Kapittel 11 – FYSISK HELBREDELSE OG BEFRIELSE

Selv om denne boken ikke legger vekt på fysisk helbredelse, så er sannhetene i den like aktuell når det gjelder befrielse for kroppen som de er for befrielse for sjelen. I Guds Ord er det nær sammenheng mellom de to.

Når Jesus og etterfølgerne hans hjalp med personlige behov, gikk befrielse og helbredelse hånd i hånd:

«Men da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder. Og hele byen var samlet utenfor døren. Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder.. ” Markus 1,32-34

«Han kalte sammen de tolv og gav dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.» Lukas, 9,1

«Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender, så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde ånder for ut av dem.” Ap. gj. 19,11-12

Enkelte steder slås det direkte fast at onde ånder var kilden til fysiske sykdommer:

«Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se.” – Matteus 12,22

«Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånd og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!” Markus 9,25

”Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.” Lukas 13,11

Bibelen refererer mange ganger til befrielse som det å være «helbredet» for onde ånder. Tydeligvis var mange av de mennesker som ble «helbredet» for onde ånder virkelig fysisk syke.

«Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.” Ap.gj. 5,16

”Og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer.. ” – Lukas 8,2

«Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder…» – Lukas 7,21

”Og se, en kana’aneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd… Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.” Matteus 15,22,28

Demonbesatte, eller som vi ville kalle dem i dag, de «mentalt syke» ble helbredet ved befrielse:

«Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.” – Matteus 4,24

Den demonbesatte som hadde en legion ånder (Markus 5) ble ved sine «fulle fem» eller «helbredet» etter at Jesus kastet ut åndene.

Når svakhetsånder er kilden bak en sykdom, må åndene kastes ut av det berørte området før det kan bli noen permanent helbredelse – enten drives ut ved direkte befaling, eller ved helbredelsens nådegaver, eller ved et mirakel. Kilden til mange fysiske tilstander kan spores tilbake til frykt, sinne, skyld, osv. og bare når disse ånder kastes ut, vil en kunne erfare helbredelse.

Ofte trengs det både befrielse og helbredelse – først befrielse, så helbredelse. Da Jesus helbredet kvinnen som i atten år hadde hatt en sykdom forårsaket av en ond ånd, kastet han først ut ånden («Kvinne, du er befridd fra din sykdom»), og så la han hendene på henne og hun ble helbredet (Lukas 13,11-13). I hennes tilfelle var ryggraden sammensmeltet, slik at selv etter at ånden var kastet ut, så var det nødvendig med en helbredelse eller ny-skapning. Derfor befridde Jesus først, deretter helbredet han henne.

Også i tilfellet der Jesus helbreder gutten som blir brakt til ham fordi disiplene ikke klarte å kaste ut ånden, blir vi fortalt at Jesus først irettesatte den urene ånd, deretter helbredet han gutten (Lukas 9,42).

Jeg har sett mange troende be om helbredelse der de først skulle ha kastet ut åndsmakter av svakhet. Vi ville få se mange flere fysiske helbredelser dersom vi oftere først hadde satt fienden på plass.

Selvsagt, dersom folk ødelegger kroppen sin ved overbelastning, overspising, mangel på regelmessig søvn eller mosjon, eller ved stadig å spise skadelig mat, er nøkkelen til helbredelsen deres å stelle skikkelig med kroppen sin – ikke å skylde på djevelen. La oss bruke fornuften.

Jeg kjenner en pastor som ble brukt da konen hans ble helbredet for dødelig kreft. De hadde bedt Herren om helbredelse, og trodd at de hadde fått dette i tro (Markus 11,24). I to år, mens tilstanden hennes stadig ble verre og det var dager med store lidelser, fastholdt de begge bekjennelsen av helse og priste Herren for at hun var helbredet ”ved hans sår”. Så, i en Gudstjeneste en søndag, oppdaget mannen hennes at bak kreften var det sykdomsånder som hindret helbredelsen i å manifestere seg.

Sammen med en kollega, talte han strengt til kreft-åndene og kastet dem ut. Fra dette øyeblikket begynte helbredelsen å fungere. Til stor forvirring for spesialistene, viste senere tester intet spor av at hun noen gang hadde hatt kreft.

En mann som tydelig led av astma kom til oss sammen med sin kone for å få forbønn. Han hadde fått forbønn for helbredelse noen uker tidligere, men hadde ikke opplevet noen lettelse. Vi tok øyeblikkelig autoritet over sykdomsåndene i brystet hans og begynte å kaste dem ut. I løpet av noen minutter pustet han så mye lettere at jeg er sikker på at han ville ha godtatt å stanse der; men jeg fortsatte å be i enda tretti eller førti minutter inntil jeg følte at vi hadde fjernet hele festningsverket. De var begge glade og priste Gud for at han hadde blitt helbredet. Så talte vi helbredelsens ord til alle områder som var ødelagt. Jeg møtte nettopp denne mannen igjen (nesten to år etterpå) og han hadde ikke hatt en antydning til astma siden. Han ble helbredet og er helbredet.