Da jeg som ung kristen begynte med et Bibel-memoreringsprogram, var 2. Korinterbrev 5,17 ett av de første versene jeg lærte:
”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.”
Da jeg hadde gitt mitt liv fullstendig til Jesus Kristus, var jeg klar over mange vidunderlige forandringer inne i meg. Likevel var mine dypeste behov ikke blitt møtt. Mens månedene ble til år, ble jeg fryktelig skuffet over at jeg ikke var den ”nye skapningen” som Bibelen snakket om. Av en eller annen ukjent grunn virket det som om sannheten i disse versene ikke fungerte for meg. Da jeg ikke følte meg ærlig så ga jeg opp å sitere det. Sannheten i dem var ”utenfor min rekkevidde.”
I dag er imidlertid denne sannheten dyrebar for meg. Gjennom befrielse er jeg nå blitt kjent med den nye skapningen.
Jeg er sikker på at mange av dere kan identifisere dere med denne ”uoppnåelighets-følelsen” når det gjelder å være en ny skapning, selv om du fryder deg over det Kristus har gjort i deg. For å forstå hvorfor vår erfaring av hva vi er i Kristus så ofte ikke stemmer med det Guds Ord sier, så må vi forstå hvordan vi er skapt og hvordan Gud arbeider i oss for å forløse sin Sønns liv.
Mennesket som en treenig skapning
Bibelen lærer at mennesket er en trefoldig skapning, det vil si, en som er skapt av tre deler: ånd, sjel og legeme.
”Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!” 1. Tessaloniker 5,23
Det er lett å skille kroppen vår fra resten av oss, men det er kanskje ikke fullt så lett å skille sjelen fra ånden. Selv om ånden vår og sjelen er på linje med hverandre, er det et definitivt skille mellom de to.
Hebreerbrevet 4,12 sier: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.”
Hva er så forskjellen mellom vår ånd, vår sjel og vår kropp ? Hvilket område dekker hver av dem? Og hvordan fungerer de?
Vår ÅND setter oss i stand til å ha Guds-bevissthet gjennom sin mulighet til fellesskap, intuisjon og samvittighet.
Vår SJEL setter oss i stand til å ha selv-bevissthet gjennom sin mulighet i tanke, følelse og vilje.
Vår KROPP setter oss i stand til å ha verdens-bevissthet gjennom de fem sansene syn, hørsel, berøring, smak og lukt.
Generelt kan vi si: Gud bor i vår ånd (etter omvendelsen). Selvet bor i vår sjel. Våre sanser bor i kroppen vår. Ånden vår kontakter den åndelige verden. Kroppen vår kontakter den materielle verden. Sjelen vår, det egentlige deg og meg, står mellom de to verdener og kan erfare dem begge.
For å kunne være en balansert kristen må vi ta vare på alle delene av oss. Vi burde ikke rette all oppmerksomhet mot en del på bekostning av en annen.
Mennesket ved skapelsen
Da Gud skapte mennesket, skapte han ham som en levende sjel:
«Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.” 1. Mosebok 2,7
Mennesket var skapt i Guds bilde. Gud er ånd og dannet også i mennesket en ånd, og på denne måten hevet ham over de skapte dyr for at han skulle være i stand til å oppleve fellesskap med ham selv, Skaperen.
”Da sa Gud, ”La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” 1. Mosebok 1,26-27
Adam og Eva nøt kontinuerlig fellesskap med Gud. De levde et liv i fullstendig harmoni, ingen synd, sykdom eller ufrihet. Alle deler av dem – ånd, sjel og kropp – oppfylte sin skapte funksjon.
Død gjennom synd
”Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan dufritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.” 1. Mosebok 2,16-17
Tragisk nok avviste Adam Guds Ord og i det øyeblikk han gjorde dette, døde han. Ikke fysisk, men åndelig.Gjennom synd mistet Adams ånd kontakten med Gud; han ble ”død” for Gud.
Kommunikasjonslinjen var brutt; livsstrømmen var kuttet; det innvendige lyset ble til mørke. Dødens forråtnelse begynte nå å virke i Adam’s sjel og kropp. Selv om han ikke døde fysisk før han var 930 år gammel, så startet dødsprosessen i det øyeblikket han døde åndelig.
Gud hadde skapt Adam til å råde over jorden og dens skapninger. Da han ga etter for Satans ord, falt ikke Adam bare fra fellesskapet med Gud, men han mistet sin rett til å regjere. Satan snappet til seg Adams posisjon av autoritet og ble verdens hersker (Johannes 14,30). Fra dette øyeblikket kom den menneskelige rase inn under Satans makt og herredømme.
Adam’s synd hadde vidtrekkende konsekvenser. Det berørte alle menneskehetens generasjoner:
”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle” Romerne 5,12
Jesus – den siste Adam
Det første mennesket, Adam, mislyktes i å introdusere Guds plan på jorden. I stedet for liv, kom døden. Derfor bestemte Gud seg for å sende sin sønn, den andre Adam, som gjennom lydighet mot Faderen skulle frembringe en ny rase av mennesker som ville bli lik ham; som ved en ny fødsel, ved Ånden, skulle vandre i lydighet og rettferdig¬het. (1. Korinterbrev 15,45-48).
Da tiden var moden, sendte Gud sin sønn til verden, født av en jomfru ved Den Hellige Ånds inngripen (Galateme 4,4; Matteus 1,18-25). Som menneskesønnen levde han som et menneske og var gjenstand for det samme press og de samme fristelser som vi blir gjenstand for; forskjellen mellom oss og Jesus er at han ikke syndet en eneste gang. Da han ikke var av Adams sæd var ikke syndens fordervelse i ham på samme måte som den er i alle barn som fødes av Adams ætt. Gud var hans Far, kilden til hans liv, og ut ifra denne kilden levde han.
Jesus Kristus kom til denne verden for å dø. Han kom for å ofre seg selv som et stedfortredende offer for verdens synd. Fordi han ikke hadde noe synd i seg selv, kunne han tilby seg selv til Faderen på vegne av en fordervet menneskehet. Som et syndfritt offer, kunne han påta seg verdens synd og den dom som gjaldt på grunn av den. Ved å gjøre dette, kunne han befri mennesket fra dødsstraffen over det. (Jesaia 53,3-6).
Jesu seier
Det som i det naturlige syntes å være en forferdelig tragedie, viste seg å være en stor seier; for ved å dø og å oppstå fra de døde, gjorde Jesus ikke bare opp for synden, men brøt den lovlige rett som Satan hadde til å herske over den menneskelige rase. Han triumferte over Satan og hele hans hær.
”Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.” (Kol. 2,15).
Jesus Kristus ”avvæpnet maktene og myndighetene” (bokstavelig ”Han kastet vekk fra seg selv suvereniteter og krefter”) og triumferte over dem. Ordet triumf taler om mer enn bare å oppnå en seier. I det tidligere Roma kom mang en seirende general tilbake ridende i sin vogn til hovedstaden for å bli hyllet for sin seier. Med i prosesjonen og for åpen scene, var de beseirede og lenkede krigsfangene, samt krigsbyttet.
Da Jesus Kristus beseiret Satan og hans hær stilte han dem åpenlyst til skue – et skue som i særdeleshet synes i det usynlige.
Johannes sier ganske enkelt:
”…til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.” (1. Joh. 3,8).
Selv om Satan er beseiret, ønsker han ikke å innrømme nederlaget. Som troende skal vi utøve Golgata-seieren over ham, og erobre den grunn han fortsatt holder gjennom sine forførelser og sin ondskap.
Ett i død, begravelse og oppstandelse
Det er vidunderlig å vite at Jesus døde for våre synder for at vi skulle bli tilgitt. Men er du klar over at vi er mer enn bare tilgitte syndere? Det kristne livet skal ikke være et fortløpende synde- og bli tilgitt-, synde- og bli tilgitt-liv. Da Jesus døde, døde vi i Ham for at syndens makt (og derfor Satan) kunne brytes.
”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort (eng. befridd) fra synden. ” – Romerne 6,6-7
Da Jesus døde på korset, ble vårt ”gamle jeg”, vår syndige Adamske natur, korsfestet sammen med ham. Da Jesus døde, døde vi. Dette er et allerede oppnådd faktum. Vårt gamle jeg ble korsfestet med ham. Det er fortid! Det er fullbrakt og vi skal tro det.
Da Jesus ble begravet, ble vi begravet sammen med ham: ”Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden.” (Romerne 6,4)
En som er død og begravet er upåvirkelig av syndens lokkemidler. Du kan vifte med en vinflaske foran fjeset til en drukkenbolt som øyeblikket tidligere falt sammen og døde, men det vil ikke komme noen reaksjon. Om han aldri så mye ville ha ønsket en drink i levende live, så er han nå da han er død, fri fra alkoholens makt og reagerer ikke på den.
Brødre og søstre i Kristus, ved tro skal vi identifisere oss med død og begravelse i Jesus Kristus. Vi skal si til syndens fristelser og djevelens forlokkelser:
”Du har ingen makt over meg. Jeg er død for synd. Jeg er død for denne fristelsen. Satan, du kan ikke røre meg; for da Jesus døde, så døde jeg med ham. Da Jesus ble begravet, ble jeg begravet med ham. Jeg er død overfor synd; død overfor ditt herredømme; for i døden er jeg død for ethvert skadelig ønske og jeg er befridd fra denne onde verden.”
Men la oss gå videre. Jesus forble ikke i graven. Han oppsto til nytt liv og for opp til sin Far’s trone for å herske og regjere. Vi er oppreist med Ham til oppstandelsesliv.
”For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.” Romerne 6,5
Vi skal begynne å herske over mørkets gjerninger. Ikke senere, men nå. Ikke etter døden, men i livet.
”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.” Romerne 5,17
Vi skal reise oss i protest mot demoniske bånd og si:
”Jeg er død overfor mørkets makters herredømme, og nå lever og regjerer jeg som et Guds barn. Jeg bruker min autoritet i Kristus til å beseire deg. Jeg lever i oppstandelses-kraften. Jeg vandrer i Den Hellige Ånds salvelse. Jeg kutter båndene. Jeg setter meg selv fri; for jeg er satt med Kristus i det himmelske. Jeg deler hans seier. Jeg deler hans triumf. Takk Herre for at Din Ånds kraft utløser oppstandelsesliv inne i meg.”
”Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus. ” Efeserne 2,4-6.
Mens du vedblir å bryte trelldommens åk i livet ditt – og dette er en pågående prosess – så bekjenn også hvem som er ditt nye hode:
”Jeg er et Guds barn og Jesus Kristus er mitt hode. Jeg er ikke lenger i Adam, men i Kristus. Forbannelsen jeg arvet fra Adam er brutt; for jeg er blitt befridd av kraften i det dyrebare Kristi blod. Det gamle er forsvunnet. Alt er blitt nytt. Alle familiebånd som er overført fra generasjon til generasjon er brutt. Jeg er fri. Jeg er i Kristus. Jeg mottar velsignelsene fra hans arv. Jeg er ett med ham. Jeg er ny nå. Jeg ser meg selv fullstendig fri (eller helbredet) på grunn av Golgata. Jeg tror Ordet som sier at når jeg er i Kristus er jeg en ny skapning. Halleluja!”
Denne daglig bekjennelse frigjør Den Hellige Ånds kraft til et dyptgripende verk i deg, slik at dette biir realiteter. Du skal tale med forstand, ikke bare framsi Bibelske sannheter uten at hjertet er med. Du skal tale i tro. En slik vedvarende bekjennelse vil gi Den Hellige Ånd mulighet til å la deg forstå disse sannhetene bedre og bedre, like så vel som du får erfare dem.
Levende i Ånden
Når vi har sannheten om seier over synd og Satan gjennom å identifisere oss med Jesus Kristus klart for oss, så la oss se hvordan Gud utarbeider frelse i livet vårt.
Som tidligere sagt, er mennesket en trefoldig skapning som består av ånd, sjel og kropp. Gud, som er Ånd, arbeider med og gjennom vår menneskelige ånd for å påvirke vårt sjelsliv og vår fysiske kropp.
Først må ånden vår bli levende for Gud. I Johannes 3 forteller Jesus ettertrykkelig Nikodemus at intet menneske kan se eller komme inn i Guds rike hvis han ikke ble født på nytt (bokstavelig ”født ovenfra”). Denne nye fødselen, dette å få nytt liv, har med menneskets ånd å gjøre. Når en person foretar en oppriktig omvendelse til Jesus Kristus og erkjenner ham som Herre, så skjer det et innvendig mirakel. Den Hellige Ånd kommer inn i menneskets ånd og bor der. Da Adam syndet, døde ånden hans for Gud, men ved denne nye fødsel blir menneskets ånd levende for Gud. Det mottar tilgivelse for synd og det evige livs gave. Det biir et Guds barn.
Da jeg selv helhjertet vendte meg til Kristus som Herre og Frelser, var det som om et lys ble tent på innsiden. Jeg følte meg ren og kjente et stort press løftet seg fra meg. Bibelen ble en levende bok. Naturen ble levende på en ny måte, selv fuglesangen. Jeg var naturelsker og spesielt glad i fugler, og likevel fikk alt sammen nytt liv for meg. Dette er kanskje ikke din erfaring, men det var slik jeg opplevde det. Jeg fikk et vitnesbyrd i mitt hjerte, en visshet om at jeg hadde gått over fra død til liv.
”Ånden selv vitner sammen men vår ånd at vi er Guds barn. ” Romerne 8,16 ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere?” 1. Korinterbrev 3,16
Ånden vår holder til ett eller annet sted i mageregionen, det vil si området nedenfor mellomgulvet og ovenfor bekkenet.
Ordspråkene 20,27 sier: ”Menneskets ånd er en Herrens lampe. Den ransaker alle kamrene i hans indre.”
Også i Johannes 7,37-39 sa Jesus, ”…Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre (bokstavelig ”utfra hans mage”) skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.”
Efeserne 3,16 taler om å være ”styrket med kraft i det indre menneske.”
Når ånden vår biir levende, begynner den å fungere. Evnen til fellesskap begynner å fungere, for det er fra vår ånd vi tilber og nyter kontakten med Gud. Jesus sa, ”Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. ” (Johannes 4,24). Det er bare ånden vår som kan ha kontakt med Gud.
Også intuisjonen med sine muligheter begynner å fungere. Vi blir klar over at vi vet ting som ikke er tillært gjennom naturlige tankeprosesser. Vi begynner å høre Guds stemme enten ved at Skriftsteder gjøres levende for oss, eller ord eller inntrykk slår ned i hjertet vårt. Da Gud kalte meg til Canada, talte han til meg mens jeg sto i kø i en fiskebutikk. Mitt hjerte pratet med Gud. Vi var klar over at han holdt på å forberede oss til noe nytt. Vi visste bare ikke hvor vi skulle. Da kom plutselig og til min store overraskelse landet Canada med stor styrke innover meg. Dette er å vite intuitivt. Det er å motta ledelse eller opplysning ved at Den Hellige Ånd taler til våre hjerter.
Så begynner også samvittigheten, vår evne til å skille mellom rett og galt, å finne nye uttrykk. Ved vår rent sjeliske kunnskap vurderer vi mye basert på sviktende grunnlag.
Ved at Den Hellige Ånd renser oss med Jesu blod innvendig, kommer vårt sinn og samvittighet i overensstemmelse med sannheten, og samvittigheten kan begynne å fungere skikkelig. Vår menneskelige ånd har samvittighetsfunksjon som skiller rett fra galt.
Gud arbeider innenfra og ut. Han bor først i vår ånd, og derfra strekker han seg ut for å fornye vår sjel og vår kropp. Mens vi vokser åndelig, blir vår ånd mer og mer fri.
Det er mulig å være født på nytt av Guds Ånd, og døpt eller fylt med Den Hellige Ånd, og likevel være bundet eller kroppslig syk. Dersom Gud er i oss, hvordan kan dette være tilfelle? Dersom Kristus er i våre hjerter, hvordan kan vi da ha en bitter, sarkastisk tunge, eller være fylt av sjalusi, eller bli grepet av frykt, eller overveldes av seksuell lyst, eller føle oss dratt mot selvmord? Det er fordi denne ufrihet hersker på det sjeliske området.
Den Hellige Ånd kan bo i vår ånd, mens onde ånder fortsatt har en plass i vår sjel eller kropp. For å løse oss selv, må vi underkaste oss Gud og samarbeide med den iboende Guds Ånd.
Fornyet i sjel og kropp
I vår menneskelige sjel har vi sinnets, følelsenes og viljens evner.
Sinnet vårt setter oss i stand til å forstå. Ved vår evne til å tenke, bruker vi vår fornuft, trekker vi våre slutninger, dømmer vi, etc. Fantasien vår setter oss i stand til å produsere mentale bilder av det som ikke er tilstede eller som ikke er erfart. Hukommelsen vår er i stand til å lagre og huske tidligere opplevelser, tanker, kunnskap etc. Sinnet vårt har fantastiske muligheter og er hovedmålet for Satan’s angrep.
2. Korinterbrev 10,3-5: «For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.”
Mange Sataniske festningsverker har sterke forskansninger i sinnet og må brytes ned med åndelige våpen. Ikke alle tanker i sinnet vårt kommer fra oss selv. Sant nok, mange tanker gjør det, og andre kommer fra den iboende Hellige Ånd eller fra andre mennesker som plasserer tanker der som i en samtale. Men mange tanker kan også komme fra iboende demoner som har tatt sin bolig i sinnet. Når de gir oss sine tanker, aksepterer vi dem som våre egne tanker og med mindre vi oppdager dem, blir vi ledet eller påvirket av fienden. Satan kan også angripe fra utsiden og plassere tanker i sinnet.
Jeg tror imidlertid at mange av de ”sinns-” eller ”tanke”-problemer som kristne har er forårsaket av demoner i sinnet mer enn utenfra.
På ett område i livet mitt bekjente jeg mine ”synder” til Herren mange ganger daglig. Hver gang visse tanker dukket opp, følte jeg meg fordømt og uverdig til å være en kristen. Hvor jeg bekjente og ba om tilgivelse! Etter noen år forsto jeg at det ikke var meg som var kilden til disse tankene. Kilden var demonisk. Jeg forsto også at bare fordi om jeg ble fristet betydde ikke det at jeg hadde syndet. Jeg begynte å tale mot kilden til disse tankene, mot et festningsverk i sinnet mitt, og ble gradvis satt fri i løpet av noen måneders kamp.
I årevis var jeg blitt lurt til å tro at de ”onde tankene” kom fra mitt ”onde hjerte!” Hvor listig fienden er!
Følelsene våre, organet for våre sinnsbevegelser, den følende delen av oss, kan også være bundet i varierende grad. Åndsmakter av forkastelse får oss til å ”føle” oss forkastet like så vel som de taler inn i våre sinn: Ingen elsker deg. Åndsmakter av selvmedlidenhet leker seg i følelseslivet vårt – så også ånder av sinne, lyst, avhengighet, stolthet, sjalusi, osv., osv.
Også viljen kan være svekket eller bundet i varierende grad. Vi kjenner kanskje det rette svaret, men er ikke i stand til å utføre det. I begynnelsen av min egen befrielse, satte jeg meg ofte ned og forsøkte å strekke meg ut for å ta tak i Bibelen min – fordi jeg visste hvor viktig Guds Ord var; men flere ganger ble jeg ”lammet” av demoniske krefter inne i meg slik at jeg ikke klarte å nå den. Jeg satt der og forsøkte, men kunne ikke. Det høres kanskje dumt ut, men på den tiden var det virkelig nok. I min svekkede fysiske og åndelige tilstand, var viljen min så bundet, at selv om jeg valgte en handling, klarte jeg ikke å gjennomføre den.
Sjelen vår som er en del av selvets område, er en svært viktig del av oss. Den er også hovedområdet for demonisk innflytelse og aktivitet. Romerne 6,13 sier at vi fortløpende må velge å underkaste oss Gud for vår rettferdighets skyld. Fienden vet når vi ikke er 100 prosent for Kristus og derved gir ham retten til å arbeide i sjelen vår.
Noen av dere er kanskje fanget i en ond sirkel. Av hele ditt hjerte bestreber du deg på å identifisere deg med Jesus og ikke gi etter for djevelen; men på grunn av mangel på frihet, faller du stadig tilbake i en spesiell synd. Når du faller, føler du deg fordømt og uverdig. Du påkaller renselse, reiser deg opp for å vandre med Gud igjen, og så – kræsj! Dette gjentas; reise seg opp og falle ned igjen, og igjen, selv om du hater å falle.
La meg oppmuntre deg. Uten på noen måte å la synd gå upåtalt hen, så vit at Gud ser ditt hjerte. Han ser den store motstand du setter i sving, og så ser han deg falle. Husk at han ser ditt hjerte like så vel som den utvendige handlingen. Fortsett å stå synden imot av all kraft, men dersom du faller, så påkall øyeblikkelig renselse og reis deg opp. La ikke fienden legge ennå mer fordømmelse på deg. Fortsett bare din åndelige krigføring mot fienden og bryt lenkene. Før eller senere vil du reise deg i frihet og komme deg av karusellen.
Så har vi det kroppslige område. Mye fysisk sykdom og svakhet har åndelige og sjeliske årsaker. I kroppen har vi sjelen og i sjelen befinner ånden seg. Vi har sett mange fysiske helbredelser når mennesker ble befridd fra ånder som har bundet sjelen og forårsaket stress og anspenthet.
Det finnes andre helseproblemer som er forårsaket av svakhets-ånder som direkte angriper kroppen. Mine egne pustevanskeligheter forsvant da jeg ble befridd fra slike svakhetsånder.
Selv om det finnes mye fysisk sykdom innenfor og utenfor menigheten, så representerer de fysiske problemene, så store og virkelige som de enn er, bare en liten del av menneskenes totale behov. Under den fysiske overflaten, på det sjeliske området, ligger menneskenes største behov. Isfjellet viser bare en del av sin virkelige størrelse. Hovedmassen befinner seg langt under vannet. Menneskets fysiske behov kan sammenlignes med toppen av et isberg. Når vår kropp og sjel er bundet, påvirker dette i stor grad ånden vår. Når vi er troende, er Gud visselig på innsiden; men han må få berøre og forløse vår kropp og sjel gjennom tro og samarbeid med ham.
Den nye skapnings bekjennelser
Som medlemmer av en ny slekt, må vi begynne å tale det nye slektsspråket. Vi må ha Guds Sannhet på våre lepper.
Jesus Kristus er den store øverstepresten som representerer oss framfor Guds trone. Han er våre bekjennelsers yppersteprest:
”.. gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.” Hebreerbrevet 3,1 ”Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!” Hebreerbrevet 4,14
Når vi bekjenner (det greske homologeo betyr ”å tale det samme som, samtykke, samsvar, enig med”) det Guds Ord sier vi er, frigjør vi Jesu Kristi prestelige tjeneste til å arbeide på våre vegne for å virkeliggjøre de sannhéter vi bekjenner.
Omvendt, hvis vi ikke holder fast på en rett bekjennelse, men taler om nederlag, negativitet, uverdighet, mangel på kraft, osv. er hans ”hender bundet” og han kan ikke arbeide for oss.
Åpenbaringen 12,11 sier: ”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.”
Nedenfor finner du Bibelvers som erklærer hva vi er i Jesus Kristus. Kjenn dem, lær dem utenat og grunn på dem. Bekjenn dem høyt selv når du ikke ”føler” at du er det de sier at du er. Satan vil fortelle deg at du lyver, men hør ikke på ham. La Guds Ord bo i hjertet ditt og på leppene dine. Ved hjelp av Den Hellige Ånd vil dine stadige trosbekjennelser gjøre disse til liv for deg. Føy til andre Skriftsteder du finner som lærer deg hvem du er i Kristus.
1. Jeg er en ny skapning i Kristus ”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en nyskapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.” – 2. Korinterbrev 5,17
2. Jeg er et Guds barn, en Guds arving, en medarving med Kristus. ”Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger,… ” – Romerbrevet 8,16-17
3. Jeg er befridd fra Satan’s makt. ”Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.” – Kolosserbrevet 1,13
4. Jeg er fri fra fordømmelse. ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.” – Romerbrevets 8:1
5. Jeg sitter med Kristus i det himmelske. ”Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.” Efeserbrevet 2,6
6. Jeg er velsignet med all åndelig velsignelse i det him¬melske. ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.” Efeserbrevet 1,3
1. Jeg er mer enn en overvinner. ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.” Romerbrevet 8,37
2. Jeg er hel i Ham. ”Og i Ham er dere blitt fylt, han som er hodetfor enhver makt og myndighet.” Kolosser¬brevet 2,10
3. Jeg er Hans verk. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Efeserbrevet 2,10
4. Jeg er helbredet for alle fysiske sykdommer. ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vifått legedom.” Jesaia, 53,5
5. Jeg skal gå ut og bære frukt. ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn. ” – Johannes 15,16
6. Jeg er en Jesu Kristi ambassadør. ”Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!” 2. Korinterbrev 5,20
7. Jeg er en dyktig tjener for den nye pakt. ”Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår duglighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.” 2. Korinterbrev 3,5-6
8. Jeg er inngitt kraft ved Den Hellige Ånd. ”Men dere skal få kraft idet Den hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” Apostelgjerningene 1,8
Profetiske Artikler 