I dagevis hadde jeg vært i en dyp depresjon. Alt syntes så blekt. Selv lyden av mennesker irriterte meg, og noen forstyrrelser av noe jeg ønsket å gjøre, gjorde meg sint. Jeg trodde det verste om alle og måtte sloss for å holde borte de svarte tankene som steg opp i meg. Jeg følte det som om jeg hadde sklidd ned i helvete og skled dypere og dypere for hver dag.
Endelig ropte jeg ut til Herren, og nesten med en gang befant jeg meg foran døren og med Visdom stående ved min side.
«Tilgi meg, Herre. Jeg gled fra ditt nærvær hele veien ned til helvete, syntes det meg.»
«Hele verden ligger fortsatt i kraften fra den onde.» Han gjentok, «og du vandrer på kanten av helvete hver eneste dag. Midt gjennom det er Livets sti. Det er dype grøfter på hver side av Livets vei, så du må ikke forville deg bort fra den smale vei”
«Vel, jeg falt ned i en av grøftene og kunne ikke finne veien ut igjen.»
«Ingen kan finne deres egen vei ut av disse grøfter. Når du følger din egen vei, vil du falle i en av dem, og din egen vei vil aldri lede deg ut av den. JEG ER DEN ENESTE VEIEN UT. Om du faller, så kast ikke tiden bort med å prøve å forstå allting, du vil bare synke dypere og dypere ned i myra. Bare be om hjelp. Jeg er din hyrde, og Jeg vil alltid hjelpe deg når du kaller på Meg.»
«Herre, jeg ønsker ikke å kaste bort tiden ved å finne ut av alle ting, men jeg ville gjerne forstå hvorfor jeg falt så langt og så snart. Hva var det som fikk meg til å vende meg bort fra Livets vei og falle i grøften på denne måten? Du er Visdommen, og jeg vet at det er visdom å spørre.»
«Det er visdom å vite når du skal be om forståelse og når du bare spør om hjelp. Her er det visdom for deg å spørre. Bare når du er i min nærhet, kan du forstå. Din forståelse vil alltid bli forvrengt når du er deprimert, og du vil aldri se sannheten riktig fra den posisjonen. Depresjonen er vrangforestillingen som kommer av at du ser verden fra ditt perspektiv. Sannheten kommer når du ser verden gjennom mine øyne, fra der jeg sitter ved Faderens høyre hånd. Lik kjeruben i Jesaja 6, disse som forblir i min nærhet vil si:
«Hele jorden er fylt av hans herlighet!»”
Jeg kan huske at jeg som nyfrelst hadde lest denne teksten og egentlig trodd at disse kjerubene måtte ha blitt lurt. Jeg kunne ikke forstå hvordan de kunne si: «Hele jorden er fylt av hans herlighet,» når hele verden syntes å være fylt av krig, sykdom, barnemishandling, lovløshet og ondskap på alle kanter.
Da talte Herren til meg en dag og sa: «Grunnen til at disse kjerubene sier at hele jorden er fylt av min herlighet, er fordi de bor i MIN nærhet. Når du bor i min nærhet, vil du ikke se noe annet enn herlighet.»
«Herre, jeg husker at du lærte meg dette, men jeg har ikke levd så bra etter det. Jeg har brukt mesteparten av mitt liv til å se det fra den mørke siden. Jeg gjetter på at jeg har tilbrakt mesteparten av mitt liv sittende i en av disse grøftene til Livets vei, istedenfor å gå på veien.»
«Det er sant,» svarte Herren.
«Bare av og til kom du opp og tok noen skritt for så igjen å skli ned på den andre siden. Likevel har du gjort noen framskritt, men nå er tiden for deg å forbli på veien. Du har ikke mere tid å kaste bort nede i disse grøftene.»
Herrens godhet og tålmodighet synes overveldende da han fortsatte.
«Hva fikk deg til å skli ned i grøften sist?» spurte han.
Etter å ha tenkt godt over det, kunne jeg se at jeg hadde blitt oppslukt av å opprettholde følelsen, istedenfor å kjenne Opphavet til mine følelser.
«Jeg tok mitt blikk bort fra deg,» bekjente jeg.
«Jeg vet det høres enkelt ut, men det var alt du gjorde. Å ta dine øyne bort fra meg, er det du trenger å gjøre for å drive bort fra Livets vei. Når du forblir i meg, vil du ikke se annet enn herlighet Dette betyr ikke at du ikke vil se konfliktene, forvirringen, mørket og bedraget som er i verden. Men når du ser dem, vil du alltid se Mitt svar til dem. Når du forblir i meg, vil du alltid se hvordan sannheten overvinner bedraget, og du vil se på hvilken måte mitt kongedømme vil komme.»
«Herre, når jeg er her, er dette mer virkelig for meg enn noe annet jeg har opplevd på jorden. Men når jeg er på jorden så synes alt dette nesten som en uvirkelig drøm. Jeg vet at dette er det sanne og rette virkelighet og at jorden bare er forbigående. Jeg vet også at hvis dette stedet var mere virkelig for meg enn verden, da skulle jeg klare å vandre mer i din visdom og forbli på livets vei. Du har sagt at det er visdom å spørre. Jeg spør deg om du kan gjøre denne plassen mer virkelig for meg når jeg er på jorden. Da ville jeg være mere istand til å vandre fullkomment på dine veier. Jeg ber deg også om å hjelpe meg å overføre denne realitet til andre. Mørket vokser stadig på jorden, og det er få som har visjoner. Jeg ber deg om du vil gi oss mere av din kraft, la oss se mer av din herlighet, og la oss kjenne den ekte sanne dommen som kommer av å være i ditt nærvær.
«Når du begynner å leve etter hva du ser med ditt hjertes øyne, vil du vandre med meg, og du vil se min herlighet. Hjertets øyne er ditt vindu til denne dimensjonen av Ånden. Gjennom ditt hjertes øye kan du komme til min nådes trone til alle tider. Hvis du kommer til meg, vil jeg bli mer virkelig for deg, og jeg vil også gi deg mer kraft.»
Mens han talte til meg, ble jeg dratt til å vende meg og å se på mengden av konger, prinser, venner og Herrens tjenere, som alle stod i Domshallen. Underet og herligheten av alt som skjedde der, var så enorm at jeg kunne ha forblitt der for alltid. Igjen ble jeg overrasket over at dette stedet bare var himmelens begynnelse. Men selv med disse undere, var det virkelige himmelens under –
HERRENS NÆRVÆR.
Her i himmelens begynnelse var han Visdommen, og han var Dommeren, som er det samme.
«Herre» spurte jeg, «her er du Visdommen og Dommeren, mer hva er du kjent som i de andre avdelingene i himmelen?»
«JEG ER Visdommen og JEG ER Dommeren i hver eneste avdeling, men JEG ER mye mer. Fordi du har spurt, så vil jeg vise deg hvem JEG ER. Likevel har du hare begynt å bli kjent med meg som VISDOMMEN og DOMMEREN. I tiden som kommer, vil du se mer av Meg, men det er mere å lære for deg om mine dommer først.»
DET FØRSTE VITNET
«Guds dom er første skrittet inn i det himmelske kongeriket», sa en stemme som jeg ikke hadde hørt tidligere. «Når dommens dag kommer, vil kongen være kjent av alle og hans dommer vil bli forstått. Da vil verden bli satt fri. Du spurte etter hans dommer over ditt eget liv, men nå skal du begynne å be om at dommen skal komme til verden.»
Jeg vendte meg for å se hvem det var som hadde talt. Han var av høyvokst og skinnende, men i litt mindre grad enn de andre jeg hadde møtt i Domshallen. Jeg trodde han var en engel, men da sa han:
«Jeg er Lot. Du er blitt utvalgt til å leve i vanskelige tider, akkurat som jeg var utvalgt. Som Abraham levde og gikk i mellom for Sodoma, så må også du gjøre. Når stor perversitet blir løslatt på jorden, vil også store troende menn og kvinner stå frem. Likesom Abraham må også du bruke din tro og gå i forbønn for den ugudelige, og du må også vitne om Guds dommer som kommer over jorden. Herren kan ikke tillate den voksende ondskap blant menneskene stort lenger. Jeg tidde og mange gikk fortapt. Du må ikke gjøre som jeg. Du må ikke forbli stille.»
«Fortell meg mere. Hvordan advarer jeg dem,» spurte jeg.
«Jeg trodde jeg ville være en advarsel bare ved å være annerledes. Men å være annerledes er ikke nok! Den Hellige Ånds kraft til å overbevise om synd blir forløst ved det talte ord. Hva Herren gjorde med Sodoma, var et eksempel for at ikke andre skulle bli ødelagt på samme måte. Du kan advare dem som er på veien til ødeleggelse ved å fortelle dem min historie. Det er nå mange byer hvor ondskapen er blitt så stor at han ikke vil tolerere det stort lenger. Hvis de som kjenner Herren, ikke reiser seg snart, vil det bli mange flere som blir lik Sodoma meget snart.
Dommens dag kommer. Hele hans skapelse vil da vite om hans vise dommer, men du må ikke vente til den dagen. Du må søke hans dommer hver dag, og du må bekjentgjøre dem for verden. Hvis hans folk vil vandre i hans dommer, vil mange på jorden få vite om dem før den Store Dommedagen. Ved dette vil mange flere bli frelst. Det er hans ønske at ingen skal gå fortapt, og at ikke noen av hans folk skal lide fortapelse på den dagen.
Menneskene på jorden er blinde. De vil ikke bli seende hvis da bare prøver å være et vitne. Dommens budskap må gå fram i verden i ord. Den Hellige Ånd salver Ordet, men ordet må bli talt ut på rette måte, forat Han kan salve dem.
Rettferdighet og dom er fundamentet for hans trone. Hans folk er blitt kjent med noe av hans rettferdighet, men få kjenner hans dommer. Hans trone vil forbli i hans hus, derfor må dommene begynne i hans eget hus.
Du må leve i den sannhet som du har lært her, og du må undervise i den. Hans dommer kommer. Hvis hans folk vil vandre i hans dommer før dommens dag, vil den dagen bli en herlighet for dem. Hvis de ikke lever i den, vil de også kjenne sorgen som verden kommer til å kjenne. Hans dommer ville ikke være sann, hvis de ikke var like for alle. Gjennom deg og andre vil han fortelle sitt folk at de må dømme seg selv så de ikke skal bli fordømt.Dette må du fortelle verden.»
Lot ba meg å se på døren som jeg stod ved. Fremdeles syntes den mørk og lite innbydende, lik læresetningene om Guds dommer, tenkte jeg. Herrens herlighet som omsluttet oss, gjorde at døren så enda tristere ut. Allikevel visste jeg hvor herlige hans dommer virkelig er. Jeg hadde også forstått at nesten alle dører syntes triste til å begynne med, for så å bli herlige etter hvert. Det virket som jo tristere døren var, jo herligere var det på den andre siden. Bare det å gå gjennom hans dører krever tro, men det leder alltid til mer herlighet.
Lot fortsatte med mine tog av tanker. Som jeg allerede hadde erfart på dette sted, ble tankene overført til alle.
«Gjennom denne døren, vil du oppleve mer av hans herlighet. Hans herlighet er ikke bare glansen som du ser rundt ham eller på dette stedet. Heller ikke er det følelsene som du har når du forblir i ham. Hans herlighet er også åpenbart i hans dommer. Dette er ikke den eneste måten den er åpenbart, men det er denne måten som du er kalt hit for å forstå. Gjennom denne døren vil du lære en annen måte å se hans herlighet. Det er ved å se hans herlighet at hans folk blir forvandlet, og han er i ferd med å vise dem sin herlighet. Når de ser hans herlighet, vil de glede seg i alle hans veier, selv i dommene.
DET ANDRE VITNET
Da talte en annen stemme: «Jeg også stadfester denne sannhet. Guds dommer er i ferd med å bli åpenbart på jorden. Likevel vil nåde seire over dommen. Herren forlenger alltid nåden før dom. Hvis du vil advare folk om at hans dommer er nær, vil hans nåde frelse mange.»
Jeg kjente ikke igjen den stemmen som talte, men det var en annen mann med veldig høyde og verdighet og en glans som tydet på at han hadde en høy rang.
«Jeg er Jonas,» sa han. «Når du forstår Herrens dommer, forstår du også hans veier. Selv om du forstår dem, betyr ikke det at du alltid er enig i dem. Forståelse er nødvendig, men det er ikke nok. Herren vil også at du skal være enig med ham.
Du har ofte bedt om at Herrens nærvær skal følge deg. Det er visdom. Jeg var en profet, og jeg kjente ham. Likevel forsøkte jeg å flykte fra hans nærvær. Det var veldig dumt, men ikke så dumt som du tror. Jeg hadde begynt å forstå den sterke ilden som følger hans nærvær. Jeg hadde forstått det ansvar som følger med å leve nær ham. I hans nærvær vil alt av tre, høy og halm bli fortært. Hvis du drar deg nærmere ham med skjult synd i ditt hjerte, vil det drive deg til vanvidd, som mange har lært gjennom årene. Jeg forsøkte å flykte fra Herrens vilje og fra hans nærvær. Når du ber om hans virkelige nærvær, da ber du om virkeligheten av det du har sett her til å være med deg. Himmelen er ditt sanne hjem, og det er rett av deg å lengte hit. Likevel,Han er en hellig Gud, og hvis du vil vandre nær Ham, da må også du være hellig. Desto nærmere du kommer Ham, jo mere dødelig blir din skjulte synd.»
«Jeg forstår dette,» svarte jeg. «Det er derfor jeg ba om Herrens dommer over mitt eget liv.»
«Nå vil jeg spørre deg,» fortsatte Jonas. «Vil du søke ham? Vil du komme til ham?»
«Selvfølgelig,« svarte jeg. «Jeg begjærer hans nærvær mer enn noe annet. Ingenting er større enn å være i hans nærvær. Jeg vet at mange av mine motiv for å være i hans nærhet er selviske. Men å være sammen med ham hjelper meg til å bli satt fri fra den slags selviskhet. Jeg ønsker å være med ham. Jeg ønsker å komme til ham.»
«Vil du,» fortsatte Jonas. «Inntil nå har du vært mer dum enn jeg var. Du kan komme frimodig fram for hans nådes trone til alle tider og for alt du trenger. Men det er sjelden du gjør det. Å lengte etter hans nærvær er ikke nok. Du må komme til Ham. Hvis du kommer nær til Ham, vil Han komme nær til deg. Hvorfor gjør du det ikke? Du er alltid så nær Ham som du ønsker å være.
Mange har blitt kjent med hans veier, men de kommer ikke til HAM. I den tid som snart vil komme, vil mange forlate hans veier, fordi de ikke kommer til ham. Du har ledd av min dumhet, som var stor, men dine er enda større enn mine. Jeg ler ikke av din dumhet, men jeg gråter over den. Din Frelser gråter over dem. Han går alltid i førbønn for deg. Når han gråter, så gråter hele himlen for deg. Jeg gråter fordi jeg vet hvor dumme hans folk er. Jeg kjenner deg fordi du er akkurat lik meg, og akkurat som meg, har menigheten løpt til Tarsis og ønsker å handle med verden meget mere enn å sitte foran hans herlighets trone. Samtidig henger Guds dommers sverd over jorden. Jeg gråter over menigheten fordi jeg kjenner dere så godt.»
«Jeg er skyldig,» gråt jeg. «Hva kan vi gjøre?»
«Store stormer kommer over jorden,» fortsatte Jonas.
«Jeg sov når stormen kom over skipet som jeg flyktet i fra, Herren. Menigheten sover også. Jeg var Herrens profet, men hedningene måtte vekke meg opp. Slik er det også med menigheten, hedningene har bedre dømmekraft enn menigheten har i denne tid. De forstår når menigheten går feil vei. De ryster menigheten mens de prøver å vekke den opp for at de skal kalle på Sin Gud.
Snart vil verdens leder kaste dere overbord, akkurat som mannskapet på skipet måtte gjøre det med meg. De vil ikke la dere fortsette dit dere har tenkt dere. Dette er Guds nåde for dere. Han vil disiplinere dere med et stort uhyre som kommer opp av havet. Det vil svelge dere for en tid men dere vil bli spydd ut igjen. Så vil dere forkynne hans budskap.»
«Er det ingen annen vei?» spurte jeg.
«Jo, det er en annen vei,» svarte Jonas, «selv om det har kommet og kommer. Noen er allerede i buken på dyret. Noen er i ferd med å kastes overbord og noen sover fortsatt, men de fleste har vært ombord i skipet som går den gale veien og søker å forhandle med verden. Men du kan dømme deg selv, så vil han ikke dømme deg. Hvis du vil vekke deg selv opp og omvende deg og gå den veien han sender deg, vil du ikke bli oppslukt av dyret.»
«Er det dyret du referer til i Åpenbaringen 13. Kapittel?» spurte jeg.
«Det er det samme, Som du leser i det kapittelet, kommer dette dyret til å føre krig mot de hellige for å overvinne dem. Dette vil skje med alle dem som ikke omvender seg. Men du skal vite at de som ble overvunnet av det første udyret, vil bli spydd ut av det før det neste kommer, det som vil komme ut og opp av jorden. Men det vil bli lettere for deg om du omvender deg og ber om tilgivelse. Det er bedre enn å bli slukt av Dyret.
Liksom Lots historie er en advarsel for disse som gir seg over til perversitet, er min historie en advarsel for Herrens profet, menigheten. Menigheten løper fra Herrens nærvær. Den flykter inn i aktiviteter istedenfor til Herrens nærhet. Kanskje kaller dere aktivitet for tjeneste, men egentlig er det en flukt fra Herrens nærvær. Som jeg har sagt, flykter menigheten til Tarsis for å drive handel og søke havets skatter, mens de største skattene, himmelen skatter, er det få som søker.
Synden, å ville blande seg med verden, har innfiltrert menigheten, likesom jeg var bundet i dyrets buk med sjøgress og tang surret rundt mitt hode. Sjøgresset, som er omsorg for denne verdens ting, har viklet seg rundt tankene til menigheten. Det tok meg tre dager før jeg omvendte meg, fordi jeg var så fastlåst. For de kristne tar det mye lenger tid. Deres tanker er så innviklet i denne verden, og de har falt så dypt, at mange ikke har håp om å komme fri. Dere må vende dere til Herren istedenfor fra Herren.
Han kan oppklare enhver forvirring. Han kan bringe dere opp fra det største dyp. Løp ikke lenger fra ham! Løp til ham!»
Så tilføyde Lot: «Husk den barmhjertighet som Herren hadde med Ninive. Han viste barmhjertighet fordi Jonas forkynte. Han bodde ikke iblant dem for å være et vitne: Han forkynte Herrens ord. Kraften er i ordet. Det er ikke noe mørke som er så mørkt at Herrens ord ikke kan trenge i gjennom. Mange vil omvende seg og bli frelst hvis du vil gå til disse som Herren sender deg til og advare dem.»
Jonas fortsatte: «Når du kommer tilkort i Herrens nåde, og synd holder deg fast, er det hardt for deg å komme til ham. Du nå lære alltid å komme til ham til slike tider, ikke løp fra ham.
Når du går gjennom den døren, vil du komme inn i en tid da Herrens kraft og herlighet slippes løs på jorden som den ikke har gjort siden tidens begynnelse. Hele himmelen venter på det som du nå er i ferd med å få se. Det vil også bli tiden for det største mørke. Du kan ikke holde ut hverken hans herlighet eller mørket uten ved hans nåde. Du kommer ikke å vandre på hans veier om du ikke søker ham daglig. Du må ikke bare søke hans nærvær, men du må forbli i hans nærvær ustoppelig.
Disse som har forsøkt å følge ham ved bare å søke ham en gang i uken under menighetens gudstjeneste, mens de ellers i uken søker denne verden, vil snart falle ifra. De som påkaller hans navn og tror at han er deres tjener, vil også snart falle fra. Han er herre over alle ting, og alle vil snart forstå dette. Først må hans eget folk forstå dette, for, dommen begynner først med hans eget hus.
Det er dristighet å bare kalle på Herren når du ønsker noe. Du skal kalle på ham og spørre hva Han ønsker, ikke hva du ønsker. Mange av disse som har noe tro, har også stor dristighet; linjen mellom de to kan være tynn. Når Guds dom kommer til hans eget hus, vil hans folk lære forskjellen mellom tro og det å ta noe for gitt. Disse som forsøker å gjøre hans gjerninger uten ham, vil falle fra. Mange har tro på Herren, men kjenner Ham bare på avstand. De gjør store gjerninger i hans navn, men Han kjenner dem ikkje ( Matt. 7,22-23). Disse som har kjent ham på avstand, vil snart gråte over deres dumhet.
Gud eksisterer ikke på grunn av hans hus. Hans hus eksisterer på grunn av HAM. I sin tålmodighet, har han ventet på utsiden
av sitt eget hus, bankende, kallende, men få har åpnet for Ham. Disse som hører Herrens stemme og åpner opp for ham, vil sitte tilbords med ham. De vil også sitte sammen med Ham på hans trone, og de vil se verden som Han ser den. Selvsikkerhet kan ikke sitte tilbords med Ham eller på Hans trone.
Dristighet, er det hovmod som forårsaket det første fall. Alt mørke og ondskap som jorden høster, har kommet fra det.
Når Satan så Guds herlighet, vendte han sin vei mot dristighet. Satan bodde i hans nærhet og vendte seg allikevel fra Ham. Dette er den største fare for disse som ser hans herlighet og kjenner hans nærvær. Bli ikke dristig på grunn av hva du har sett. Bli aldri stolt fordi du har visjoner. Det vil alltid lede deg til fall.»
NÅDEFULLE DOMMER
Som Jonas talte, ble hvert ord som et hammerslag. Jeg var forskrekket over min synd. Ikke bare skammet jeg meg over hva jeg hadde tenkt om ham, men jeg var mer skamfull over at jeg hadde sett ned på Jonas, for de samme ting som jeg selv også hadde gjort. Jeg forsøkte desperat å bli stående, men knærne kunne ikke holde meg oppe lenger, og jeg falt på mitt ansikt. Hans ord var som å bli flådd med en svepe, men samtidig var smerten velkommen. Jeg visste jeg trengte til å høre dem, og jeg ønsket ikke at Jonas skulle stanse å undervise meg før all min ondskaps veier var åpenbart.
Ordenes åpenbaringskraft var stor, men det var meget mer enn det. Det var en kraft over det som gjorde at hvilken som helst unndskyldning synes motbydelig. Ordene passerte enhver barrikade og gikk rett inn i mitt hjerte. Mens jeg lå der på bakken, kjentes det ut som jeg ble operert.
Lot tilføyde: «Mange troende har gjort det å falle under Herrens nærvær til tøv og meningsløshet, men menigheten er i ferd med å falle under den samme kraft som fikk deg til å falle – overbevisning. Hvis du faller når du ikke klarer å stå, vil det resultere i at du står for sannhet»
Fremdeles ønsket jeg ikke å bevege meg. Jeg ønsket ikke å gjøre noe før jeg hadde fått skikkelig tak på det Jonas hadde sagt. Jeg ville ikke at dommen skulle bli borte før den hadde gjort sitt verk. De syntes å forstå ettersom det ble stille for en tid, og så fortsatte Lot.
«Jonas hadde den største salvelse over sin forkynnelse som er gitt noe menneske. Uten mirakler eller tegn når han forkynte, omvendte en av de mest syndige byer seg, som noen gang har eksistert. Hvis Jonas hadde forkynt i Sodoma, ville den byen ha forblitt inntil i dag. Den kraften som var i Jonas forkynnelse er et tegn. Når han våknet og var spydd ut av dyret, hadde han denne kraften. Dette er den kraften i forkynnelsen som vil bli gitt til menigheten i de siste dager. Dette er den kraft av overbevisning som Herren venter på å få gitt menigheten. Når den er spydd ut av dyret som har oppslukt den, vil selv de mest onde høre på dens ord. Dette er Jonas’ tegn som vil bli gitt til menigheten. Ordene til dem som har oppstått fra dypet, vil ha kraft.»
Jeg var fremdeles svimeslått. Likevel var jeg bestemt på å løpe til Herren og ikke ifra ham, så jeg vendte meg og så direkte på Visdom.
«Herre, også jeg kan falle i det som skal komme. Jeg er skyldig i alle disse ting. Jeg har sett så mye av din herlighet, og fortsatt faller jeg i disse fellene og splittelsene som holder meg fra å trekke meg nær til deg. Vær så vennlig å hjelp meg i dette. Jeg trenger desperat din visdom, men også din barmhjertighet. Vær vennlig å send meg nåde, og hjelp oss før du sender dommene som vi fortjener. Jeg ber om nåden fra korset.»
Visdommen svarte:
«Du vil bli gitt nåde fordi du har bedt om det. Jeg vil gi deg mer tid. Min nåde til deg er tid. Bruk denne tiden med visdom, for snart vil det ikke være mer tid. Tiden er nær når jeg ikke kan vente lenger. Hver dag som jeg utsetter min dom er nåde. Se til at du bruker den viselig.
Jeg vil alltid heller vise nåde enn dom, men enden er nær. Mørket tiltar, og tiden for store vanskeligheter vil snart komme over dere. Hvis du ikke bruker tiden som jeg gir deg, vil de kommende vanskeligheter innhente deg. Hvis du bruker tiden som jeg gir deg viselig, vil du overvinne og seire. Det er et karaktertrekk hos overvinnerne i hver eneste tidsalder – de kastet ikke bort tiden!
I min nåde gir jeg deg denne advarsel. Advar mitt folk som er i min nåde, at jeg ikke lenger vil la dem fortsette å ta min nåde som gitt. I min nåde vil min disiplin være over dem. Advar dem så de ikke gjør sine hjerter harde, men at de omvender seg og vender seg ti! meg.
Det er også sant at du kan falle fra. Din kjærlighet vil bli kald, og du vil fornekte meg, hvis du ikke fornekter deg selv og tar opp ditt kors hver dag. De som søker å redde sitt eget liv, vil miste det, men de som mister sitt liv for min skyld, vil finne sant liv. Hva jeg vil gi til mitt folk vil være et liv i overflod, og mere enn de har bedt om, selv i deres dristighet.
Når jeg har sluttet å dømme mitt eget hus, vil jeg sende min dom over den hele jord. I min rettferdige dom vil jeg vise forskjell mellom mitt folk og de som ikke kjenner meg. Nå ligger verden i den ondes makt. Nå belønner han de urettferdige og står imot de rettferdige.
Når dommens dag kommer, vil hele verden forstå at jeg belønner den rettferdige og står imot de stolte.
Rettferdighet og rett er grunnvollen for min trone. Det er på grunn av min rettferdighet at jeg må dømme dem som kjenner sannheten, mye hårdere, fordi de ikke vil leve etter den. Jeg har tatt deg hit for at du skal se mine rettferdige dommer. Du har fått større forståelse her, men det betyr igjen at en enda sterkere og hardere dom kommer over deg, hvis du ikke vandrer i det du har sett. Til den som er gitt meget, vil meget bli krevd.
Her er du blitt kjent med nåden som går forut for dommen. Hvis du fortsetter å la synd innvikle deg, vil du kjenne strengheten i mine dommer. Mange av mitt folk elsker fremdeles synden. Disse som elsker synden og sin egen komfort og fremgang mer enn meg, vil snart kjenne min strenghet. Disse vil ikke bli stående i tiden som kommer.
Jeg vil vise strenghet mot de stolte og barmhjertighet til de ydmyke. Den største forvirring for mitt folk er ikke vanskeligheter, men fremgangen. Hvis mitt folk vil søke meg i tider med fremgang, kunne jeg betro dem mer av min sanne rikdom fra mitt kongerike.
Jeg bestemmer for deg å ha en overflod for hver god gjerning. Jeg vil at din gavmildhet skal flyte over. Mitt folk vil vokse i jordisk rikdom i tiden som ligger foran, selv i vanskelige tider, men rikdommen vil være fra meg og ikke fra den nåværende onde tidsalders fyrste. Hvis jeg ikke kan stole på deg i de verdslige rikdommer, hvordan kan jeg da betro de himmelske krefter i tiden som kommer?
Du må lære å søke meg i tider med fremgang, såvel som i fattigdom. Alt som jeg lar deg forvalte, er fremdeles mitt. Jeg vil bare stole mer på disse som er lydige.
Du skal vite at mørkets fyrste også gir fremgang. Han fortsetter å gi det samme tilbud til mitt folk som han ga til meg. Han vil gi denne verdens riker til de som vil bøye kne for ham og tjene ham ved å leve etter hans veier. Det er fremgang for verden og det er fremgang for mitt rike. Den kommende dommen vil hjelpe mitt folk til å kjenne forskjellen.
Rikdommen som ble vunnet ved å tjene mørkets fyrste i denne onde tidsalder, og ved å bruke hans fremgangsmåter, vil bli en kvernsten som henger rundt deres hals når flodbølgen kommer. Alle vil snart bli dømt av sannheten. Disse som gjør fremgang gjennom meg gjør ingen kompromiss med sannheten for å få fremgang.
«Mine dommer begynner med mitt hus for å lære dere disiplin, og for at dere skal lære å vandre i lydighet. Syndens lønn er døden, og lønnen for rettferdighet er fred, glede, herlighet og ære. Alle skal motta deres verdige lønn. Dette er dommen, og det er rett at den begynner med mitt eget hus.»
Så talte Lot og Jonas samtidig: «Og se nå Guds godhet og strenghet. Hvis du vil kjenne ham mere, vil du komme til å kjenne dem begge.
Domfellingen kom over meg som en caskade, men det var en caskade av levende vann. Den var rensende og forfriskende, og det var vanskelig.
Jeg visste også at hans korrigering ville bevare meg gjennom det jeg kom til å oppleve etter å ha gått gjennom døren. Jeg ønsket desperat all den korrigering som jeg kunne få før jeg gikk gjennom døren. Jeg visste at jeg ville trenge hans rettledning, og det var riktig.”
Profetiske Artikler 