med en gang, så vil Gud dømme synd, i nasjonene. Vi kan lese:
«Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord, se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren. Jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette landet og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her omkring. Jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott, og deres land gjør jeg til evige ørkener.
Jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem. Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år. Men når sytti år er til ende, vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, på grunn av deres misgjerninger. Og kaldeernes land vil jeg gjøre øde for evig.» Jer 25:8-12
Nebukadnesar, en ugudelige konge – som vi ser i Daniels bok, ønsket at alle hans fremste i lederskapene, over de ulike provinsene de styrte, skulle tilbe statuen han lagde – for å ære denne verdens fyrste – ellers ville de bli kastet i ovnen og brenne opp (og vi vet hvordan det gikk med de 3 jødiske troende, som nektet å bøye seg. Det lønner seg alltid å ikke bøye seg for overmaktens tvang) – denne kongen var Guds tjener i å dømme nasjonene – og mest av alt, Gudsfolket i Judea. Husk at Gud dømte Israel for sine synder, enda det var den nasjonen Han hadde utvalgt fremfor noen andre – det var også det folket Han hadde kalt fremfor noen andre – men når synden ble stor – så kom det dommer!
Samme prinsippet gjelder i det Nye Forbundet – når menigheten – Guds folket – sover på sin post, lever i sløvhet, lunkenhet, synd og umoral – så vil Gud også dømme menigheten – som Han også gjør med verden. Det er bare å lese Jesus formaninger og oppmuntringer til de 7 menighetene i Åpenbaringen, så skjønner du at det å få fjernet lysestaken, dvs. kallelsen – er en alvorlig sak, fordi du da beger deg mot, eller er åndelig død, og lever i selvbedrag.
Her er ett eksempel på dom over noen riker:
«Om Kedar og om Hasors riker, som Babels konge Nebukadnesar overvant. Så sier Herren: Stå opp, dra opp mot Kedar og ødelegg Østens barn! Deres telt og deres småfe skal de ta. Deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med seg, og de skal rope til dem: Redsel på alle kanter! Flykt, dra langt bort, skjul dere dypt nede, dere som bor i Hasor, sier Herren.
For Babels konge Nebukadnesar har lagt planer mot dere og tenkt ut ondt imot dere. Stå opp, dra opp mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren. De har verken port eller bom, de bor for seg selv. Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang. Og jeg vil spre dem for alle vinder, dem med rundklipt hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren. Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid. Ingen mann skal bo der, og intet menneske oppholde seg der.» Jer 49:28-33
Hasor var en kongeby i det man idag kaller Palestina – nord i landet – mens Kedar, var ismalitter, muligens boende i Arabia – som defineres som arabere. Det var bare 2 ulike riker – av mange riker, som Gud dømte. Og Gud sier «…vil Jeg la ulykke kommer over dem….«. Vel, det er ikke vanskelig å profetere – over mange europeiske land, og ikke minst Norge, at ulykkene vil ramme oss – fordi, dette er todelt – Gud vil dømme landene for deres umoral, synder og det at de Krenker de Evige Lovene utstedt av Gud – men også for at det vil skape en våkenhet hos folk, sånn at de søker de Evige verdiene, til frelse – det eneste som kan gi trygghet i tider hvor nasjoner blir ristet som senhøstløv, som faller av trærne.
Norge – ett land under dom
Da jeg kom fra Israel – jeg hadde reist dit i 2018, i forbindelse med deres 70 års jubileum – så kom det 4 profetier over meg – mot Norge – over en måneds tid etter, tenker jeg. Her er en fra 9 mai 2018:
«Norge gjør deg forberedt! For det du frykter, men som du later som ikke vil skje, vil snarlig treffe deg! I ett øyeblikk, i full kraft, mens du sover på din post, fordi du ikke skjønte hvem som var din venn, og hvem som var din fiende! Du skjønte ikke hvem Gud du skulle frykte, og hvem du ikke skulle frykte, derfor vil all din spott på en dag, komme over deg selv! Hvor er da dine guder, din rikdom, som kan hjelpe deg fra min Hånd? Er min Hånd for kort til å frelse Israel, eller å legge øde de nasjoner som står meg imot? Dette er hevnens time, og jeg har advart deg, ofte, men du bare lo av mine tjenere og spottet de. Derfor vil all din spott komme tilbake over deg selv, fordi du hånte Himmelens Gud, og forsøkte å undergrave det gode som jeg gjorde!«
Norge har fått mange advarsler – men som jeg opplever inne i meg, som jeg har opplevd en stund, så er nådetiden over for nasjonen. Det betyr ikke at dommen kommer i morgen – det betyr bare at den kommer, når tiden er inne. Jeg snakket med Jeremy Hoff – han som skrev 22 Juli Profetien – og han hadde opplevd det samme.
Forfølgelse av kristne mot kristne
Men Jeremy Hoff har blitt behandlet dårlig, av kristne, og av samfunnet generelt – det er også viktig å se at redaktøren i Dagen var den som startet hysteriet og forfølgelsen av Jeremy Hoff. Han. Selbekk, er satt inn for å sette spenn for kristne, som vil vandre med Gud – og vi bør tenke på advarselen som Paulus kom med:
«Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye ondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. Ta deg i vare for ham, du også, for han gikk sterkt imot våre ord.» 2Tim 4:14-15
Dette er tiden hvor satan reiser opp sløve, frafalne, lunkne kristne, for å motarbeide og forfølge Guds rene kirke – Guds Hellige – de som ikke selger seg, som Esau gjorde, som ga bort førstefødselsretten for en suppe med linse i – på samme måte gjør redaktøren i Dagen det samme, han nærer seg på varme fra denne verdens ånd, den Globalistiske antikristelige ånd – og derfor blir han heller ikke forfulgte fra verdens ånd, eller kritisert i media – enda han på 90 tallet var med og skrev ting som kunne ha gitt en skandale blant eliten i dag, og deres oppkjøpte media – men han tjener den onde godt – og han er ikke alene. Så hver gang en profet, vekter eller et alvorlig profetisk ord kommer ut til nasjonen – så er han der – for å sperre veien – for å spenne bein på – eller ødelegge, sånn at folk ikke får høre det profetiske. Det er fordi han følger den behagelige veien – og vil ikke betale prisen for den smale, trange veien – som bare få klarer å forsere – ved å vandre med Herren på dypet.
Jeg vet at min kamp ikke er mot mennesker – men mot makter og myndigheter. Men du skal ikke bli overrasket, når kristne reiser seg mot deg – anerkjente kristne, pastorer, lærere, respektable mennesker – som avskyr når Åndens Røst lar seg høre – spesielt når dommens Ord blir delt – eller det profetisk, det avslørende på dypet av nasjonens makkverk og mørke.
Saltet som støter uhellige kristne
For har du salt i ditt trosliv – så finnes det mange ulver blant de kristne, som vil forfølge deg – fordi de ikke klarer å ta til seg Guds Kraft i eget liv, pga ulydighet og avgudsdyrkelse – og hvor saltet er som salt mot et sår – det smerter – og da klarer de ikke å forstå at det er fra Gud – de tror det er mørkets fyrste, uten å skjønne at de selv har solgt sin «førstefødselsrett» for en linsesuppe – for å bli akseptert av verden – for å være anerkjent – og for å misbruke fritiden, til å aldri søke Herren, eller Hans Ord – men heller være gode selskapsmennesker i menighetslivet, dra på turer og gjøre samholdet til gud – sånn at magen/buken blir deres gud – fordi følelsene ligger i mageområdet – det er ikke bare mat og drikke som kan korrumpere, men at man synes følelsene som verdens ånd gir, som gir gode følelser i sjelen, er den nye guden:
«For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.» Fil 3:18f
Gud utskiller det falske i sin menighet
Dette er en tid av utskillelse – det har egentlig vært det over lengre tid – fordi først kom en åndelig tåke over verden, spesielt i den vestlige, etter Oslo avtalen i 1993 (les litt om Oslo avtalen her) – og så ble man sakte kokt ned – år etter år – hvor galskapen tok form i media via Trump uthengningen i 2016 – til 2020 – og i tråd med dette, så begynte galskapen i vaksiner å ta form – og mange kristne har tatt denne DNA manipulerende giften – for forandrer du DNA for mye – så er du ikke menneske lengre – du er noe annet – og da gjelder ikke nåden lengre – ettersom forsoningen gjelder kun mennesker. Denne artikkelen forteller om at mRNA vaksinen manipulerer kroppen – og vi vet at den ikke virker effektivt mot Covid:
Alarmerende resultater fra svensk studie: Pfizer-vaksine går inn i leverceller – og omdannes til DNA
Men alt dette, tillot Gud – fordi Han ønsket å skille ut Kristi Kropp – det ekte fra det uekte – å skille ut geitene fra fårene. Denne prosessen har økt i styrke nå – og de som har blitt kokt ned over mange år, og ikke vært villig til å betale prisen for sin tro, så er det tydelige frafallet som ses nå, bare en manifestasjon av en uvilje mot Ånden ved sin sjels ulydighet, som har egentlig vært i mange år, men som nå blir tydeligere – det ser jeg blant kristne både her og der.
Å høre Guds stemme
Så forskjellen nå, blant Kristne – er de som virkelig hører Åndens stemme – og de som tror de hører den, men ikke kjenner Gud lengre:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.» Joh 10:1-5
Dette er tiden hvor Gud gjør forskjell, på de som virkelig hører Lammets røst, og som vandrer med Ham – og de som ikke gjør det, men endog tror de er gode kristne, fordi de lever av skussmål fra andre kristne – ikke fra Herren selv.
Frafall er som oftest ikke noe som begynner på en dag – det begynner i det små – man gjør små kompromisser her, og der – og så mister man etterhvert lysten til å være inne i Hans Nærvær, i Hans kraft – og man mister etterhvert den mektige kjærligheten og sulten etter Guds Ord. Synd ved kompromiss – gjør at man mister sin første kjærlighet – og finner alternative kilder, for å leske sin sjel – fra mat og drikke, til grådighet, egenkjærlighet, mangel på selvinnsikt, sperre mot at Ånden får lov til å grave dypt inn i ditt sjelsliv – sånn at du kan bli fri fra byrder, og løgner som binder deg – som på sikt kan føre deg inn i frafall. Jesus sier:
«Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» Luk 16:10
Evangelisten og tapet av den første kjærlighet
Noen gaper over for mye – fordi de tror at å være evangelist og vinne mange sjeler, er det eneste som behager Gud – men det er bare en del av alt sammen. Å leve nær til Gud, i dypet, er grunnleggende det viktigste – og kjenner du Ånden ut fra det, så kan du også virke i å tjene Gud som mektig evangelist eller annet Gud kaller deg til. Men du må alltid våke over hjertet ditt, for livet ditt går ut fra det – og Den Første kjærligheten er viktigst.
En mektig evangelist, Christopher Alam, en mann fra pakistansk bakgrunn, var lærer på Livets Ord på 80 tallet – ble evangelist på heltid. Han vant 100.000 vis av mennesker – store under og mirakler. Jeg og min venn, da vi gikk første året på bibelskolen, og skulle på jobb på Arlanda flyplass, så møtte vi Christopher Alam inne i bussen – og vi pratet med han – og han fortalte oss om alt hva Gud gjorde av under og mirakler – og ikke minst forfølgelse – i et land i Sør-Amerika – og jeg kjente Guds nærvær sterkt over denne mannen, og følte meg sånn sett ganske liten. Men senere, ca 10 år senere – det var trolig i 1998 – da jeg hadde flyttet tilbake til Uppsala, og Livets Ord – under Pensacola vekkelsen enda herjinger – og da satt han og Robert Ekh (nestpastor, som senere ble frafallen – da han forlot familien og ble samboer – og flyttet til Thailand) på trappene opp til scenen – og Christopher fortalte sitt vitnesbyrd, i sterk ydmykhet.
Og vitnesbyrdet han delte, var sjokkerende. Etter 10 år i tjeneste, så knuste Gud Han, fordi Herren åpenbarte for han, at han hadde virket for Gud i 10 år, uten å fokuserer på Kristus først – han mister sin første kjærlighet. Han sa at når han så de første miraklene, så begynte han å fokusere på det først, enn Kristus. Han kunne faktisk ha gått seg vill, og havnet inn i villfarelse, som mange kjente evangelister og tjenester har gjort og gjør – fordi mister du det viktigste målet for din tro – så mister du egentlig alt! Som en mann som er gift – mister fokus på sin kone (eller omvendt) – og gir ære til alt annet, så kan ekteskapet stivne – og så føre til en skilsmisse. Prinsippet i Åndens rike, er det samme – du må hele tiden har rett fokus, og aldri glemme hvem som ga deg muligheten til å virke i det overnaturlige. Kristus må alltid komme først – og kjærligheten til Han må aldri mistes – men bevares som den største skatten du har:
«Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.» Matt 13:44-46
Himmelens by har perleporter – ett tegn på prøvelse og smerte
Gleden over Kristus – må være vår største skatt – alt annet blir bare som vissent løv. Tenk på en perle – himmelens porter er av perler. Men en perle blir formet ved smerte – da en stein kommer inn i perlen – og irriterer den, så den sender ut stoffer for å få fjernet den, og til slutt, etter mange år, blir det en perle, pga stoffene den sender ut – lagd av en småstein. Og som ufrelst – er vi som en gråstein, uten en levende sjel – og ved frelsen, så starter dannelsen av perlen, om vi følger Herren med de rette motivene – og da har vi også retten til å gå gjennom de evige perleporter, som bare de som har båret Herrens lidelser, og blitt formet etter det – får gå igjennom;
«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» Rom 8:16-17
Å bære sitt kors
Lidelse er ikke noe vi strevet etter – men det kommer til oss i rikt mål, om vi da vil følge Herren på dypet. Noen får så klart mer enn andre – alt er avhengig av hva Gud vil skape i oss – og hvor mye «gråstein» det er i deg. Noen er lettere å forme, enn andre. Og noen har så mye huller i sjelen pga smerte i oppveksten – at å forme de til å bli ett helt kar, kan gi enda mer smerter. Men lidelse var det Jesus lovte, da han snudde seg til folkemengden som stadig fulgte han, pga alle miraklene og undrene som skjedde:
«Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» Matt 16:24
Lidelse kan også være når du ikke har lyst til å fornekte ting som binder deg, dårlige vaner ol. – men endog elsker Herren – nå er det jo sånn at Gud er tålmodig, Han gir deg aldri opp – men samtidig kan Ånden være bestemt – over ting som burde renses ut – og dette er noe vi alle må gjøre hele livet – og nekter vi det, så kan det utfolde seg til å bli en byrde og en stein til frafall. Det er derfor vi hele tiden må følge Ham – og La Han få gjøre sitt verk. Og la Han også gjøre ting som smerter. Det er spesielt i relasjoner som ektefelle – barn – at man ofte får se seg selv i ett speil – av ting som kanskje er mindre bra. Da er det en velsignelse – av å søke Gud – og få Herren til å rense ut det onde – sånn at du kan bli en bedre ektemake – bedre Gudsmenneske – og sterkere i troen – og utholdende i bønn – men mest av alt, kjærlighet i lønnkammeret – med deg og Herren, når ingen andre ser deg – bare du og Jesus – bare du og Faderen – bare du og Ånden! Det legger en grunn for hele troslivet – din alenetid med Herren.
«Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.» Matt 6:6
De fleste skjønner ikke at alt verk Gud gjør, må komme innenfra. Når man bare blir opptatt av de ytre tingene, så blir man religiøs – og lett en fariseer. Når Gud former oss – ja selv når vi skal bli fri fra byrder – så må også det komme innenfra – og man må søke Gud – til man får ett gjennombrudd. Åndens vei til den enkelte – er alltid annerledes. Jeg kan gi mitt vitnesbyrd, eks. om hvordan jeg ble fri – men ditt vitnesbyrd, blir skapt sammen med Gud – du og Han alene – og deretter vil Han lede deg – når du ber og søker. Og du må aldri – aldri gi opp – ellers får du ikke se bønnesvarene:
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.» Matt 7:7-8
Sannhets erkjennelse
Det finnes ingen lett vei til å få frihet. Fordi man må hele tiden betale en pris – jeg snakker ikke om penger – men tid, bønn – og det å avstå ting, som er destruktivt for ditt Gudsliv. Det er nettopp det som betyr å fornekte seg selv – dvs. benekte kjødets ønsker og dine behagelige ønsker. Men all frihet starter med en selverkjennelse – og dette sier da Paulus om Endens tid:
«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra. Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse.» 2 Tim 3:1-7
Du forstår kanskje ikke at Paulus her prater om kristne – altså den kristne troen vil bli utvannet – og frukten blir dårlige karaktertrekk – selv om de kaller seg kristne. Jeg sier ikke at en kristen ikke har sine dårlige sider, eller ett kjød å slite med – jeg snakker om de som ikke ønsker å vandre med Gud, enda de kaller Ham Herre! De som lar sin dårlige karakter bli mer virksom, enn deres ånd, deres indre menneske – der Herren bor. Og mange har vært frelst – og har mistet Herren på veien – uten å vite det.
Så derfor trenger vi en selverkjennelse, dvs. vilje til å også skjønne sine dårlige karaktertrekk – men mest sin natur eks. av sjalusi, sinne, baktaler, sprer sladder, sprer giftige ord, lysten til det urene etc. – så vi ikke blir som disse dårlige kvinnene som er nevnt over – de vil gjerne, men bruker ikke sin vilje og all sin kraft, til å søke Ham, for å bli fri – og renset. Og å følge Herren, er en tornefull vei – det koster! Men det gir også indre fred og glede! Som verden ikke har.
Bli du da en som følger Herren, og ikke sutre når Han prøver deg – eller renser deg;
«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.» Joh 15:1-6
Bare så jeg har sagt det – å fjerne greinene som ikke bærer frukt – det kan gjøre vondt – veldig vondt – som en operasjon uten bedøvelse! Men frukten av det – er veldig god – og freden er enorm, selv midt i striden – en strid som du alltid har rundt deg!
Profetiske Artikler 