Kapittel 18 – BEFRIELSE AV BARN

”Dere barn! Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. Hedre din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til -for at det må gå deg godt og du må leve lenge i landet. Og dere fedre! Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.” Ef. 6,1-4

Det å være foreldre bringer mye glede, men også mye ansvar. Ved å forstå hvordan demoner arbeider, kan foreldre beskytte barna sine mot angrepene deres og mot bundethet. Hvis ånder får fotfeste, så er det foreldrenes ansvar, særlig når det gjelder mindre barn, å gå inn og ta tilbake den grunn de har tatt.

Mann og hustru skal sørge for en atmosfære av kjærlighet og trygghet for familien og holde hjemmet fritt for negative spenninger. Selv om Shirley var en av elleve barn, hørte hun aldri en eneste gang foreldrene krangle eller kritisere andre. Hun har siden fått vite at de gjorde opp sine uoverensstemmelser seg imellom, slik at barna levde i fredelige og konfliktfrie omgivelser.

Fedre må innse at et barns bilde av sin himmelske Far blir dannet av deres egen fars rolle i hjemmet. Dersom et barn bare kjenner en far som er sint, voldsom, ondsinnet, og likegyldig, kan det bli vanskelig å forestille seg en himmelsk Far som er kjærlig og vennlig. Dersom barn vokser opp med år av forakt for en jordisk far, kan de vanskelig forholde seg til en himmelsk Far.

Det sies at det er lettere å forebygge enn å kurere. Barn skal trenes i Herrens veier og oppmuntres til å utvikle et personlig, levende forhold til ham. Når de lærer å vandre i lydighet mot Guds ord og oppmuntres til hele tiden å velge rettferdighetens vei, blir de automatisk beskyttet fra mye av fiendens ondskap. Fast og kjærlig disiplin må også gis når det er nødvendig.

Hvor viktig er det ikke at foreldre velger sine ord med omhu. Vi ba for en gift mann som var bundet av ånder av mislykkethet og forkastelse. I årevis hadde faren hans fortalt ham at han ikke var noe verd og aldri ville bli til noe. Onde ånder trives i en slik atmosfære, og bygger opp sine festningsverk i små liv gjennom ”ord”. Tal ord som bygger opp, ikke ord som river ned.

Foreldre må også være følsomme overfor barnas behov. Johnny kommer kanskje hjem fra skolen og føler seg forkastet og utilstrekkelig fordi de andre barna har mobbet ham. Trøst ham, oppmuntre ham til å innta den rette holdning til dem som har såret ham, og be med ham og begjær frihet fra enhver konsekvens av det som har skjedd.

Barn forstår lett realitetene i åndelige konflikter og skulle læres opp til å gjøre sin del for å holde seg nær til Jesus. Men det er viktig at vi er varsomme når vi lærer barna sannheten, slik at de ikke lærer å frykte fienden. De må få helt klart for seg at det er Jesus som er Herre og at Satan er overvunnet. La hele tiden deres oppmerksomhet rettes mot Herren Jesu Kristi kjærlighet, herlighet, og kraft. La dem vokse opp med Kristus-bevissthet.

Enkelte ganger er det best å be for barna når de er våkne, andre ganger er det best når de sover.

Dersom du ber for et barn mens han er våken, må det gjøres med barnets samarbeid. Velg den rette tid: en tid der barnet ikke er alt for aktivt. Et lite barn kan du sette på fanget ditt.

Det kan komme forskjellige reaksjoner når du ber: barnet kan sitte rolig og ikke føle at det skjer noe; han kan bli trett og sovne (slutt ikke å be dersom han gjør det); han kan bli rastløs og lite samarbeidsvillig og kanskje å løpe sin vei.

For noen få dager siden ba vi for et barn som begynte å gråte og gråte. Min naturlige reaksjon var å stoppe og la moren trøste. Vi var imidlertid klar over at årsaken til denne oppførselen var ånder som manifesterte seg og for søkte å få oss vekk fra å be. Vi fortsatte derfor å be inntil vi følte oss ledet til å stoppe. Barnet roet seg ned til en god natts søvn og var klart forandret neste dag.

Det er ikke alltid nødvendig å bruke ordene ’’onde ånder”. Dersom du går imot en forkastelsesånd, så si ganske enkelt: ”Vi går imot denne forkastelsen i Jesu navn. Forkastelse, vi binder deg og bryter ditt grep i Jesu navn.”

Dersom et barn er altfor rastløs når det er våkent eller ikke vil samarbeide, eller har vanskeligheter med opprør, er det best å be mens det sover. Husk imidlertid på at alt du sier i barnets nærvær vil gå inn i sinnet. Det er ikke særlig lurt å gå inn på barneværelset og diskutere barnets person før du begynner å be.

Legg hendene på barnet og tal rolig mot fienden. Vær positiv i ordene dine. Til å begynne med kan du navngi det området eller de områder som du vil forløse, men så kan du generalisere. Dersom problemet er opprør, kan du si: ’’Opprørske ånder, vi befaler dere i Jesu navn å forsvinne med barnets pust. Vi forløser ham/henne til lydighet. Vi setter sinnet og viljen fri fra denne innflytelse. Ethvert bånd er brutt. Her gis intet rom for angrepene deres. Dere er avslørt og navngitt og vi bryter grepet nå…”

Det er også fint å sitere bibelvers. Dette er positiv sannhet som går inn i sinnet selv om barnet sover.

Når du først blir oppmerksom på behovet for å sette barna dine fri, kan du finne det best å be for dem regelmessig hver dag eller hver uke i en viss periode. Bønnestunden kan være kort eller lang. Lær å bli ledet av Den Hellige Ånd når du skal slutte. Når du henvender deg til ham, kan du utvikle en innvendig følsomhet for hvorvidt du skal fortsette eller ikke.

Adopterte barn trenger vanligvis befrielse på slike områder som forkastelse og usikkerhet.

Et herlig kristent par brakte sin niårige adopterte sønn til forbønn. Gutten kjente Herren og ønsket å følge ham, men i noen måneder hadde han vært full av opprør. Ikke bare var foreldrene ulykkelige, men han var det også. Han ønsket ikke å være slik. Noe som var ukjent for ham var at hans virkelige mor hadde vært en opprørsk ung tenåring da hun fødte ham. Opprørske ånder ble overført fra mor til sønn under svangerskapet, og nå forsøkte de å manifestere sitt nærvær. Sammen gikk vi imot disse opprørske åndene og andre områder som Herren viste oss at vi skulle tale imot. Gutten har vært helt forandret siden den gangen.

Etter at opprørske åndsmakter er drevet ut av barna, blir de frie og villige til å lyde. Selvsagt trenger de også å få lære å se hvor viktig det er å være lydig, og de må ønske i sitt hjerte å vandre i lydighet. Vi har sett mange begeistrede foreldre på grunn av nye holdninger hos barn som er blitt satt fri.

Når vi betjener våre barn i avhengighet av Herren Jesus, vil vi oppdage hvor konkret, levende og omsorgsfull Kristus er. Vår tro på ham blir så virkelig og han blir så dyrebar for oss.